70 prosent av barn og unge tror de spiser nok fisk – bare 18 prosent gjør det 

FERSK FISKERAPPORT: Den nye undersøkelsen viser blant at bare 14 prosent av nordnorske barn spiser fisk tre ganger i uken, mens barn i Oslo spiser langt mer. Men alle tror de spiser spiser fisk «ofte nok». Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

... Og minst fisk spiser faktisk barna som bor «der fisken bor», viser ny undersøkelse.

70 prosent av barn og unge tror de spiser nok fisk, og svarer at de spiser fisk «ofte nok eller passelig ofte». 

I virkeligheten spiser bare 18 prosent av de mellom åtte og nitten år fisk minst tre ganger i uken, som tilsvarer Helsedirektoratets kostholdsråd.

Les også: Slik får du barna til å like fisk

Kjent feilkilde

les også
Sunnere is til de minste

Tallene kommer frem i en ny undersøkelse utført av Ipsos for Norges sjømatråd.
 
Kostrådene fra Helsedirektoratet er å spise fisk til middag 2–3 ganger i uken, samt gjerne også som pålegg. 
 
– Hvordan kan det ha seg at barn og unge tror de spiser mer fisk enn de gjør?

– Det er en kjent feilkilde innen kostholdsforskning at man rapporterer høyere inntak av matvarer som man regner som gode, og lavere inntak av produkter som ikke er regnet som bra for helsen, sier Marian Kjellevold, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet. 

Overraskende funn: Nord-Norge nest sist

Marian Kjellevold. Foto: Havforskningsinstituttet
Undersøkelsen viser også at nesten like mange barn og unge spiser godteri like ofte som fisk, og at de fra Nord-Norge er blant dem som sjeldnest spiser fisk i henhold til kostrådene, kun slått av Midt-Norge.
 
At barn og unge fra fiskerilandsdelen Nord-Norge ligger på nest siste plass vil nok overraske mange, men undersøkelsen viser at bare 14 prosent av nordnorske barn spiser fisk minst tre ganger i uken.

– Dette er et overraskende funn. Hvorfor denne undersøkelsen viser dette, er vanskelig å svare på: I den siste landsomfattende kostholdsundersøkelsen for voksne, rapporterer deltagerne fra Nord-Norge høyest inntak av fisk, sier Kjellevold.

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Du må eller for å se dette tilbudet.

Les også: 10 gode fisketips

Midt-Norge på bunn, Østlandet på topp

Den laveste andelen finner vi i Midt-Norge, med elleve prosent som får i seg fisk minst tre ganger ukentlig. Det er også Midt-Norge som har størst andel barn og unge som aldri spiser fisk, åtte prosent.

Til sammenligning ligger barn og unge fra Østlandet og Oslo på topp med henholdsvis 21 og 17 prosent som spiser fisk i henhold til kostrådene. Oslo-barna deler annenplassen med barn og unge fra Vestlandet.
 
Hva kan være årsaken til de store forskjellene? Marian Kjellevold i Havforskningsinstituttet mener resultatene fra undersøkelsen må ses i sammenheng med at utdanningsnivået hos foreldrene generelt ligger høyere i mer sentrale områder av landet.
 
– Både de nasjonale kostholdsundersøkelsene og enkeltstudier viser at det er en sammenheng mellom utdannelse og et kosthold som regnes som gunstig for helsen. Lignende regionale forskjeller i inntak av ulike matvarer er også funnet i andre studier og varierer fra matvaregruppe til matvaregruppe, sier Kjellevold.

Hun får støtte av Christian A. Drevon, professor ved avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo:
 
– Barn fra familier med høy utdannelse spiser generelt sunnere enn dem med lav utdannelse, sier han.

Sushi og vegetar seiler frem

Christian A. Drevon. Foto: Jan Petter Lynau, VG
I tillegg til fiskekonsumet, har undersøkelsen fra Norges sjømatråd sett på hva som er favorittmiddagen til de mellom åtte og nitten år.
 
Tallene viser at over en fjerdedel synes pizza er best, mens 13 prosent foretrekker enten kylling/kalkun eller sushi.
 
Antallet sushi-elskere er høyest i Oslo og på Østlandet, rundt 18 prosent. Også vegetarmat har høyest oppslutning i Oslo, 14 prosent av barn og unge fra hovedstadsområdet har vegetarmat som favoritt mot fem prosent i Norge som helhet. Det er særlig jenter som setter vegetarmat høyere enn andre middagsalternativer.

Ernæringsekspert Drevon er ikke overrasket:

– De fleste nye trender starter i byer hvor det bor mennesker med høy utdannelse. Sushi og vegetarmat representerer nye trender man typisk vil vente sprer seg fra sentrale til perifere strøk.

Fallende fiskekonsum

Mens den eldre generasjonen har et stabilt høyt sjømatkonsum, spiser de unge voksne stadig mindre. Det betyr at etter hvert som de eldste faller fra, vil sjømatkonsumet synke ytterligere.

Dette kan i verste fall få konsekvenser for folkehelsen, siden fisk inneholder viktige næringsstoffer som vitamin D, jod, selen og flerumettede omega-3-fettsyrer.

Oppskrift: Barnevennlig fiskegrateng

Ernæringsekspert Drevon mener sjømatindustrien har sovet i timen:

les også
Ananasremser

– De har en utfordring med å utvikle nye, sunne og lettvinte sjømatretter. Sjømatindustrien må våkne opp og særlig tenke på barn og unge!
 
Marian Kjellevold fra Havforskningsinstituttet har følgende råd til familier som vil få opp fiskekonsumet. 

– Forskning viser at gjentatt smaking er viktig. Gi barna mulighet til å smake på ny mat flere ganger uten å presse på dem hele måltider. Det kommer stadig nye fiskeprodukter med høyt innhold av fisk, og jeg vil oppfordre foreldre til å variere middagsretter og tenke nytt. Man trenger ikke starte dagen hos fiskehandleren, bruke timevis på tilberedelse, for å få en næringsrik middag. Også nasjonale kostholdsprogram som Fiskesprell kan være gode tiltak for å inspirere til matglede.   

Les også: En myte at barn ikke liker fisk

Halvert på fem år

les også
4 tips til deg som vil ha matglade barn

Tidligere undersøkelser viser at i aldersgruppen 18–34 ble fiskekonsumet nesten halvert mellom årene 2012 og 2017, men også småbarnsforeldre under 40 år spiser mindre fisk.
 
– Ligger mye av forklaringen på funnene i undersøkelsen i at foreldregenerasjonen har kuttet i sitt eget fiskekonsum? 

– Det er i stor grad foreldre som bestemmer hva små barn skal spise. Gjør foreldres spisevaner sunne, og barna følger med på kjøpet, sier kostholdsekspert Drevon.

Kristin Pettersen. Foto: Marius Fiskum/Sjømatrådet
Kristin Petterson er direktør for markedsføring i Norges sjømatråd, som altså var oppdragsgiver for undersøkelsen. Hun er bekymret over resultatet, og over at mange norske barn vokser opp uten å få i seg nok fisk.

Pettersen tror mye av løsningen ligger i at flere foreldre begynner å tenke annerledes om sjømat:

les også
Derfor bør du ikke gi babyen vann i varmen

– Fisk må gå fra å være «kjedelig pliktmat til digge matretter», som er lette å lage.
Sjømat passer for eksempel ypperlig i moderne matretter som wraps, wok, pasta,
taco, fiskeburger og poke bowl, sier Pettersen.

– Foreldre må huske på at det er de som legger grunnlaget for den neste generasjonen fiskespisere.

Les også: Derfor blir barn kresne

Tall fra undersøkelsen på barn og unge 8–19 år

18 prosent spiser fisk minst tre ganger i uken. Av disse er:

  • 21 % fra Østlandet
  • 17 % fra Oslo
  • 17 % fra Vestlandet
  • 14 % fra Nord-Norge
  • 11 % fra Midt-Norge

6 prosent spiser aldri fisk. Av disse er:

  • Flest i aldersgruppen 16–19 år, med 9 %
  • Flest fra Midt-Norge, med 8 %

70 % spiser fisk minst én gang i uken. Av disse er:

  • Flest i aldersgruppen 8–11 år, med 76 %
  • Færrest i aldersgruppen 16–19 år, med 64 %
  • 75 % fra Oslo
  • 72 % fra Midt-Norge
  • 71 % fra Vestlandet
  • 69 % fra Nord-Norge
  • 66 % fra Østlandet

17 % spiser godterier minst tre ganger i uken. Av disse er:

  • 13 % i aldersgruppen 8–11 år
  • 15 % i aldersgruppen 12–15 år
  • 23 % i aldersgruppen 16–19 år
  • Flest jenter

10 % spiser snacks (potetgull, ostepops o.l.) minst tre ganger i uken. Av disse er:

  • 4 % i aldersgruppen 8–11 år
  • 10 % i aldersgruppen 12–15 år
  • 15 % i aldersgruppen 16–19 år
  • Flest jenter

Kilde: «Barn og Ungdom», Ipsos 2019, utarbeidet for Norges sjømatråd

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

For å fortsette må du først eller .