Barn med språkvansker: – De har et skjult handikap

Språk er nøkkelen til læring og sosialt samvær. Så hva gjør du om barnet ditt sliter med språket, men ikke lider av dysleksi eller kun talevansker? Hvert tiende barn i Norge har språkvansker, her forteller to familier om sine erfaringer.

12 år gamle Sara er ikke med på nasjonale prøver på skolen. Hun synes det er vanskelig å forstå verdien av penger og må fremdeles repetere klokken.

Det er fordi hun har spesifikke språkvansker. Men det synes ikke utenpå. 

Les også: Slik fremmer du barnas språk

les også
Farlig barnestol tilbakekalles

Språkvansker forveksles ofte med dysleksi eller talevansker. Men mens dysleksi dreier seg mer om lesevansker og å trekke bokstaver sammen til ord, har de med språkvansker problemer med å bruke språket muntlig og skriftlig. 

De med spesifikke språkvansker har da utfordringer med å forstå språk, og ikke minst, å bli forstått. Diagnosen kan være spesielt vanskelig å utrede.

Et skjult handikap

Som foreldre har Nina og mannen Sigmund vært opptatt av å informere venner og skolekrets om deres datters utfordringer. 

Utredningen har tatt lang tid, men diagnosen spesifikke språkvansker er satt. 

Hva denne diagnosen faktisk innebærer er vanskelig for mange å forstå.

– Hun har jo et skjult handikap. Det kan være utfordrende fordi de rundt deg ikke umiddelbart ser hva hennes utfordringer er og hva de må ta hensyn til, sier Nina. 

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Du må eller for å se dette tilbudet.

Isolerende

Sara blir beskrevet av foreldrene som en jente med livsgnist og mye omsorg. Hun elsker å synge og spille piano, danse og tegne. Hun har et øye for detaljer og er glad i dyr. 

Les også: Barn som får angst: – Du blir så maktesløs som forelder

Men på grunn av språkvanskene har hun noen ganger utfordringer med å forstå begreper og ord. Hun faller ofte ut av samtaler.

Hun har også redusert korttidsminne og glemmer lett. Det er noe som gjør det vanskelig å ta imot beskjeder i klassen. 

Nina beskriver vansken som et legotårn: Mangler man noen klosser, blir det nesten umulig å nå toppen. Slik er det også når man mangler begreper og dermed ikke forstår sammenhengen. 

Sosialt krevende

KREVENDE: Rita Lie er nestleder i Dysleksi Norge. Hun sier man kan se at barn med spesifikke språkvansker strever sosialt allerede i barnehagen. Foto: Dysleksi Norge.
Rita Lie er nestleder i Dysleksi Norge. Hun sier at de ser at flere barn med spesifikke språkvansker strever sosialt allerede i barnehagen. 

– De kan oppleve at de andre barna snakker fort, bruker vanskelige ord og lange setninger, og de skifter samtaleemne uten forvarsel, forklarer hun.

Hun legger til at barna også kan ha behov for å trekke unna grupper, fordi det sosialt krever mye av dem. 

les også
Forfattere bak omstridt bok: - Du kan drikke så mye alkohol du vil når du ammer

– Noen barn og unge med språkvansker trekker seg bort fordi det blir for anstrengende å prøve å henge med. Noen har beskrevet det som «å løpe etter trikken hele dagen». Andre blir ekskludert av gruppen, sier hun og legger til:

– Nøkkelen til fellesskapet er språk, og det er vårt viktigste redskap for å kommunisere, lære og tenke.

Les også: – Plutselig var det ikke bare angsten jeg kjempet mot, men også mamma

I løpet av de siste årene, der kommunikasjon stadig ble viktigere, har ting forandret seg for Sara. Hun har ofte følt seg sosialt utenfor. 

Det blir rett og slett vanskelig å henge med i samtalene til folk. Da kan hun bli veldig stille. 

Les også: 15 tips til foreldre om barn og depresjon

les også
Ekspert: – Dette er den vanligste feilen foreldre gjør i bilen

Nina sier at de har vært opptatt av at det ikke alltid er lett for de rundt Sara å forstå situasjoner hun synes er vanskelig. Å chatte sammen på Messenger eller småprate i skolegården kan være slike situasjoner. 

– Jeg tror det er viktig med et inkluderende og åpent nærmiljø hvor det også er plass til de med et handikapp, sier Nina.

Men når man ikke tør å snakke eller gjøre seg forstått, kan man lett bli usynlig. 

– Hun hadde det veldig vanskelig en periode. Folk snakket over hodet på henne, sier Nina. 

For lite fokus på foreldrene

Problemene på skolen utviklet seg for Sara. Hun følte seg veldig utenfor, og utviklet flere psykiske og fysiske plager som følge av dette. 

Hun hadde vondt flere steder i kroppen og slet etter hvert med å spise. Hun ble utredet flere steder. Foreldrene var fortvilet. 

– Hun hadde det så vondt, sier Nina. 

– Jeg hadde det også veldig vondt og gruet meg til hver dag en periode. Som forelder er det vondt å se barnet ditt slite, forteller hun. 

Nina jobber selv med språkopplæring og pedagogisk utdannelse. I en periode ble det så mye at hun tok et valg om å permittere seg i to måneder for å ha overskudd til å følge opp Sara. 

les også
Chrissy Teigen i ammebråk

– Det er det beste valget jeg har tatt. Sara kom etter hvert inn hos BUP og startet opp med samtaler. Her fikk hun ro til å fortelle om alt som var vanskelig og sakte, men sikkert forsvant også alle plagene, sier Nina.

Hun fortsetter: 

– Det er viktig å jobbe med selvtillit når man har det vanskelig, og den fikk hun gradvis bygget opp igjen. 

ØVER: Benjamin er åtte år og har spesifikke språkvansker. Foto: Privat.
Åtte år gamle Benjamin Sørheim har også spesifikke språkvansker. Han blir tatt godt vare på av venner, skole, og Statped. Men han er også mye stille, og frykten for å si noe feil eller bli misforstått er til stede, ifølge faren Bjørn. 
 
– Rent sosialt går det bra, selv om han fort kan bli sliten av for mye prat. Benjamin har mange kamerater, men hvis han møter nye mennesker tør han ikke si så mye. Han er redd for å bli dømt, sier han. 

– Han snakker litt "babyspråk". Han sier for eksempel «gådde» istedenfor «gikk» og høres da ut som han er yngre enn det han er, legger Bjørn til. 

Fort slitne

les også
Dette bør du vite om småbarn og hodeputer

Sørheim har fordelen av å være lærer på skolen til Benjamin, og har selv hatt ansvar for sønnens spesialundervisning. Men det kan ofte være slitsomt å sitte med mye skolearbeid. 
 
– Han sliter hvis det er mye tekst som skal leses og bearbeides, eller hvis det er mye prat. Da går det rett over hodet på ham. Han lærte seg å lese i høst. Han har korttidsminne og blir fort sliten, sier han. 
 
Han opplever at de som har språkvansker ofte i skyggen av dem som lider av dysleksi.
 
– Det er så lite kunnskap om hva spesifikke språkvansker er. Folk tror det bare dreier seg om taleevner. Noen har spurt om vi har gått til logoped – men det er jo ikke en talefeil, det sitter i hodet, sier han. 

Benjamins pappa legger vekt på det samme som Nina, mor til Sara. Han omtaler den spesifikke språkvansken som en «skjult vanske». 
 
 – Det hadde vært enklere å få aksept for handikappet hans om vi hadde sagt at han er psykisk utviklingshemmet. Men det er kun språket som er vanskelig for ham – og det synes ikke utenpå, sier Bjørn.   

Rita Lie tror at flere barns språkvansker ikke oppdages eller blir sent oppdaget. Hun sier at det er for lite kunnskap om spesifikke språkvansker blant pedagoger i barnehager og skoler. 
 
– Spesifikke språkvansker kan ikke sees med det blotte øyet og derfor blir det for en del barn og unge ikke oppdaget før litt sent opp i skoleårene at de faktisk strever med språket, sier hun. 

Etterlyser mer kunnskap

ALTERNATIV LÆRING: Saras mamma bruker blant annet naturen til å hjelpe datteren å lære og forstå språk. Foto: Privat.
Nina og mannen hennes har vært åpne om datterens vansker ovenfor skolen og for foreldre til Saras skolekamerater. Mens de har god kontakt med BUP og PPT, følte de at skolen ikke har nok kapasitet til å ivareta Saras utfordringer. 

Noe de har savnet er mer alternativ opplæring. For de med språkvansker kan skolearbeid fort bli for mye teori og pugging. Da har Nina måttet ty til andre metoder.

– Sara og jeg har vært mye ute og bruker ofte tegning som en del av opplæringen. Vi tegner for eksempel opp gangetabellen og bruke kroppen til å hoppe til riktig svar, sier hun.

Manglende ressurser

les også
2 x 2: – En drøm som ble oppfylt

Et av mange hindre for å tilrettelegge Saras undervisning har vært for dårlig kunnskap om språkvansker, mener Nina. Hun tror dette kan skyldes både en mangel i lærerutdanningen og for lite ressurser på skolen. 

– Det er ikke lærerens feil, det er noe med ressurstilgang. Det er vanskelig for en lærer å nå alle. Jeg tenker at det er helt umulig, egentlig, sier hun og fortsetter:

– Jeg mener ikke at alle lærere må kunne masse om dette, men det er viktig at skolene tar inn spesialkompetansen de trenger for å jobbe med elever med utfordringer. 

les også
Barnehagestart: Dette skulle barnehageansatte ønske at foreldre visste

Også Rita er enig i dette. 
 
– Det viktigste er å bringe kunnskap og fokus på spesifikke språkvansker inn blant lærere. Mange barn og unge med spesifikke språkvansker har behov for tilrettelegging i undervisningen og vil klare seg utmerket hvis denne tilretteleggingen kommer på plass, sier hun. 

Må kartlegges 

Walter Frøyen er regiondirektør i Statped Sørøst. Han sier at opplæringsloven ikke pålegger kommunene og skoleeier å ansette spesialpedagoger. Kravet er godkjent pedagogisk utdanning, også for dem som skal ha ansvar for spesialundervisning. 

SKOLEN MÅ KARTLEGGE: Walter Frøyen er regiondirektør i Statped Sørøst. Han sier skolene må kartlegge barnet om de merker at de har problemer med språket. Foto: Statsped.
– Noen barn klarer seg greit språklig et stykke opp i skolealder, helt til de språklige og faglige kravene blir for høye for deres språklige forutsetninger. Da er det viktig at skolen gjennomfører kartlegging når de merker at barnet henger etter med det faglige, sier han. 

Frøyen legger til at Statped også erfarer at det er stor variasjon i kunnskapen om språkvansker. 

For Nina og familien har det vært mye fokus på å bygge opp Saras selvtillit. De har fått mye støtte fra Statsped, BUP og PPT. Det har blitt mye bedre med årene.

– Hun er klar over egne utfordringer, selv om hun kanskje ikke skjønner alt. Det tror jeg er bra for henne å ha med seg. At hun føler at hun ikke trenger å skjule det, sier de avslutningsvis. 

Etter ønske fra familien og av hensyn til Sara har etternavnet hennes blitt utelatt fra artikkelen. 

Fakta om spesifikke språkvansker

  • Språkvansker, dysleksi og talevansker er ikke det samme – selv om de har flere likhetstrekk. 
  • Hvert tiende barn i Norge har språkvansker, 5–7 prosent av disse har spesifikke språkvansker. Det er uklare grenseoverganger mellom språkvansker og spesifikke språkvansker 
  • Spesifikke språkvansker handler om spesifikke vansker med å forstå språk, begreper og å uttrykke seg muntlig
  • Et kjennetegn er at de har svekket korttidshukommelse   
  • De kan ofte være mye stille fordi de ikke klarer å henge med i samtaler   
  • Ifølge Dysleksi Norge kan du se tidlige tegn på spesifikke språkvansker i 2-årsalderen. Det kan være at barnet ikke forstår regler i spill og aktivitet, glemmer ord de hører ofte, viser liten interesse for bøker.
  • Det er mulig å utrede spesifikke språkvansker fra barnet er 4 år
  • Risikoen for å utvikle språkvansker er større hos gutter enn jenter, ifølge FHI. 
  • Det er ofte vanskelig å finne en klar diagnose.

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

For å fortsette må du først eller .