Hvor lett er det for barn å lære to språk?

Bilde av språkprofessor Merete Anderssen og datteren Emily
Språkprofessor Merete Anderssen og datteren Emily. Foto: Christer Pedersen

Professor: Barn som skal lære to språk må høre og bruke begge språkene. Mye.

Norske barn vokser opp i hjem med mange ulike «språkkonstellasjoner». Verden er blitt mindre, mangfoldigheten større og andelen barn som har ett eller flere språk i hjemmet er relativt høyt.

Hvor lett er det for barn å lære to språk? Hvilke fordeler og ulemper gir det? Bør man ikke lære ett språk skikkelig før man går over til det neste?

Les også: Derfor bør du snakke mye til babyen din

Godt språkpotensial
Språkprofessor Merete Anderssen ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet forteller at barns evne til språklæring er svært god.

– Vi vet at barn er flinke til å lære språk. Når barna har en eller to foreldre med et annet språk enn norsk, er det en viktig forutsetning som gjelder dersom barnet skal lære begge språkene: de må høre og bruke språkene. Det er ikke sånn at det bare er mulig å ha ett språk i hodet. Det vet vi fra store deler av verden, folk er to- og trespråklige. Men det går ikke av seg selv. Foreldre må være bevisst sin rolle i barns språklæring i slike tilfeller, sier Anderssen.

Les også: Slik gir du barna god selvfølelse

Tidligere fremmedspråk på skolen
Det å snakke med barnet er viktig for barnet språklæring uavhengig av om barnet skal lære ett, to eller tre språk. Men det krever ekstra innsats hvis barnet skal lære flere språk.

– Dersom de blir introdusert for språkene tidlig vil de ha gode betingelser for å lære begge språkene godt. Går vi litt opp i alder, fra tre-fem år, vil det ta litt lenger tid i begynnelsen sammenlignet med voksne. Men til syvende og sist vil de ende opp med å kunne språket bedre enn voksne som lærer språket. Nettopp av den grunn introduseres fremmedspråk tidligere på skolen nå enn før, sier Anderssen.

Merete Anderssen. Foto: privat

Uklare tall om minoritetsspråklige
Hvor mange barn som vokser opp med en eller to foreldre som har et annet språk, finnes det ikke klare tall på, men 2015-tall fra SSB viser at 15,3 prosent av barna i barnehage var minoritetsspråklige.

– Tallene gir imidlertid ikke en framstilling av om foreldrene hadde samme minoritetsspråk eller to ulike minoritetsspråk. Barn av foreldre hvor bare en av dem hadde et minoritetsspråk som morsmål er ikke regnet med i denne oversikten. Barn med foreldre som snakker engelsk, svensk, samisk og dansk språk blir heller ikke regnet som minoritetsspråklige i disse tallene, sier Anderssen.

Les også: Flyttet med familien til Australia

Eksponering for språket
Hun understreker at ethvert tospråklig barn er ulikt det andre. Nøkkelen er i alle tilfeller å høre nok av språket. Anderssen forteller at en undersøkelse fra USA viser at det er enorm variasjon i hvor mye foreldrene snakker med sine små barn. Foreldre som snakket minst med barna sine brukte i snitt 620 ord per time. De som snakket mest brukte 2150 ord per time, mens de i midten brukte 1250 ord per time.

– Det viste seg å være klar sammenheng mellom hvor mye språk barna hørte og hvor stort ordforråd de hadde i treårsalderen. Barn i gruppa med minst språk hadde et gjennomsnittlig vokabular på 540 ord, mens de som hørte mest i snitt kunne 1100 ord. De i midte hadde 760 ord på repertoaret. Dette hadde også konsekvenser helt opp i skolealder, både med tanke på språkutvikling, vokabular og leseforståelse

Variasjon i flerspråklighet
– Det er forskjell på om foreldrene har samme språk eller om bare en av dem snakker et minoritetsspråk?

– Ja, en undersøkelse fra Belgia blant flerspråklige familier viste at der de hadde ett minoritetsspråk i hjemmet, og der begge snakket dette språket med ungen, var sannsynligheten størst for at ungen snakket begge språkene. Hele 97 prosent av disse barna ble flerspråklige. I hjemmene hvor den laveste andelen barn snakker to språk er hjem hvor en av foreldrene konsekvent snakker majoritetsspråket, og den andre veksler mellom minoritets- og majoritetsspråket. I disse familiene blir bare 36 prosent flerspråklige. Et annet viktig element er at det språket barnet hører og snakker mindre, vil utvikle seg seinere, sier Anderssen.

Foto: Shutterstock/Scanpix

Fordel i språkfag
En del forskning viser at den som tidlig mestrer to språk vil ha fordeler i andre språkfag.

– En spansk undersøkelse hvor enspråklige spanske og tospråklige katalansk/spanske 16-17-åringer ble testet i engelskkunnskaper, og som samtidig registrerte informasjon om sosioøkonomisk status, alder, motivasjon, holdninger til engelsk og til USA/Storbritannia, og i hvor stor grad ungdommene hadde blitt eksponert for engelsk, viste at den tospråklige gruppen hadde langt bedre resultat enn den enspråklige, sier Andressen.

– Er det ulemper med å ha to- eller flerspråklig bakgrunn?

– Så lenge de hører språkene nok, og får anledning til å bruke dem er det i utgangspunktet ingen ulemper. Det gir tvert imot en sosial fordel, blant annet med at de har mulighet til å kommunisere med familien sin. Språk er grunnlaget for ethvert forhold, sier Anderssen.

Les også: Når hverdagen blir et eventyr

Bedre i ett av språkene
Anderssen understreker at flerspråklighet sjelden er helt balansert. Ofte vil majoritetsspråket, altså det som brukes i landet barnet bor, være det sterkeste. Unntaket er når barna er små, da minoritetsspråket kan være det sterkeste dersom begge foreldrene snakker dette.

– Det vi ser er at barna ofte er flinkere til å snakke om skole og venner på majoritetsspråket, mens de har bedre vokabular på minoritetsspråket når det gjelder temaer som er knyttet til hjemmet.

– Har enspråklige et bedre vokabular enn to- eller flerspråklige?

– De finnes flere studier som viser at flerspråklige har mindre ordforråd enn enspråklige, men de samme studiene viser ofte at dersom man ser på flerspråklige barns samlede ordforråd fra begge eller alle språkene har de gjerne et like stort eller større vokabular enn enspråklige barn. Påstanden stemmer altså bare dersom man sammenlikner ordforrådet til enspråklige og flerspråklige i majoritetsspråket, sier Anderssen.

Ikke dropp minoritetsspråket
Anderssen misliker ideen enkelte har om at barn av minoritetsspråklige må «kutte ut» innlæring av foreldrenes språk for å konsentrere seg om å lære norsk.

– Det å kutte ut minoritetsspråket er det verste som kan skje. Man gjør ikke norsken sterkere ved å ta bort det andre språket, tvert imot, sier Anderssen.

 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale