Flere benytter seg av kontantstøtte

Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix

Og ordningen brukes hyppigst av innvandrere og folk med lav utdanning, viser analyse fra Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå (SSB) skriver at andelen som benytter seg av kontantstøtteordningen, har økt fra 22 prosent i 2012 til 26 prosent i 2017.

– Denne veksten sammenfaller med at det utbetalte månedlige beløpet er blitt kraftig oppjustert både i 2012, 2014 og 2017. Dette har bedret den relative lønnsomheten ved å utnytte kontantstøtten sammenlignet med andre ordninger, skriver SSB.

les også
Sofia (23) visste ikke at hun var gravid - fødte sønnen Theo

Innvandrerforeldre benytter seg i større grad av ordningen enn andre foreldre: 43 mot 17 prosent i 2017. I tiden etter 2012, da kontantstøtten for toåringer ble avviklet, har andelen med bakgrunn fra Afrika og Asia som mottar kontantstøtte, falt. I samme periode har andelen innvandrere fra Europa som mottar støtte, økt.

Det er innvandrere med bakgrunn fra Pakistan, Marokko, Kosovo, Irak og Tyrkia som i størst grad benyttet seg kontantstøtte i 2017. For disse gruppene ligger andelen på mellom 60 og 70 prosent.

Utdanningsforskjell

For øvrig er det en tydelig forskjell mellom dem med høy og lav utdanning.

– I 2017 mottok 34 prosent av alle barn hvor mor har ungdomsskole som høyeste utdanningsnivå, kontantstøtte. Andelen som mottar kontantstøtte hvor mor har fullført videregående, er 25 prosent, mens det kun er 15 prosent som mottar kontantstøtte der mor har utdanning på høgskole- eller universitetsnivå, skriver SSB i sin analyse.

Ikke overrasket

Stortingsrepresentant Silje Hjemdal (Frp), som sitter i familie- og kulturkomiteen, er ikke overrasket over at innvandrerforeldre benytter seg av ordningen i større grad. Hun argumenterer for at den bør gjennomgås for å se om den kan treffe slik at den ikke er et hinder for integrering.

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Du må eller for å se dette tilbudet.

– Vi kan ikke lukke øynene for at det er svært uheldig hvis barn med innvandrerbakgrunn holdes hjemme uten å lære seg norsk språk og kultur. Da vil barnet får et svakere utgangspunkt enn andre barn ved skolestart, sier Hjemdal.

Hun viser til at regjeringen innførte botidskrav for å sikre at innvandrere kommer ut i jobb og dermed lykkes bedre med integreringen.

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

For å fortsette må du først eller .