«Når kan jeg få min egen mobil?» ... «Aldri!»

Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix

Kommentarforfatteren får stadig det samme spørsmålet fra barna sine. Her skriver hun gjenkjennelig om sine indre strider i en kamp som antakelig er tapt.

Anette Blixt er firebarnsmor, og jobber som skribent, reisearrangør og lærer.

Spørsmålet over er en stadig tilbakevendende bønn fra de legolekende tvillingguttene mine.

Jeg vet det ikke er noen vei utenom, men jeg stritter imot så lenge jeg kan. For jeg føler det er som å gi den første heroinsprøyten til en kommende narkoman.

les også
Kommentar: En overvektig, klossete, ensporet, sosialt handikappet guttunge

Kan jeg virkelig overrekke to forventningsfulle gutter med tindrende øyne, hver sin sirlig innpakkede smarttelefon til neste bursdag – når jeg vet det kommer til å medføre avhengighet, voldsomme abstinenser, fraværende oppførsel og et hemmelig parallelt univers jeg ikke kommer til å få ta del i, i tillegg til store følelsesmessige opp- og nedturer?

Les også: Fullt sprik rundt mobilregler i skolen

Dårlig bismak

Anette Blixt. Foto: Privat
Jeg vet de kommer til å bli hoppende glade, men for min del blir det i så fall med en skikkelig dårlig bismak. Det hjelper ikke på motivasjonen at det også er en kostbar affære, der det alltid vil komme et ønske om en nyere, bedre og kulere mobil, et dyrere abonnement og forespørsler om stadig flere nedlastinger.

Det er klart at de vil kunne få nye bekjentskaper, spille morsomme spill, lage egne musikkspillelister, og ikke minst kjenne på lykken over likes.

Men er de modne nok til å takle kjipe snapchats, fraværet av likes, avhengigheten, utseendepresset som kan føre til et usunt selvbilde, nakenbilder og nettmobbing?

All forskning viser at barn i liten grad involverer foreldrene sine i negative mobilhendelser, siden de ofte føler seg skamfulle, og i mange tilfeller også medskyldige.

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Og hvordan i all verden skal barna våre klare å få en pause fra den grusomme nettmobberen, hvis han eller hun til enhver tid bor i barnets egen bukselomme?

Kanskje er jeg paranoid, og krisemaksimerer det hele, men det er vel fordi jeg innerst inne vet at vi voksne ikke er et hakk bedre.

Les også: Mennesket 2.0

Skrullete av skrolling

Jeg vet hvor vanskelig det kan være å legge fra meg mobilen, hvilken tidstyv den er, hvordan likes kan gjøre meg skikkelig glad, og hvordan hver minste lille flik av dødtid ofte fylles med skrolling.

Når selv jeg, en firebarnsmor på 44 år, føler meg litt mislykket når Instagram flommer over av perfekte Halloween-dekorerte barn og hus (mens det eneste jeg klarte var å finne fram fjorårets kostyme og kjøpe noen edderkoppservietter), lurer jeg på hvordan barna våre skal klare kunsten å ikke sammenligne seg med de andre, vellykkede og retusjerte livene der ute i cyberspace.

Av og til frister det å hoppe av hele karusellen, hvor vi til enhver tid er tilkoblet verden gjennom e-poster, nyheter, Snapchat, Instagram og Netflix.

Kommentar: Mammakjeft – skal vi tåle det?

Svunnen luksus

Med fare for å være i overkant nostalgisk, kan jeg ta meg selv i å lengte tilbake til gamle dager, med fasttelefon, leksikon og en tid hvor vi var mindre tilgjengelige.

les også
Kommentar: Skilsmisser, sterilisering – og matpakker

Det å bokstavelig talt logge av når man forlater jobben, ha familietid uten at verden utenfor er med på lasset, og oppleve hvordan litt dødtid fremmer kreativiteten, fremstår etter hvert som en svunnen luksus.

Les også: Når bør barnet få egen mobil?

Må ha tiltro

Men skal vi være i takt med resten av verden, kommer mobilene snart i hus, det er rett og slett uunngåelig.

les også
Fødselslegen: Farvel, Mr. Google!

Vi får heller forsøke å lage noen kjøreregler for mobilbruken. Som foreldre ligger vi antageligvis minst åtte (eller åtti?) hakk bak barnas internettvaner til enhver tid, men noe nettvett må vi likevel prøve å få banket inn.

Vi må også love dem å ikke frike ut når de driter seg ut, noe de antageligvis kommer til å gjøre.

Kanskje de da forteller oss om det, istedenfor å gå med den store, vonde klumpen i magen alene. Og til syvende og sist må vi altså slippe opp, og ha tiltro til at de klarer å håndtere det parallelle universet der ute.

Gode forbilder er heller ikke å forakte, så vi må ta noen pauser, legge bort mobilen, oppleve fine steder og møte noen bra mennesker i den VIRKELIGE verden, sammen med barna.

For tenk, det kan faktisk ha vært en super dag, selv om det hverken er dokumentert på Insta eller Facebook som #theperfectday #lovemyfamily<3 ...

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale