Advarer mot skremmende nettfenomen

Momo
SKREMMER: På kjedemeldingene med avsender Momo kan mottakeren få beskjed om å sende meldingen videre til andre, hvis ikke vil det skje noe fælt. Illustrasjonsfoto: Niklas Plikk/VG

«Momo challenge» skremmer barn og unge over hele verden. – Utfordringene blir verre og verre, sier Barnevakten.

Momo er blitt et internettfenomen, men var opprinnelig en dukkeaktig figur produsert av et japansk selskap som lager spesialeffekter. Et bilde av figuren ble publisert i sosiale medier i 2016, og dermed begynte folk å lage digitale versjoner av figuren. Nå dukker Momo opp i mange kanaler, blant annet i spillapper med mye reklame, Whatsapp, Youtube, og i kjedemeldinger.

Faglig leder Kjellaug Tønnesen i Barnevakten sier at Momo-challenge er et internettfenomen som Barnevakten erfarer skremmer barn og tenåringer. Selv om mye virker helt ufarlig, og deler av Momo-bølgen kun er påstander det er vanskelig å komme til bunns i, er det likevel på sin plass å informere foreldre og lærere, mener hun.

Les også: Slik barnesikrer du mobilen

Både uskyldige og destruktive varianter

Kjellaug Tønnesen
Kjellaug Tønnesen. Foto: Barnevakten
Tønnesen maner foreldre til å være på vakt, spesielt når det gjelder kjedemeldinger og «challenges» – utfordringer – fra Momo gjennom sosiale medier. På kjedemeldingene med avsender Momo kan mottakeren få beskjed om å sende meldingen videre til andre, hvis ikke vil det skje noe fælt.

– «Challenges» har blitt et stort fenomen på nett og er stort sett morsomt og uskyldig. «Challenges» knyttet til Momo har fått rykte på seg for å være destruktive og skadelige. Det som rapporteres er at utfordringene blir verre og verre. Det kan gå ut på å plage dyr, andre mennesker eller skade seg selv. Selv om det ikke er reelt, kan truslene om at det skal skje noe fælt oppleves skremmende, sier Tønnesen.

les også
Når starter skoleåret?

– Hvem er det som sender ut disse utfordringene?
– Fenomenet med Momo-challenges er så langt vi vet mest knyttet til Whatsapp. Vi vet ikke hvem som står bak dette, men hvem som helst kan i praksis kalle seg Momo hvis de er på en plattform hvor de kan gjemme sin egentlige identitet. Når det gjelder kjedemeldinger knyttet til Momo, der hensikten er å skremme, har vi i Norge sett eksempler knyttet til Snapchat, sier Tønnesen.

Les også: Si nei til sosiale medier

Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Foreldre må være obs

Tønnesen anbefaler foreldre å være obs og snakke generelt med barna om skremmemeldinger og annet som kan virke skummelt på nett.

les også
Denne skolen serverer varm lunsj til elevene

– Det er en hårfin balanse mellom å informere for å unngå noe, og å informere om fenomener der man faktisk ender opp med å lansere det for barna. Nå er det så mye om dette på nettet at det viktigste blir å gjøre barna trygg på at dette ikke er noe å være redd for, og at det ikke kan skade dem. Det er også viktig å understreke at de ikke må bruke dette fenomenet til selv å plage og skremme andre. Det er viktig å ha som grunnholdning at man ikke oppretter kontakt med fremmede på nett, om det er Momo-profiler eller numre. Man vet uansett aldri hvem som gjemmer seg bak ukjente profiler, sier Tønnesen.

Les også: Nettbrett bedrer kvalitetstiden mellom barn og foreldre

– Alvorlig 

– Når «challenges» fra Momo-figuren forsøker å styre barn til å plage dyr, mennesker eller skade seg selv er det veldig alvorlig, sier Willy Tore Mørch, psykolog og professor emeritus ved universitetet i Tromsø. 

Willy Tore Mørch
Willy Tore Mørch. Foto: Terje Mortensen/VG
Han kjenner ikke til Momo-fenomenet, men sier på generell basis at det er nedfelt i genene våre at vi gjør hva som helst for å slippe unna og unngå ubehagelige og farlige situasjoner. Dermed vil barn kunne fristes til å utføre skadelige «challenges» for å slippe at det skjer noe fælt.

– Evnen til å flykte unna og gjøre det vi kan for å unngå ubehag ligger i vårt genetiske utstyr. Det er en grunnleggende egenskap vi mennesker har som har gjort at vi har overlevd som art. Når oppdragene i begynnelsen er morsomme og ufarlige vil barn fort hive seg på, sier Mørch.

Lett å misbruke

At hvem som helst kan opptre som Momo-figur, og ta kontakt med barn anonymt er spesielt risikabelt, mener Mørch. 

les også
Spill-uttrykkene alle foreldre må kunne

– Det kan være ondskapsfulle voksne eller voksne som ikke vil barn vel i andre enden. Dette viser baksiden av internettsystemet. Det er mange gode sider ved internett, men det er også lett å misbruke, sier Mørch.

– Hvordan skal man snakke med barn om dette?
– Jeg mener man kan og skal snakke med barn om alt, uansett hvor vanskelig det er. Det er viktig at barn får informasjon om skumle og farlige ting av trygge personer, som foreldre eller lærere. Hvis barn blir invitert til Momo-challenges bør en trygg voksen være til stede og overvåke, sier Mørch. 

Barnevaktens råd: 

  • Snakk med barna om at de ikke må opprette kontakt med Momo-profiler i sosiale medier, sende videre kjedemeldinger eller bruke telefonnummer der eieren av nummeret kaller seg Momo
  • Understrek overfor barna at de ikke må tulle med andre ved å lage egne Momo-profiler for å skremme og plage
  • Barn bør ikke delta i Momo-utfordringer i sosiale medier, da det er risiko for at oppgavene blir verre og verre
  • Momo finnes i så mange varianter i så mange kanaler at det enkleste er å si til barna at de bør holde seg unna Momo, selv om deler av Momo-bølgen ikke er så farlig

Tips fra politiet:

  • Ta skjermbilde av henvendelser fra Momo
  • Blokker telefonnummer/kontoer som utgir seg for å være Momo
  • Momo kan true med at han/hun har hacket din Whatsapp, men det er nesten aldri tilfelle og oftest tomme trusler
  • Ha to-faktor autentisering på Whatsapp, så motvirker du hacking
  • Ikke last ned apper utenfor Itunes/App Store og Google play

(Kilde: Barnevakten) 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Vis alle tilbudene

Til deg som medlem:

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale