Denne skolen serverer varm lunsj til elevene

Varm mat på skolen
FORNØYD: Elevrådsleder Vilde Vika Kalvø (f.v.), teknisk sjef Anders Karlsson og rektor Anita Trøite ved Vega barne- og ungdomsskole. FOTO: PRIVAT

– Påvirker skolearbeidet positivt, mener elevrådsleder og rektor.

– Alle elevene synes det er en fin ordning. Jeg tror ikke vi egentlig har tenkt over hvor heldige vi er, sier Vilde Vika Kalvø (16), som er elevrådsleder på Vega barne- og ungdomsskole i Nordland.

Dette skoleåret begynte Vega med gratis, varm skolelunsj til de 141 elevene fra første til tiende klasse. Vilde forteller at det virker som alle elevene er superfornøyd.
– Før satt vi i klasserommet og spiste brødskivene våre, men nå sitter vi i lag og prater. Det gjør at vi blir i bedre humør, sier Vilde.
Det er ikke bare humøret som får seg en oppsving. Skolearbeidet blir også lettere.
– Vi får mer energi, og blir mer konsentrert i timene. Det påvirker skolearbeidet positivt. Klassen vår er roligere i timene. Alle skoler burde hatt gratis, varm og sunn skolemat, sier hun.

Les også: Ernæringseksperter: Skolene bør ta standpunkt mot kjeks og nugatti i matpakken

Mange spiser ikke frokost

Vega kommune bruker anslagsvis 600 000 kroner på skolematen. Maten lages på sykehjemmet, og elevene får en ukesmeny en gang i måneden.
– Vi vet at flere elever ikke spiser skolemat, og flere ikke spiser frokost hjemme. På nyåret i 2017 innførte vi salatbar, mens vi fikk varmmaten på plass dette skoleåret. Eleven får sunn, hjemmelaget mat som fiskekake, supper, gryteretter. Såvidt jeg vet har de ikke fått servert pølse og lignende, sier rektor Anita Trøite.

Trøite er stolt over at skolen kan tilby gratis varmmat som trolig eneste kommune i landet. Næringsrik kost som metter lenge krøller ikke til blodsukkeret, så energinivået holder seg bedre over tid.
– Det er et fantastisk tiltak. Det er sosialt utjevnende, og vi ser positiv effekt på elevene. Tilbakemeldingene fra lærerne er at elevene er roligere. Det ligger også mye læring i å forsyne seg selv, sier Trøite, som trekker fram teknisk sjef Anders Karlsson som pådriver for den varme skolematen.

Les også: Hva gjør du når barnet ditt er overvektig?

Svenske sparket det i gang

Anders Karlsson er fra Sverige, hvor gratis, varm skolemat er lovpålagt og dekkes av kommunene.
Han var derfor ikke vond å be da FAU ved Vega barne- og ungdomsskole løftet tanken om varm skolelunsj.
– Jeg har vokst opp med det, så for meg er det en selvfølge. Jeg sjekket hva som skulle til for å få det gjennom, vi lagde et forprosjekt, og så ballet det på seg. Siden vi hadde kantine på skolen og produksjonskjøkken på sykehjemmet var fasilitetene allerede på plass. Derfor var det veldig lite som skulle til. Det er bare viljen det står på, sier Karlsson.
– Og pengene?
– Mitt argument er at mange andre grupper i samfunnet får gratis mat. Hvorfor ikke skoleelevene?

Les også: Her lærer barna å lage egen mat

Integrering

Skolelunsjordningen er budsjettert inn i vedtatt økonomiplan 2018-2021, noe rådmann Brit Skjevling i Vega kommune, er svært fornøyd med. De har også fått folkehelsemidler til tiltaket i tillegg til at de sponses av Vega Sjøfarm.
– Oppvekst er ett av kommunens fire hovedsatsingsområder. I tillegg er vi folkehelsekommune.
Kosthold er en viktig del av alles hverdag, ikke minst for barn og unge. Vi ser også på tiltaket som medvirkende til å viske ut sosiale forskjeller og til integrering, sier Skjevling.

Daglig leder Unn Karin Olsen i Skolematens venner mener Vega går foran med et godt eksempel.
– Å innføre gratis, varm skolemat er et veldig positivt tiltak. Så vidt jeg vet er Vega kommune den eneste i landet med dette tilbudet til elevene på skolen. Vinje, Bykle og Lyngen har også gratis skolemat, men ikke utelukkende varm mat, som Vega. Flere andre kommuner har vedtak om å innføre gratis skolemat, men en fullstendig oversikt foreligger ikke, sier Olsen.

Unn Karin Olsen
Unn Karin Olsen. Foto: privat
Mindre mobbing

Effekten av et daglig skolemåltid er positiv på mange områder, mener Olsen. Spesielt siden mange elever ikke spiser frokost eller har med seg matpakke.
– Rektorer og lærere på skoler som tilbyr skolemat forteller om bedre trivsel, mer fellesskap og et mer inkluderende miljø på skolen. Det blir lettere å løse mobbeutfordringer og de bruker mindre tid på konflikter. Elevene får bedre konsentrasjon og mer energi til å følge undervisningen, sier Olsen.
– Det koster?
– Skal man ha varm mat må man beregne 15-20 kroner til mat per elev hver dag. Kommunene som innfører dette skal ha ros. Det er en god investering, sier Olsen, som mener alle burde skoler burde hatt gratis varmmat.
– Med varm mat er det lettere å få inn mer variasjon, som grønnsaker og fisk. At det blir en universell ordning vil ha mye å si for folkehelsa, sier Olsen.

Mer grønnsaker og fisk

– At skolebarn får middagsmat til lunsj er en ypperlig mulighet til å øke inntaket av matvarer og næringsstoffer som barn generelt spiser for lite av, som fisk og grønnsaker, sier Stine Svarthe, som driver «Bare bra barnemat» sammen med Veronika Bjørnstad. Svarthe skriver også om ernæring for Familieklubben.

Stine Svarthe
Stine Svarthe. Foto: privat
Mat som gir kroppen riktige mengder karbohydrater, fett og protein i ett og samme måltid er med på å mette og gi stabil energi.
– Skoleelever som får måltider som er godt sammensatt ernæringsmessig vil mest sannsynlig også være mer opplagte i skolehverdagen. At skolen tar ansvar for å gi elevene næringsrik mat er veldig verdifullt. Det påvirker ikke bare elevene til å ta sunne matvalg i dag, men også i fremtiden. Varm sunn skolemat er et fantastisk forebyggende og helsefremmende tiltak og en investering i barns helse. Dette er noe som bør innføres på alle skoler. Det er langt rimeligere å forebygge enn å behandle, sier Svarthe.

Les også: Alle barn liker fisk

– Milliardkostnader

Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg i Kunnskapsdepartementet sier at de ikke vil lovfeste retten til gratis skolemat.
– Det er viktig at elever spiser i løpet av dagen, og i Norge har tradisjonen vært at vi tar med mat hjemmefra. Norske skoler har ikke fasiliteter til å lage mat til alle barn på en gang, og bare å servere enkle brødmåltider vil ha en kostnad på flere milliarder kroner. Vi ønsker en bedre skole der norsk elever lærer mer, og har valgt å heller bruke penger på å få flere og flinkere lærere, sier Sjøberg.

Rikke Høistad Sjøberg. Foto: KD

– Per i dag er det opp til kommunene å bevilge penger til gratis skolemat: Er det ikke urettferdig at noen elever skal få, og andre ikke?
– Kommunene må gjøre sine prioriteringer ut fra lokale forhold. Dette gjøres både i skolesektoren og på andre områder. Når kommunene har myndighet til å beslutte om de skal bruke ekstra ressurser på eksempelvis skolemat, utstyr til skolen eller skolehelsetjeneste er det nettopp fordi de kjenner skolen og elevene best og vet hva de trenger mest, svarer Sjøberg.

Sjøberg understreker at det er viktig å spise sunn mat fordi elevene lærer og leker mer med sunn mat i kroppen.
– Men vi mener det er foreldrenes ansvar å sørge for at barna deres får i seg den maten de trenger både før, under og etter skoledagen, sier Sjøberg.

Les også: - Derfor vil vi ha sukkerfri barnehage
 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale