Fra leketøy til leksebrett

SVEIP, TAST, SCROLL: En typisk leksesituasjon for brødrene Westerberg Vikingstad. Eirik og Filip (10) fikk utdelt nettbrett i første klasse, mens storebror Viktor (12) fikk sitt i fjerde. Foto: Erlend Dalhaug Daae / VG 

I fire år har disse brødrene gjort lekser på skjerm og gått på «nettbrettskole». Rektoren ved skolen drømmer om å snart kunne tilby elevene «teknologisk sløyd».

– Har du gjort matteleksene dine? 

Pappa Steinar Vikingstad sjekker mobilen for å se hvordan det går med skolearbeidet til eldstesønnen.

– Ja da, har bare engelsken igjen, svarer Viktor (12), og bedyrer at den leksen ikke må gjøres ferdig før i morgen. 

– Hvordan ligger dere an, da?

Mamma Grete Westerberg ser på yngstesønnene Filip og Eirik (10).
 
– Bare leseleksen igjen, svarer Filip og slår seg ned med resten av familien ved middagsbordet.

HENSIKTSMESSIG BRUK: Foreldrene Grete Westerberg og Steinar Vikingstad er positive til digitalisering av skolen, men advarer mot å bli for opptatt av verktøyene, men heller fokusere på læringsutbyttet. Foto: Erlend Dalhaug Daae / VG 

Forsøksskoler  

Vi befinner oss på Bekkestua i Bærum, en tirsdag ettermiddag mellom fotballtreninger og lekser. 

For fire år siden fikk brødrene Viktor, Filip og Eirik Westerberg Vikingstad utdelt hvert sitt nettbrett til bruk både på skolen og hjemme. Siden har guttene lest lekseplaner på skjerm, manøvrert seg rundt i læringsapper og laget visuelle tankekart.
 
Barna går i henholdsvis syvende klasse på Grav og fjerde klasse på Bekkestua, to av fem pilotskoler som i 2014 ble en del av Bærum kommunes pionérprosjekt «Digital skolehverdag». 

Les også: Dette bør du øve på med barnet før skolestart

Nettbrett fra første dag

Pappa Steinar scroller videre på mobilen. Via appen Showbie, en nettjeneste bærumsskolene bruker som kommunikasjonsplattform mellom lærer og elev, sjekker han lekseplanen til yngstegutta Filip og Eirik, som fikk iPad i første klasse, og lærte seg touch før håndskrift med blyant, på papir. 

– Hvordan var reaksjonen deres da alle tre barna skulle bli en del av nettbrettskolene?

 – Vi hadde ulike reaksjoner. Jeg tenkte: Yes, flott at barna får teknologi på timeplanen allerede i barneskolen, sier Steinar.

– Jeg har vært mer gjennomgående skeptisk, innrømmer Grete. 

– Begge skolene var forsøksskoler som ikke hadde alt på plass da barna fikk utdelt nettbrett. De første årene hadde jeg inntrykk av at målet var mest mulig bruk, og ikke bare hensiktsmessig bruk. Det ble gitt lekser på iPad som bedre kunne vært gitt på papir, blant annet mattelekser hvor de hele tiden zoomet inn og ut for å se stykkene, deretter skrev de med fingeren inn i et lite felt, hvor de så ble distrahert av fargevalg og tykkelse på strek, sier Grete.

Les også: Førsteklassinger har aldri blitt så mye testet som nå

ERFAREN TASTER: Raske barnefingre løser leksene fortløpende. Her sitter Eirik og jobber med matteoppgaver i Multi Smart Øving, et digitalt læringssystem i matematikk hvor programmet tar i bruk det som kalles adaptiv læring. Det vil si at systemet automatisk gir hver enkelt elev utfordringer på deres nivå. Foto: Erlend Dalhaug Daae / VG 

Dårligere rettskrivning

– Rettskrivningen ble dårligere, de hadde stavekontroll, så hvorfor lære seg å skrive riktig? Videre var det mye spennende på YouTube som distraherte leksearbeidet. I tillegg var det daglig behov for å sette grenser for skjermbruk. Men mye har gått seg til via prøving og feiling, sier trebarnsmoren.

– Dette har jo vært en reise for oss foreldre også. Det tar tid å etablere et godt læringsmiljø på en digital plattform, og det Grete nevner har gjort at jeg også har hatt mine tvil underveis. Men jeg tror allikevel at dette er veien å gå, konkluderer Steinar.

Les også: Bør man hjelpe barn med å få venner?

– Jeg opplever nok at skolene fortsatt har et stykke igjen til høy grad av hensiktsmessig bruk og utnyttelse av nettbrettet som læringsverktøy. Skolene sa fra starten av at de daglig stiller seg selv spørsmålet: Fremmer dette læring? Der har jeg tatt dem på ordet, sier Grete. 

Hun har tatt en aktiv rolle i blant annet klassemøter, hvor hun har tatt opp nettbrettutfordringene med skoleledelsen. Foreldrenes innspill har ført til strengere filter, at ugunstige spillapper fjernes, og at lekser, som for eksempel en del matteutregninger, også gis på ark. 

Har du lest denne artikkelen? Psykolog om lekser: Som å kaste en død rotte inn i familen

Morsommere med lekser på «padd»

Hvordan opplever så barna selv at skolehverdagen og leksene har blitt med nettbrett? 

– Jeg er superfornøyd, svarer Viktor. 

– «Gamlemåten» å gjøre lekser på var mer kjedelig. Nå kan vi jobbe på forskjellige måter og har mye mer tilgang på informasjon gjennom nettet. Det er også lettere å levere inn lekser, vi laster dem bare opp til læreren med en gang vi er ferdige.

ALT PÅ ETT BRETT: Leksesituasjonen endret seg kraftig da barna fikk utdelt hvert sitt nettbrett til bruk både på skolen og hjemme. Mange av oppgavene gjøres på skjerm hvor verken bøker eller pennal er nødvendig. Foto: Erlend Dalhaug Daae / VG 
 
– Enig, alt er på ett sted så det er mye lettere å holde oversikten enn med ark og permer. Det er ganske klønete, supplerer Eirik.

– Den tar heller ikke så mye plass og er enklere å skrive på, sier Filip, som i likhet med brødrene foretrekker tasting fremfor å skrive for hånd.

– Det går mye fortere, forklarer han. 

Les også: Slår alarm om barnetrinnet

På spørsmål om rettskrivningsevnene hans lider, svarer den engasjerte tasteren at læreren fjerner stavekontrollen i perioder. 

– Dessuten hender det at den gjør feil, legger Eirik til, og forteller at ingen i klassen stoler blindt på verktøyet. 

TOMMEL OPP: Alle brødrene foretrekker lekser på Ipad, de liker at alt skolearbeidet er på ett sted og leksene kan leveres med en gang de er gjort. Foto: Erlend Dalhaug Daae / VG 

Hacket foreldrekontrollen på ruteren

– Hva bruker dere ikke iPaden til?

– Kunst og håndverk, ler Filip.
 
– Gym, skyter Eirik inn. 

– På Grav skole bruker vi den i alle fag, sier storebroren, som klarte å lure både tidsstyringen og foreldrekontrollen på ruteren hjemme. 

FORTSETTER MED SKJERM: Til høsten begynner Viktor (12) på ungdomsskolen, valget falt på NRG-U i Sandvika, en leksefri heldagsskole i regi av Norges realfagsgymnas. Der har skoleledelsen valgt bærbar PC som arbeidsverktøy. Foto: Erlend Dalhaug Daae / VG 

– Brukerkompetansen er ganske stor, konkluderer far, og bekrefter at en gjennomgående utfordring er konstant grensesetting for å begrense skjermtiden.

– Vi må stadig optimalisere foreldrekontrollen på nettet, og opererer med to tidsstyrte nett med filter, men det er utfordrende når barna har blitt så datakyndige. 

Men hva vil foreldrene trekke frem som fordeler?

– Vi ser at tilgangen på teknologiske hjelpemidler har gjort barna veldig bevisste på det de ser og leser på nettet, sier Grete og trekker frem skolens sterke fokus på nettvett og kildekritikk.

Les også: Vi må skjønne hvorfor barna bruker fritiden på digitale medier

– De trenes daglig på å ha kritisk sans til det de forholder seg til på nettet, både sosialt, og som informasjons- og underholdningskanal. 

Foreldrene drar også frem at hjem-skole-samarbeidet har blitt bedre og mer effektivt med Showbie-appen. 

– Vi har foreldretilgang som betyr at vi kan følge med på leksene, se over oppgavene barna leverer inn, og lese tilbakemeldinger fra lærerne, forklarer Steinar, som mener det har blitt enklere å holde oversikten over skolearbeidet til sønnene.

Les også: Aldersgrenser på spill: Foreldre er naive

– Ser oss ikke tilbake

FORNØYDE FORELDRE: Steinar Vikingstadog Grete Westerberg. Foto: Erlend Dalhaug Daae / VG
– Jeg ser også at barna ofte benytter seg av lydopptak som når de skal lese inn tekster, for eksempel på engelsk, eller forklare hvordan de har løst en oppgave. Og lesing har heldigvis ikke blitt nedprioritert, snarere tvert imot. De leser fortsatt i bøker av papir, humrer Grete. 

 

– Som en av de første nettbrett-familiene i Norge, hvordan evaluerer dere resultatet så langt?

– Jeg tror ikke valg av verktøy er avgjørende, for hvem vet hva som kommer om ti år? Det handler først og fremst om hvordan teknologien blir brukt, og at den hele tiden fremmer læring, svarer Grete.

Pappa Steinar er mindre forbeholden:

– Jeg tenker at om noen år ser vi oss ikke tilbake.

Les også: Spill-uttrykkene foreldre bør kunne

Drømmer om å tilby elevene «teknologisk sløyd»

I fire år har Bekkestua barneskole ledet an som digital skole hvor alle elever og lærere har hvert sitt nettbrett. Rektor Hans Christian Ruud forteller gjerne om erfaringene så langt.

Hans Christian Ruud. Foto: Privat
– Vi har på mange måter brøytet vei for skolene i Bærum, som nå kommer etter. Vi har lært mye underveis, og har gått fra å fikse alt på skolen, til at vi nå har en strømlinjeformet løsning styrt av kommunen. Fra første dag har vi vært opptatte av at nettbrettene skal brukes til læring, og at de er ett av mange læremidler, sier rektoren, som konkluderer slik:

– Vi bruker brettene der de gir bedre læring, og det er faktisk ganske ofte!

– Mange foreldre opplever konstant behov for grensesetting for skjermtid, hva vil du si til dem?

– Vi er tydelige mot foreldre, at skjermtiden vi har her på skolen er en helt annen enn skjermtiden barna har hjemme. I skolehverdagen er bruken mye mer dynamisk enn når barna sitter passivt hjemme og ser på YouTube eller spiller. På skolen er elevene produsenter i motsetning til hjemme, hvor de stort sett er konsumenter.

Les også: Guro gikk mot strømmen og solgte barnas iPad

Skriver like pent

Rektoren trekker frem at nettbrettene også åpner opp for mer bevegelse i klasserommet enn tidligere.

– På skolen sitter elevene lite stille når de bruker nettbrettene, hadde de hatt PC med fast tastatur ville jeg derimot vært mye mer bekymret, sier rektoren, som selv er far til to. 

Han oppfordrer foreldrene til å lage gode og klare avtaler med barna om skjermbruk hjemme. 

– Det er krevende, men min erfaring er at da er det enklere å følge opp for begge parter.

– Hva tenker du om håndskrift og rettskrivning opp mot tasting og stavekontroll?

– Vi har bevisst valgt å nedtone fokuset på bokstavforming det første året, med hell. Erfaringen er at når vi starter opp med håndskrift og bokstavforming for fullt i andreklasse, er elevene mer modne og motorisk klare, og de tar det veldig raskt. Når vi så starter opp med sammenhengende skrift i tredje trinn, skriver elevene våre like pent som elever på andre skoler. Vi ser også at når barna bruker tastaturet, skriver de mye mer allerede fra første klasse enn tidligere. Det er en stor fordel.  
 
– Hvordan ser en vanlig skolehverdag ut på skolen din om ti år?
 
– Det er vanskelig å spå så langt frem i tid, men jeg er sikker på at utviklingen vil rase på videre. Alle elevene vil ha hver sin digitale dings, men hva slags type, er ikke godt å si. Jeg håper og tror at vi driver god, elevaktiv undervisning og jobber enda mer praktisk enn i dag. Jeg håper også at de praktisk-estetiske fagene er både skapende og spennende, og at vi bruker mye teknologi i læringen. Og at vi i den nye skolen får et eget «makerspace»-rom hvor elevene kan få utfolde seg i «teknologisk sløyd».

Les også: Derfor bør du engasjere deg i barns dataspill

Professor: Vil utvikle digitalferdigheter helt fra skolestart

– Digitaliseringen skjer i alle deler av arbeidslivet. Elevene må utvikle digital kompetanse, derfor er arbeidet med digitalisering viktig for elevene. Dette blir barna eksponert for uansett, sier Sten Ludvigsen, professor i pedagogikk ved UiO. 

Han mener at elevene må lære å bruke digitale verktøy på en god måte allerede fra første klasse. Pedagogikkprofessoren snakker varmt om elevtilpasset undervisning og mener digitale læremidler gir læreren større mulighet til tilrettelegging. 

Sten Ludvigsen. Foto: UiO

– Det gir varierte arbeidsformer, og elevene blir mer aktivt deltagende i egen læring. For elever med utfordringer rundt lese- og skriveproblematikk, for eksempel, vil de kunne øke sin mestring siden de produsere og får tilbakemeldinger på mer tekst. 

Professoren ledet Ludvigsen-utvalget mellom 2013–2015, som laget en offentlig utredningsrapport om hvordan skolen skulle tilpasses fremtiden. Han mener digitaliseringen i skolen gir enda flere fordeler. 

– Den gir muligheter til bedre oppfølging, når alt arbeidet til elevene er lagret – samtidig er det et arbeidsstimulerende verktøy. Man kan blant annet arbeide med abstraksjon og ulike representasjoner innen matematikk

Ludvigsen understreker imidlertid at det ikke er digitale verktøy i seg selv som gir bedre læring, men koblingen mellom teknologien, innholdet og det pedagogiske i undervisningen. 

Les også: Fattet matte med skoletaper

– Utfordringen er å tilrettelegge et godt digitalt læringsmiljø som knyttes sterkt til innholdet i skolen i en faglig sammenheng, og det avhenger av at lærerne har tid til å jobbe med elevene, og ikke minst at de bruker midlene riktig.

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale