Ny studie: Barn føler matpakkeskam

NORSK MATPAKKE: Den tradisjonelle, norske matpakken skaper forskjell blant skolebarn, og flere barn skammer seg over matpakken sin. Foto: Shutterstock/ NTB Scanpix

En ny studie viser at den tradisjonelle norske matpakken skaper økte forskjeller i det flerkulturelle Norge. Kjendiskokk Tom Victor Gausdal er opprørt og vil ha gratis måltider i skolen.

– Matpakken synliggjør hvor du kommer fra, både økonomisk og etnisk. Den kan være fryktelig stigmatiserende for enkelte elever som helst ikke vil skille seg ut, sier forsker Silje Elisabeth Skuland ved OsloMet til høyskolens egen nettside.

Skuland jobber i Forbruksforskningsinstituttet SIFO tilknyttet høyskolen, og hun står bak den norske delen av en ny studie om matfattigdom.

les også
Sunne sjokolademuffins

Undersøkelsen er en del av en stor europeisk studie, der man sammenligner matfattigdom i Storbritannia, Portugal og Norge, og Skuland har skrevet et kapittel om nettopp matfattigdom i en ny bok som heter «Inclusive Consumption».

Vil passe inn

I studien har Skuland snakket med 28 lavinntektsfamilier med innvandrerbakgrunn fra Øst-Afrika, Sør-Amerika, Sentral-Asia, Midtøsten og Russland. Hun har intervjuet foreldre og barn i alderen 9–16 år i studien. 

FORSKER: Silje Elisabeth Skuland ved OsloMet, Foto: OsloMet
Hun kan fortelle at uansett hvilken etnisk bakgrunn barnet har, er det den tradisjonelle norske matpakken som «gjelder» i Norge. 

– De fleste barn ønsker å passe inn iblant klassekameratene sine, for eksempel gjennom klær, leker, sportsutstyr og også mat. I undersøkelsen min forteller barna og ungdommene jeg har intervjuet at de helst vil ha lik skolemat som de andre i klassen, sier Skuland til VG Familieklubben. 

– Barna jeg snakket med sa at de syns det var vanskelig å ikke ha penger til mat når alle andre i klassen hadde det. Eller å ha med seg brød og pålegg når andre hadde middagsrester eller salater. Noen barn skammer seg over matpakken de har med hjemmefra, sier Skuland, og fortsetter:

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

– Noen nevnte at de hadde fått kommentarer på maten i matpakken, noen lot være å spise matpakken fordi den skilte seg fra alle andres mat, og noen forsøkte å skjule hva de spiste. Jeg argumenterer derfor for at matpakken kan virke stigmatiserende for de skolebarna som ikke har råd til å spise den samme maten som alle andre. 

Hun sier den uskrevne regelen er at barn vil spise det samme som andre barn. Mens voksne ofte ønsker å stikke seg ut, er det viktig for barna å være like de andre. 

Skulan forteller at det er barn fra familier med dårlig råd med mange barn i skolealder som lider mest av matpakketradisjonen. 

– Det er også utfordrende for familier fra andre matkulturer som ikke er vant til å spise det typisk norske brødmåltidet. I familier fra andre kulturer er ikke den tradisjonelle matpakkematen mat som befinner seg i kjøleskapene deres, legger hun til. 

Trist 

Kjendiskokk Tom Victor Gausdal, som selv har tre barn, og tidligere satt i styret til skolematens venner, syns resultatet av studien er trist lesning:

VIL HA SKOLEMAT: Kjendiskokk Tom Victor Gausdal. Foto: Shutterstock/ NTB Scanpix

– Jeg syns dette er veldig leit. Jeg har barn på skolen selv og har hørt historier fra klasserommet, selv om skolen mine barn går på ikke er den som er mest utsatt her, vil jeg tro. 

Gausdal mener løsningen på problemet er ganske enkel:

– Jeg er for innføring av et måltid i regi av skolen. Jeg tror det hadde lettet veldig og vært positivt for alle. 

Ifølge kokken trenger det ikke være hverken vanskelig eller dyrt å få på plass en slik løsning.

– Det kunne vært løst på en veldig enkel og overkommelig måte, om man hadde ønsket det. Med helt enkle og overkommelige kjøkkenfasiliteter kunne barna fått et varmt måltid hver dag. 

Jo flere barn – jo dyrere matpakker

Skuland forteller at foreldrene gjør alt de kan for å sørge for at barna har med seg matpakker på skolen, men har man mange barn, kan matpakkene bli veldig kostbare. 

les også
4 tips til deg som vil ha matglade barn

En av familiene i studien hadde åtte barn i barnehage og på skole. Det måtte tre brød til om dagen, bare til matpakkene, og ett brød kostet mellom 28 og 36 kroner. I tillegg kom utgifter til pålegg. Matpakkene for denne familien utgjorde mellom 15 og 20 prosent av familiens matbudsjett. Skoleferien ble dermed et økonomisk pusterom, der de slapp å lage matpakker. 

I de andre landene som var med i studien, England og Portugal, var det derimot motsatt. I begge landene får barna gratis skolemat, foreldrene brukte dermed mer penger på mat til barna i skoleferiene. 

– I England snakkes det om «Holiday hunger», som betyr mer press på økonomien til lavinntektsfamilier når barna har skoleferie. I Norge er den økonomiske byrden størst i løpet av skoleåret, og det skyldes matpakken, sier Skuland.

Til VG understreker hun at hun tror en løsning med skolemat vil bedre situasjonen til de barna som skammer seg over matboksene sine, eller som rett og slett ikke får med seg mat hjemmefra: 

les også
– Ikke noe problem å være veganerfamilie

– Skolematordning kan føre til mindre forskjeller og dermed mindre stigmatisering. Samtidig er skolebarnbefolkningen i Norge multikulturell. En skolematordning som ikke tar høyde for forskjellige kulturelle og religiøse spisemønstre, vil kunne skape forskjeller. Likevel syns jeg det er lurt å vurdere skolematordning for alle barn. Barn i familier med dårlig råd vil dra nytte av gratis skolemat.

Mindre matsvinn

Tom Victor Gausdal mener man som en midlertidig løsning kunne gått til anskaffelse av et kjøleskap i hvert klasserom.

– Fylt det opp med brød, helt enkelt pålegg, litt frukt og grønnsaker, så kunne barna fått mat på skolen. Det hadde både spart oss for mye matsvinn, og hadde vært mer økonomisk. Da hadde alle fått den mengden mat de vil ha og trenger, ferskere mat, og det ville totalt kostet mye mindre. 

les også
Slik blir barnet modigere i matveien

– Fellesinnkjøp fra skolene er mye billigere enn at hver familie skal kjøpe selv. Og hadde foreldrene måtte betale litt selv for denne ordningen, ville også det vært billigere for dem enn å kjøpe inn maten selv. 

Gausdal synes løsningen med kjøleskap i klasserommene bør settes i gang så fort som mulig. 

– Et varmt skolemåltid syns jeg de bare skal vedta med én gang. Og alternativet med kjøleskap i klasserommene fungerer som en kortsiktig løsning.

les også
Er sukker farlig for barn?

– Det er så viktig å sikre at barna får i seg variert og sunn kost, at barna ikke får med seg den maten de behøver hjemmefra er jo ikke deres feil, og det bør legges til rette for at alle har like muligheter. 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale