– Førsteklassinger har aldri blitt så mye testet som nå

Førsteklassing
Foto: Shutterstock/Scanpix

Førsteamanuensis Hilde Dehnes Hogsnes vil ha mer lek i skolen.

I 1997 trådte seksårsreformen i kraft. Landets fem-seksåringer troppet opp til første klasse med skolesekken på ryggen og sommerfugler i magen. Målet var at de unge elevene skulle ha en lekbasert skolehverdag. Førsteamanuensis Hilde Dehnes Hogsnes ved institutt for pedagogikk på Høgskolen i Sørøst-Norge mener utviklingen har gått i helt feil retning. 

– Intensjonen var at man skulle hente det beste fra barnehage og skolen. Barnehagelærere skulle inn i skolen, og første klasse skulle inneholde mye lek og bevegelse. Det begynte greit, med mye lek- og prosjektbasert læring, der barna var aktive selv, sier Hogsnes. 

Les også: Leker seg til læring

Har ikke gitt læringsutbytte

2006-reformen Kunnskapsløftet, PISA-undersøkelsene og nasjonale prøver har gradvis bidratt til å øke presset på opplæringen og gitt en alt for teoretisk tilnærming til de yngste elevene, mener Hogsnes. 

Hilde Dehnes Hogsnes
Hilde Dehnes Hogsnes. Foto: privat
– Førsteklassingene har aldri blitt så mye testet som de er nå. Samtidig vet vi at seksårsreformen ikke har hatt betydning for barnas læringsutbytte. Til tross for at de går ett år mer på skolen, og nå har tiårig grunnskole, er ikke lese- og skriveferdighetene bedre enn i 1997. Barn må få utvikle seg i eget tempo! Man kan ikke pushe dem, sier Hogsnes, som har jobbet atten år i barnehage

Får ikke overført kompetansen

For to år siden avsluttet Hogsnes et forskningsprosjekt hvor hun fulgte barn i overgangen fra barnehage til skole og SFO. Der observerte hun at mange av barna opplevde unødvendige brudd i overgangen, og at barna ikke fikk overføre sin egen kompetanse.

– Barn bruker erfaringer de har med seg hjemmefra og fra barnehagen i møte med skolehverdagen. Leken er sentral i barnehagen, og disse erfaringene prøver de å bruke også på skolen. Men mens de i barnehagen kunne leke og dramatisere rundt innholdet i en bok og bla fram og tilbake mens de snakket sammen om boka, må de i klasserommet sitte stille og kikke i boka som læreren har valgt ut, sier Hogsnes. 

Til deg som medlem:

Foto: Shutterstock/Scanpix

Mestring i lek 

Barna i studien hadde erfaringer fra ulike prosjekter, som bokprosjekter og natur- og miljøprosjekter, men Hogsnes så ingen eksempel på at slike prosjekt ble videreført i skolen. 

– Tvert imot kunne barna oppleve å bli hindret i å få overført kompetansen sin fordi lærerne i skolen og ansatte i SFO ikke hadde kunnskap om barnas tidligere erfaringer fra leken og aktivitetene rundt dem, sier Hogsnes. 

– Hvorfor er det så viktig at de får leke?
– Det er i leken barna først og fremst får brukt og utviklet sin kompetanse. Det er lystbetont, og de opplever mestring. Og det er gjennom leken de lærer ferdigheter som sosial kompetanse, vennskap, samspill. Ikke minst får de være aktive, noe de fleste fem-seksåringer har stort behov for, sier Hogsnes.

Les også: La barna ta risiko

Identitetsbyggende læring 

Det å sette lekende, aktive barn på skolebenken og i liten grad tilrettelegge for lekbasert læring er å gjøre barna en bjørnetjeneste, mener Hogsnes. 

– Hvis innholdet ikke gir mening kan det bidra til at motivasjonen for læring forsvinner. Det er ikke naturlig for seksåringer å sitte stille og høre på. De må få være i bevegelse. Om de ikke opplever mestring kan det gå ut over identiteten deres. Man snakker mye om frafall i videregående. Vi vet at det har betydning for hele opplæringsløpet hvordan man opplever seg selv som lærende, sier Hogsnes.

Les også: Slår alarm om barnetrinnet

Seksårsreformen skal evalueres

Hogsnes tror seksårsreformen er kommet for å bli. Men hun er fornøyd med at Senterpartiet i mars fikk med seg stortingsflertallet til å evaluere seksårsreformen. 

– Vi må se på innholdet i første klasse. Overgangen fra barnehage til skole og SFO må forbedres. Noen barnehager begynner å øve på å rekke opp hånda i barnehagen for å forberede barna på skolehverdagen. Jeg tror ikke det skaper motivasjon for å begynne på skolen. Jeg skulle heller sett at barnehage og skole gikk sammen om lekbaserte prosjekt som gjorde overgangen sammenhengende og god for barna. Og leken må få langt større plass i undervisningen, sier Hogsnes.

Hogsnes sier at det er opp til skolene hvordan de legger opp løpet, og hun utelukker ikke at det er skoler som har stor grad av lekbasert læring. 

– Jeg tror de har et større handlingsrom enn det de bruker. Læringstrykket har blitt i overkant stort. Derfor trenger vi mer kunnskap om lek i skolen. Det må løftes opp og fram, sier Hogsnes. 

Les også: Lek eller alvor - ser du forskjellen?

– Viser framgang i lesing

Kent Gudmundsen
Kent Gudmundsen. Foto: privat
Kent Gudmundsen (H), 1. nestleder i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget sier at det viktigste med evalueringen av seksårsreformen er å få kunnskap om hvordan de yngste elevene har det i dagens skole. 

– Jeg er opptatt av at de yngste barna har en trygg og god skolehverdag, der de trives og får utvikle seg. Det er krevende å evaluere en reform som ble innført for over 20 år siden. Kunnskapen fra evalueringen må brukes til å ivareta de yngste barnas behov på en enda bedre måte, sier Gudmundsen. 

– SSB og PISA viser ikke forbedring av læringsutbyttet på de årene som har gått – hva gikk galt?
– Det er riktig at seksårsreformen ikke førte til at elevene lærte mer. Nettopp derfor innførte Høyre Kunnskapsløftet. Dette bidro til å sikre tilpasset opplæring for alle elever og la økt vekt på læring, noe vi nå ser gode resultater fra. Den internasjonale leserundersøkelsen PIRLS viser at norske elever i 4. og 5. trinn har en klar fremgang i lesing, for eksempel, sier Gudmundsen.

– Lek må ha sentral rolle

Å gå tilbake til et niårig grunnskoleløp med skolestart for sjuåringer i stedet for seksåringer er ikke noe realistisk alternativ.

– Vi må se framover, ikke bakover. Skolen i dag er noe helt annet nå enn for 20 år siden, og mye har heldigvis gått i riktig retning. Norsk skole skal være stolt over at de yngste barna leser mye bedre nå enn før. Vår oppgave er å sørge for at dagens skole er godt tilpasset hver enkelt elev, sier Gudmundsen.
– Er skolen for teoretisk og for lite praktisk/lekbasert for førsteklassingene?
– Jeg mener lek og praktisk læring bør ha en helt sentral rolle i undervisningen. De yngste elevene lærer på en annen måte enn de eldre elevene. Jeg har tillit til at lærerne tilpasser og utvikler gode opplegg for de yngste barna og at det er lærernes ansvar som skal avgjøre hvilke metoder som brukes i undervisningen, svarer Gudmundsen.
 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Vis alle tilbudene

Til deg som medlem:

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale