Snakk med barnet ditt om følelser

FØLELSER: Snakk med barna om vanskelig og gode følelser. Foto:Shutterstock / NTB Scanpix

– Ved å snakke om følelser med barna utvikler de en bedre evne til å oppdage, tolke og forstå egne og andres tanker og følelser, sier psykologspesialist.

Måten barn lærer å forholde seg til følelseslivet på, særlig i løpet av de første leveårene, danner grunnlaget for hvordan de også som voksne forholder seg til følelser, sier Kjersti Hildonen, psykologspesialist ved Forebyggende psykisk helsetjeneste i Lørenskog kommune.


 

FØLELSER: Snakk med barna om følelser, sier Kjersti Hildonen, psykologspesialist og avdelingsleder for forebyggende psykisk helsetjeneste i Lørenskog kommune. Foto: privat

– Denne kunnskapen blir ofte, ubevisst, en del av den vi er. Ved at foreldrene tåler barns uttrykk og følelser, både gode og vanskelige, så lærer barna på sikt å tåle seg selv, legger hun til. 


Måten vi kan vise barn at vi tåler disse uttrykkene og følelsene på, er både gjennom vår egen atferd, ved at vi for eksempel trøster, bysser eller holder på fanget, men også gjennom det vi sier.
 
– Ved å snakke om følelser med barna så utvikler de en bedre evne til å oppdage, tolke og forstå egne og andres tanker og følelser. Det fungerer som et slags mentalt «kompass», som de vil ha nytte av gjennom hele livet, sier Hildonen.
 
Behold roen, også når det stormer

les også
Leker seg til læring

Familieterapeut Ann Jeanette Heitmann påpeker at man som foreldre kan se på følelsene, både gode og vonde, som en mulighet for nærhet og læring. Hun råder voksne til å forsøke å sette ord på det barnet opplever, som å si: «nå tror jeg du ble litt lei deg», eller: «Ble du litt skuffet nå?»

KOMMUNISER: Familieterapeut Ann Jeanette Heitman råder foreldre til å forsøke å hjelpe barna å sette ord på følelsene sine. Foto: Privat.

 
– Det er så fort at foreldre føler de kjenner barnet sitt så godt at de vet hva barnet føler, og dermed forteller barnet hva det burde føle i ulike situasjoner, men det får barn til å tvile på egne følelser, forteller Heitmann.
 
Hun oppfordrer foreldre til heller å forsøke å være nysgjerrige på hva barnet føler. Da setter man barnet i stand til å gjenkjenne og sette ord på egne følelser.
 
– Sammen med barnet, avhengig av alder og modning, kan man da finne strategier for å løse utfordringene, sier familieterapeuten.

Lær barna å kjenne på følelsene
 
Hun får støtte av psykologspesialisten, som fremhever at det er gjennom de gjentatte samspillserfaringer med nære omsorgspersoner, hvor barnas følelser blir møtt av den voksne, at barn lærer seg å gjenkjenne også vanskelige følelser. De lærer seg hvordan disse følelsene kjennes ut i kroppen, hvordan de vanligvis blir håndtert av den voksne, og etter hvert hva følelsene heter.
 
– Hvis den voksne klarer å forholde seg forholdsvis rolig når «det stormer» hos barnet, så vil barnet i økende grad lære seg at disse følelsene ikke er farlige, selv om de kanskje kjennes slik ut, sier Hildonen.

Kommentar: Alle barn kjenner noen med kreft. Vi må hjelpe dem å snakke om det
 
– Om barnet får en opplevelse av å bli tålt, også når «de er på sitt verste», så blir de vanskelige følelsene lettere å håndtere for barnet både nå og på egen hånd senere i livet. Det ideelle er at forelderen klarer å beholde roen og møter barnet med godhet når det viser «vrangsiden ut», legger hun til.

– Foreldre er rollemodeller for sine barn, og deres måte å håndtere følelser på blir en del av barnas «verktøykasse» i møte med både gode og vonde følelser, sier Heitmann.
 
Som voksen kan man oppleve at barnets følelser og reaksjoner fremkaller minner og følelser som man ikke selv har bearbeidet. Da oppleves det vanskelig å møte barnet på deres følelser. Start derfor med å bli kjent med egne følelser og reaksjonsmønstre, råder familieterapeuten.

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Du må eller for å se dette tilbudet.

Les også: Billig og enkel påskeaktivitet for familien
 
– Livet innebærer både opp- og nedturer, litt som en berg-og-dal-bane. Våg å være med barna på disse ved å anerkjenne de vonde følelsene og si: «Dette er skikkelig vondt, det forstår jeg. Jeg er her, vil støtte deg og du kan snakke med meg. Dette kommer til å gå over, men det gjør vondt nå».
 
– Da lærer barnet at vonde følelser er det greit å både snakke om og kjenne på. Det er en del av livet – og det gir verdifull kompetanse for barna, sier Heitmann.
 
Hildonen mener at mange av oss reagerer på autopilot i oppdragelsen av barna, ved at vi ofte responderer automatisk ut ifra det vi føler er rett i ulike situasjoner. Nøkkelen er, ifølge henne, å være bevisst på det vi ikke ønsker å gjenta, for eksempel fra egen oppvekst, og deretter tenke nøye igjennom hva vi ønsker å gjøre i stedet.
 
– I særlig utfordrende situasjoner kan det hjelpe godt å stoppe opp, puste noen ganger, telle til ti, trekke litt frisk luft eller lignende. Dette kan være nok til at «hodet skrus på igjen» og forståelsen for at barnet trenger hjelp kan komme tilbake, sier psykologspesialisten.
 
– Her kan det hjelpe å ta i bruk rådet vi får når vi skal ut og fly; nemlig at forelderen skal ta på seg sin egen oksygenmaske først, deretter barnets. Barnet har godt av at foreldrene finner roen hos seg selv, før de imøtekommer barnets følelser, legger hun til.
 
TIPS TIL FORELDRE:

  • Barna skal lære å kontrollere sin oppførsel, ikke sine følelser. I stedet for å presse imot eller straffe barnet for å være sint eller gråte, bør vi i stedet møte barna med forståelse.
  • Barns personlighet og temperament spiller inn med tanke på hvor lett de lar seg regulere og roe ned, når de opplever vanskelige følelser, og noen foreldre må jobbe ekstra med hensyn til å hjelpe barnet her.
  • Se bak barnets atferd. Hva slags følelser ligger bak uttrykket? Vis nysgjerrighet og interesse for disse følelsene.
  • Barnet har behov for mye støtte, ømhet, kjærlighet og latter.
  • Grip fatt i rolige øyeblikk og gi barnet møtet som han/hun trenger – vis interesse og omsorg.
  • Møt barnet på en varm, men klar og tydelig måte. Tydelige og trygge grenser gir barnet forutsigbarhet og indre trygghet.
  • Barn som klarer å forklare hva de tenker og føler i en gitt situasjon, får også lettere hjelp til det de trenger. De er også ofte tydeligere med hensyn til hva de føler, og hvordan dette uttrykkes. Det vil gi god avkastning på sikt, for andre kan jo ikke se tankene dine. Klarer du å sette ord på hva du tenker og føler, er det til stor hjelp både for deg selv og de rundt deg.
  • De vanskelige følelsene barnet har og uttrykket det får, medfører ofte stress hos den voksne. Når vi presser imot barnets følelsesuttrykk og barnet opplever at det blir møtt med avvisning eller manglende anerkjennelse av egne følelser, kan barnet lære seg at det de føler er «feil», som igjen kan føre til følelsen av å være alene og misforstått. 

Les også: Fakta om foreldretyper – hvem er du? 

  • Skyld og skamfølelse hjelper ikke barnet til å regulere følelsene bak atferden, men kan heller føre til at barnet vil skamme seg over følelsene sine.
  • Husk at alle barn har sin egen, unike personlighet og trenger å bli tatt på alvor ut fra egne uttrykk, og ikke ut ifra om voksne mener at barnet har god nok grunn til å uttrykke disse følelsene eller tankene.

Kilde: Kjersti Hildonen, psykologspesialist og avdelingsleder for Forebyggende psykisk helsetjeneste i Lørenskog kommune

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale