Matprepping – roten til alt godt?

MATPREPPERE: Helsejournalistene Christina Bølling og Jo Brand har skrevet bok om fenomenet matprepping. Foto: Maria Warncke Nørregaard

Noen forbereder seg for dommedag, andre for matsituasjonen i heimen de neste dagene. Møt matprepperne, folket som mener at planlegging løser det meste.

Å planlegge, forberede og tilberede måltider for dagene fremover, har småbarnsforeldre gjort i generasjoner. 

Likevel går nå fenomenet matprepping sin seiersgang i de tusen familiehusholdninger – og som emneknagg på diverse sosiale medier. Og for dem som vil hive seg på trenden og leter etter råd, tips og oppskrifter, er veien blitt tilsvarende kort via blogger, nettsider og podkaster. 

På første rad blant de preppe-frelste står den danske helsejournalisten Jo Brand. Hun er sammen med sin kollega Christina Bølling aktuell med boken «Matprepping» – selv om hun i utgangspunktet ikke engang er særlig opptatt av å lage mat. 

Hvorfor begynte hun da med dette? 

– Jeg var lei av å kaste mat, delvis på grunn av økonomi, men mest av hensyn til miljøet: Det virket mer og mer feil å tømme mat rett i søppelbøtten, sier Brand. 
 
Siden hun ikke var særlig interessert i å lage mat, gledet det henne å oppdage at med litt ekstra innsats, kunne hun spare masse tid og tankevirksomhet på matfronten. 
 
– For man bruker faktisk mye tid på å tenke over hva man skal lage. Jeg gjør i hvert fall det, og den tiden vil jeg heller bruke på noe annet.

Les også: 12 tips til matboksen

Helgeprepper

Jo Brand. Foto: Maria Warncke Nørregaard

Hva er så fordelene med matprepping, for eksempel for en småbarnsfamilie? 
 
– Man sparer jo penger, men det viktigste er nok tiden. Både den tiden man sparer på selve matlagingen, men også tiden man sparer på innkjøp. Som regel blir hverken matlaging eller handling særlig hyggelig med sultne og slitne unger på slep, det er i hvert fall min erfaring, begynner Jo Brand. 
 
– Men hvis man prepper, kan man gjøre det å lage mat til noe hyggelig, fordi man har satt av tid til det. Og så, når man kommer trøtt hjem fra jobb og barnehage, står maten klar i kjøleskapet eller fryseren. Det gir mer tid til å være sammen, eller bare slappe av litt.
 
Så langt vel og bra. Men mat man har «preppet», må jo på et eller annet tidspunkt «preppes». Når bør man sette inn det støtet?
 
– Jeg tenker at det vil være smart for de fleste å preppe i helgene, når man har bedre tid. Og har man god tid, er det også større sjanse for at preppingen blir hyggelig.

Les også: Dette kan gjøre barn overvektige

Ukesmenyer mot matsvinn

Selv om folk har drevet med dette i generasjoner, er det først i det siste at fenomenet har fått et funky navn. Er det derfor dette oppleves som nytt og trendy?

Sara Lossius. Foto: Privat

– Det er i hvert fall en ny tendens at vi søker tilbake til hjemmelaget mat etter mange år med halvfabrikata, sier Sara Lossius, blant annet kjent som foredragsholder og kvinnen bak den populære livsstils-podkasten Ingefær – der hun har vist seg som en ivrig tilhenger av ukesmenyer og matprepping. 

– Det tar tid på preppe mat, men du slipper å dra innom butikk etter henting i barnehagen flere ganger i uken. Det sparer man også penger på. Og ikke minst: Frustrasjon over slitne barn i køen, det være seg dine egne eller andres, bemerker Sara Lossius. 

Les også: Her lærer barn å lage middagen selv

Hun mener at matprepping og ukesmenyer gjør hverdagen sunnere, siden man allerede har foretatt innkjøpene når man er ved sine fulle, planlagte fem. Dermed har man forhåpentlig sørget for at sunn mat alltid er tilgjengelig hjemme.

– Når du planlegger, sørger du for sunn og variert mat. Du kan for eksempel legge inn to fiskemiddager, en kjøttmiddag og en grønnsaksmiddag når du handler inn for uken. Slik unngår du å ty til kjappe og kanskje mindre sunne løsninger når du er sulten i butikken. 

Lossius mener det er flere grunner til at matprepping nå brer om seg. 

– Både fordi mat laget fra bunnen av gir mer energi, men også fordi å lage maten selv gir mening. Og den er mer bærekraftig, i den forstand at det blir mindre matsvinn av. Om man planlegger og legger inn en restedag, vil mengden matavfall gå ned.

Les også: Hvilke kosttilskudd trenger barn?

Bærekraftig «planøkonomi»

FERDIGPREPPA: Slik kan et velpreppet kjøleskap se ut. Foto: Maria Warncke Nørregaard
Men kan ikke all denne preppingen ødelegge for den kreative delen av matlagingen? Vi sender skjeen tilbake til Jo Brands munn.
 
– Jo, sikkert, men man kan være kreativ på matfronten selv om ting er planlagt – om enn kanskje impulsiviteten ryker litt. Men de som synes prepping blir altfor kontrollert og kjedelig, vel, de kan jo bare la vær.
 
– Men kan ikke matpreppe-trenden bidra til at man føler seg utilstrekkelig?
 
– Kanskje, hvis man faktisk føler at du må stå hele søndagen og pakke mat i små bokser til hele familien for hele den kommende uken. Men det behøver man jo ikke. Man kan også bare preppe i det små. Altså, når man likevel lager suppe, da lager man for eksempel dobbel porsjon, oppfordrer Brand. 
 
Hun mener at matprepping i bunn og grunn dreier seg om dette: Når du først lager mat, bør du spørre deg: Hvordan kan jeg gjøre det smartest? 
 
– Og så får man kanskje en takk av sitt fremtidige jeg noen dager senere. Og muligens også fra miljøet og bankrådgiveren.

Les også: Dette må du huske når du lager smoothie til barn

Demokratisk familieråd

Silje Sandmæl. Foto: Privat

Bankrådgiveren, ja. Er det nå egentlig så mye å spare dersom man gjør matprepper av seg?
 
– Er det én post i budsjettet du kan spare mye penger på, er det mat, kontrer den profilerte forbrukerøkonomen i DNB, Silje Sandmæl.
 
Hun bekjenner seg som en entusiastisk matprepper, med demokratiske ukemenyer satt opp i fellesskap av familien. Hjemme hos henne handles det bare én gang i uken, og det mener hun er nøkkelen til å spare flere tusen kroner i måneden for norske familier.
 
– For å lage ukens matplan setter jeg meg ned med familien og ser i en kokebok for inspirasjon. Så velger alle en rett hver. Det beste med å involvere familien er at alle vet hva som er til middag hver dag, slik at ingen kan klage eller si at de ikke liker maten.

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale