Kommentar: Late foreldre og bortskjemte unger

Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix

Maren Wilberg Rostad har fått nok av lekeland-barnebursdager til tusenvis av kroner – og mener det er langt mer enn penger som står på spill. 

Maren Wilberg Rostad er journalist i VG Familieklubben og tobarnsmor.

«Hei Maren, vil Louise feire bursdagen sin på Rush Trampolinepark sammen med XX? Vi tenkte å leie et sted for barnebursdagen i år. Rush er visst veldig populært.»

Meldingen tikket inn fredag ettermiddag. Rush Trampolinepark. Eller paradis, om man skal tro beskrivelsen til ungene. 

Nei, var min umiddelbare tanke. Det vil hun ikke. (Eller, det vil hun sikkert, men jeg vil det ikke.)

Kommentar: Jaktet av mammapolitiet

Bitch-mammaen meg

Før jeg rakk å tenke så mye mer over dette var fingrene mine godt i gang på tastaturet: 

les også
Kommentar: Ingen vet når farsdag er, og de som vet det bryr seg ikke

«Tusen takk for tilbudet, veldig hyggelig at du spør, og det er nok noe Louise selv syns hadde vært kjempegøy, men jeg er i utgangspunktet motstander av å bruke flere tusen på en barnebursdag. Jeg vet jeg er kjip og streng, men det får bli sjokoladekake og pølser hjemme. Det er stress et par timer, men det gikk nå veldig greit sist.»

Send.

Maren Wilberg Rostad er ansvarlig journalist i VG Familieklubben, og mamma til Albert og Louise på fem og sju år. Foto: Privat
Ferdig. Jeg fortet meg å sende noen smileys i etterkant. For å myke opp budskapet. Jeg vil jo ikke være kjip heller. Så angret jeg. Jeg sendte mail til Louises pappa. Kopierte inn meldingen min. «Var jeg for kjip nå? Hva syns du? Var det dumt?»

Han var forbeholden. Mye nja og tja kom tilbake. På den ene siden og på den andre siden. Også var det den advarselen han hadde kommet med før, da: 

Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

«Ikke bli hun bitch-mammaen!» 

les også
Kommentar: The dark room

Jeg er visst henne. Jeg filtrerer ikke det som kommer ut. Om barna har venner på besøk, er jeg like streng som når de er alene hjemme. Og tenker jeg noe, sier jeg det høyt. Med én gang. Ikke så lurt. Helt motsatt av barnas far. 

Les også: Tipsene som gjør barnebursdagen super

Hjemmekaos

Og apropos fedre: Hvorfor sender ikke pappaene disse meldingene til hverandre? 

les også
Kommentar: Velkommen til Hotell Mutter'n

Det skjer ikke, vi mødre planlegger og styrer og ordner og koordinerer fellesbursdager. Og er uenige om hvordan, men sier det ikke til hverandre. Bare til de andre mammaene. Det er nå i hvert fall min erfaring. 

Uansett. Det ble ingen trampolinebursdag for min lille Louise. Uken før bursdagen var hun veldig spent på hva slags gøyale saker vi skulle gjøre. Noen likte visst ikke brownies (jeg kan bare lage brownies). De likte bare boller. Greit, jeg kjøpte boller på Ikea. Kanelboller. Og masse fin pynt til browniene. Og vaniljeis. Pølser. Og bare litt godterier (for endelig fikk jeg brukt opp restene fra halloween). 

Til og med en pinjata, kjøpte jeg. 

Men likevel var det noe som var feil ... 

«Neste gang vi jentene i klassen skal i bursdag skal vi på trampoline-land. Dét er kult det.» 
 
Den svei.

Les også: Tidlige julepyntere mer lykkelige

Regler og unntak

Poenget mitt er som følger: Greit nok om bursdager på Leos lekeland og Rush trampolinepark hadde vært unntaket. Men det er ikke lenger unntaket! 

Kaosbursdagen hjemme hos oss med vonde brownies og sprukne pølser, det er unntaket. 

Lekeland-bursdagene, derimot – gjerne med svindyre mat/brus/is-menyer – er regelen. 

Hvor legger vi egentlig lista? Skal de feire seks og syvårsdagene sine på lekeland, hva gjør vi da når de blir 10? 

Kan ikke alle bare roe seg ned et par hakk? 

Les også: Velkommen til Hotell Mutter'n

Hvem bryr seg?

Ja, lydnivået var høyt de to timene vi hadde 16 jenter i huset. Og en av ungene sølte saft i min deilige fløyelssofa. Men overlevde vi det? Ja! Hadde barna det gøy? Ja! 

Og ikke minst, hva fikk de ut av det? Jo, de besøkte en annen familie enn sin egen. De så at ikke alle har det likt hjemme. 

les også
Kommentar: En fødselsomsorg på dugnad

Noen har store rom, noen har små rom, noen deler rom med søsken. Mens noen bor i store villaer, bor andre i leilighet, og moren til Louise baker vonde kaker og er litt streng, men hun ler veldig høyt også, og danser med oss. Og faren til Louise er svensk og farmor som også var med er supersnill og serverer «korv» som hun synes er «jättekonstigt att norrmän äter, för det är absolut inte riktig mat». 

Jeg vet at det er mange som er uenige med meg. Når jeg har ytret denne meningen tidligere har jeg fått høre at folk må få gjøre som de vil: «Hvem bryr seg, det er jo bare gøy for ungene.» 

Vel, jeg bryr meg. Jeg skulle ønske det var flere hjemmebursdager. 

Les også: Mindfulness for småbarnsforeldre

No filter

Jeg mener at barnebursdagen ikke trenger å være perfekt, det er bare bra at den ikke er perfekt. Det skal den ikke være. Filterfylte Instagram-bursdager har jeg sett nok av. 

La ungene besøke hverandre, se både rotehus og perfekte hjem, spise det de får, leke med bursdagsbarnets leker og sprekke ballonger til farmor blir gæren! 

Men, sier du, de besøker da de andre i klassen uansett? 

Ja. De få, utvalgte bestevennene sine. 

Men de fleste – og mangfoldet det innebærer – ser de sjelden. 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Vis alle tilbudene

Til deg som medlem:

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale