4 typer gruppemobbing du må være bevisst på

Gruppemobbing
Foto: Shutterstock/Scanpix

Jakten på gruppetilhørighet og posisjon ligger bak mange mobbesaker.

 – Mobbeforskningen har hatt stort fokus på enkeltelever. Mobbing forklares gjerne med individuelle trekk, som tendens til å søke sosiale belønninger ved å påføre andre skade og mangelfullt utviklet empati, sier seniorforsker Selma Therese Lyng ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet. 

Lyng har i en ny forskningsartikkel beskrevet fire typer mobbing som er drevet fram av gruppedynamikker, og som skiller seg fra den tradisjonelle måten å se på mobbing: Jakt på et felles offer, utpeking av avvikere og mobbing gjennom hierarkier og klikkdannelse.

– Disse teoriene kan hjelpe oss til å forstå hva som trigger mobbeatferd og deaktivering av empati, selv hos normalt utrustede elever, sier Lyng.

Les også: Derfor blir noen barn mobbere

Ulmende frykt for utstøtelse

Selma Therese Lyng
Selma Therese Lyng. Foto: privat
Den danske forskeren Dorte Marie Søndergaard har identifisert en mobbedynamikk der det jaktes på et felles offer i gruppa.

– Alle har behov for å føle seg inkludert i et fellesskap. I en klasse ligger muligheten til å bli inkludert i en gruppe, men det ulmer også en frykt for å bli utstøtt. I klasser med mye sosial usikkerhet kan denne tippe over i sosial panikk som gruppemedlemmene får behov for å lette på, sier Lyng.

Jakten på et felles offer man kan støte ut bidrar til å dempe angsten for selv å bli ekskludert. Den ene personen blir «den andre», mens resten av klassen er «vi».

– Søndergaard sier at denne mekanismen ofte bare tilbyr midlertidig demping av angsten. Gjennom mobbingen blir det så mye forakt og negativitet i kommunikasjonen at angsten lett blusser opp igjen. Da må man finne et nytt offer, sier Lyng.

Les også: Mobbing må håndteres, ikke forbys

Eksempel fra den norske studien:
En tiendeklasse har opplevd et nærmest uholdbart klassemiljø i 2,5 år. Det er først og fremst jentene som er direkte involvert, men konflikter, mobbing og aggresjon har preget klassen. Skolen har jobbet intensivt med å løse hver episode de får vite om, men det oppstår stadig nye episoder og det skifter stadig hvem som er offeret.

Til slutt blir ei jente utpekt av klassekameratene som opphavet til «dramaet». De sier at hun har skapt splid mellom de andre jentene, baksnakket, spredt usanne rykter og satt elever opp mot hverandre. Når det skjer en episode der hun blir utsatt for en krenkelse lærerne oppfatter som særlig hatefull og grov, blir hun flyttet til en annen klasse.. Hun fungerer fint der, men miljøet i den gamle klassen bedrer seg ikke. Her er det fortsatt store konflikter, ryktespredning, baksnakking og «drittslenging».

Strenge regler 

Gruppemobbing gjennom å skape avvikere er beskrevet av den svenske forskeren Robert Thornberg, og handler om at klassen velger ut en medelev som blir stigmatisert og stemplet som «unormal» eller «avvikende».

– I alle sosiale grupper finnes det behov for samhold. I tillegg er det typisk at sosiale grupper lager strenge regler for hva som er «normalt» og «unormalt». Dette kan bli særlig sterkt i barne- og ungdomsåra, og det er nesten ubegrenset hva man kan finne på for å peke ut en som «rar» og «unormal». For den som blir stemplet som avviker blir det en posisjon det er nesten umulig å komme ut av. Uansett hva du gjør brukes det som en bekreftelse på at du ikke passer inn. For resten av gruppa gir det samhold og en bekreftelse på at de selv er «normale». I denne typen mobbedynamikk kan det nærmest oppleves som en «plikt» å utsette de «unormale» for krenkende sanksjoner «fordi de fortjener det». I gruppas øyne legitimerer avvik mobbingen, sier Lyng.

Les også: Voksne bidrar til mobbing av barnehagebarn

Eksempel fra den norske studien:
Ei jente i 6. klasse bytter skole fordi hun ble utsatt for mobbing. Hun blir raskt utpekt som veldig annerledes av klassekameratene i den nye klassen. De forklarer det med at hun er muslim, bruker hijab, ikke dusjer med de andre jentene, lukter vondt og at hun sier og gjør «så mange rare ting». Også faren hennes blir utpekt som rar og annerledes. Skolen tok tak i saken som en mobbesak, men selv i ettertid nekter de andre elevene for at hun ble mobbet. De innrømmer at de var «ekle mot henne noen ganger», men forsvarer det med nettopp det at hun var så «unormal». Eleven begynte på en annen ungdomsskole enn sine tidligere klassekamerater.

Les også: La barna ordne opp selv

Empatien sløves nedover

I den norske studien fant Lyng to andre gruppebaserte mobbedynamikker som var både enda mer vanlige og vanskeligere å oppdage: Sosiale hierarkier og klikkdannelse. Utfordringen er at siden hierarkier og klikker er så utbredt, og har vært en del av skolegangen til de fleste av oss, tenker vi lett at  «sånn er det bare».

– Hierarkier og klikker dannes blant annet for å markere egen identitet. Det er ikke nødvendigvis et problem. Men om man har en høy posisjon i et hierarki sløves empatien nedover. Det gjør det enklere å devaluere, krenke og mobbe. Det er vanskelig å forsvare seg mot det som kommer ovenfra, og elever som er lavere i hierarkiet får stadig påminnelser om at de ikke er bra nok, sier Lyng.

– Hva kan det føre til?
– Meldinger om at du er lavt på rangstigen eller ikke bra nok til å være med i en vennegruppe skaper følelser som utilstrekkelighet, maktesløshet og frykt. Det kan gjøre at elever ikke tør å ta ordet. De blir redd for å bli rammet av kommentarer og trekker seg tilbake sosialt, sier Lyng.

Eksempel fra den norske studien:
I en åttendeklasse beskriver både lærere og elever miljøet som godt og inkluderende. På toppen av hierarkiet i klassen troner den kule guttegjengen. De er godt likt og oppleves som snille og greie av både lærere og elever, men samtidig er de fryktet av klassekameratene. De har nemlig som vane å komme med latterliggjørende og nedsettende kommentarer til hvem som helst. Dette har blitt en identitetsmarkør for den kule gjengen, samtidig som det befester deres suverene posisjon i klassehierarkiet. Det har utviklet seg et miljø der få elever tør å ta ordet i klassen, og de fleste holder en lav profil for å slippe å bli det neste offeret. I tillegg blir tre gutter på bunnen av hierarkiet i klassen subtilt, men konstant rakket ned på, både av den kule guttegjengen og andre elever – også de elevene som i intervjuer snakker mest om hvordan de selv frykter og rammes av samme typer krenkelser fra «de kule gutta». Ingen i klassen, heller ikke de tre guttene, oppfatter det som mobbing.

Les også: Hva gjør du når barnet ditt stenger noen ute?

Bredere mobbesyn

Lyng håper forskningen kan bidra til større fokus på arbeid med klassemiljø og klassen som sosial gruppet.

– Alle de fire dynamikkene kan ses som et resultat av at klassen mangler sosialt samhold. Dette må man jobbe med. Det er også viktig at lærere og andre voksne får et bredere syn på mobbing, både når de skal analysere hva som foregår og når de skal forebygge og stoppe mobbing, sier Lyng.

– Mobbing handler ikke om ondskap

Mai Brit Helgesen
Mai Brit Helgesen. Foto: privat
Førstelektor Mai Brit Helgesen ved Universitetet i Tromsø sier at det er få forskere som ser på gruppas betydning i mobbesaker. Hun har selv jobbet med mobbing som gruppefenomen i barnehagen.

– Gruppa er helt sentral i mobbesaker. For å løse mobbesaker må man se på gruppedynamikken. Det nytter ikke å peke på en person og si at denne er «et ondt menneske som plager en annen». Mobbing handler ikke om ondskap, men om usikkerhet på sin egen tilhørighet i et fellesskap. Dette er helt fundamentalt for alle mennesker, uansett alder. Barn mobber fordi de er usikre på sin posisjon i en gruppe, sier Helgesen.

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale