For barn som ammes er det opptil 25 prosent mindre risiko for overvekt senere i livet, ifølge ny WHO-studie. – Delingen av foreldrepermisjonen er en ulykke for Norge, sier ammeekspert.
Hele 30.000 barn fra 22 ulike land deltok i studien, som ble ledet av forskere fra Verdens helseorganisasjon, WHO.
Studien viser at amming har stor betydning for barnets vekt senere i livet, og beskytter barnet mot overvekt. Forskerne fant at barn som ble ammet, kunne redusere risikoen for overvekt senere i livet med 25 prosent.
Helst skal mødre amme barnet sitt mer enn seks måneder. Ammer du spedbarnet, men mindre enn seks måneder, er det tolv prosent større risiko for at barnet blir overvektig, ifølge studien.
Les også: «Pilotfrue» hylles for kryssamming: – Det er et tabubelagt tema
– Norske kvinner slutter før de ønsker
– Norske kvinner ammer lenger enn kvinner i de fleste andre vestlige land, men mange slutter likevel å amme før de selv ønsker. Helsemyndighetene anbefaler at barn får morsmelk til de er minst ett år, men mindre enn halvparten ammes til ett års alder, sier Anne Bærug, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for amming.
– Den inneholder dessuten en rekke immunologiske faktorer som styrker og utvikler barnets immunforsvar. Disse immunstoffene finnes ikke i morsmelkerstatning, sier Bærug.
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene
Du må logge inn eller opprette bruker for å se dette tilbudet.
Du må logge inn eller opprette bruker for å se dette tilbudet.
Hun peker på at det er derfor morsmelk gjerne blir kalt «den første vaksine».
– Det er godt dokumentert at amming gir beskyttelse mot infeksjoner. Amming er også forbundet med litt bedre kognitiv utvikling og altså trolig redusert risiko for overvekt. Det er viktig å være klar over at dette er funn på befolkningsnivå, en rekke andre faktorer har også betydning. For mor beskytter amming blant annet mot kreft i bryst og trolig i eggstokker.
Les også: Test av ammeputer
– En ulykke for ammingen i Norge
Pensjonert fødselslege og mangeårig profilert ammeekspert Gro Nylander mener delingen av foreldrepermisjonen har medvirket til at mange norske mødre slutter å amme før de selv ønsker det, og altså før helsemyndighetenes anbefalinger.
– Denne delingen er en ulykke for ammingen i Norge. Mange kvinner slutter å amme når de må ut i jobb igjen for tidlig. Mor må ha rett til minst åtte måneder sammen med brystbarnet, deretter går det greit å kombinere amming og full jobb, sier Nylander.
Hun får støtte av Bærug.
– Mødre må ha mulighet til minst åtte måneders permisjon. Slik det er nå, må mange kvinner tilbake i arbeid når barnet er syv måneder gammelt. Et barn på syv måneder har best av en betydelig mengde morsmelk, og produksjonen hos mor holdes oppe ved at barnet ammes mange ganger i døgnet, ellers vil melkeproduksjonen raskt synke. Det sier seg selv at atskillelse mellom mor og barn ikke legger til rette for dette.
Les også: – Du er ikke en dårlig mamma om du ikke ammer
Verre i Europa
Selv om Bærug og Nylander gjerne hadde sett at norske kvinner ammet lenger, kommer Norge godt ut sammenlignet med de fleste andre land. Situasjonen er ganske annerledes i resten av Europa.
I Storbritannia blir for eksempel 81 prosent av de nyfødte ammet, men kun én prosent fullammes de første seks månedene. I Irland har 46 prosent av mødrene aldri ammet, og i Frankrike er den tilsvarende andelen 34 prosent.
Ifølge WHO-undersøkelsen skal de relativt dårlige ammetallene i en del europeiske land blant annet ha å gjøre med kortere barselpermisjon og mangel på hjelp til ammingen.
João Breda, en av legene bak studien, mener mange europeiske kvinner blir forledet til å velge morsmelkerstatning.
– Vi må bli kvitt villedende reklame for disse produktene, den fører til at mange mødre feilaktig tror at erstatningen er like bra som deres egen melk, sier Breda til The Guardian.
Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no
Følg også Familieklubben på Facebook
Vil du lese mer? Bli medlem i dag! Helt gratis.
