Kommentar: Kom igjen, baby, la oss elske for velferdsstaten

Siri Gjelsvik. Foto: Hanna Kristin Hjardar/VG

Det blir litt rart at den er samme regjeringen som ønsker flere fødsler, gjør det stadig mindre fristende å få barn, skriver Familieklubbens blogger Siri Gjelsvik.

Siri Gjelsvik blogger for VG Familieklubben og på Seks og samliv.

Norge trenger flere barn, sier Erna Solberg. Vi kvinner må i snitt få mer enn to barn hver, skal folketallet opprettholdes. Vi var nesten der for ti år siden. Nå har tallet sunket til rekordlave 1,62. Da blir det, som statsministeren sier, relativt sett færre unge som skal bære en stadig tyngre velferdsstat på sine skuldre.

Les også: Blogg: Sirkus storfamilie

les også
- Fødsel er litt tabu

Jeg kan ikke uttale meg på vegne av andre enn vår egen husholdning, men ingen av våre til sammen seks barn er født med tanke på velferdsstaten. Jeg kan selge dopapir, syltetøy og bambus-sokker på dugnad, men grensen går omtrent der.

Det var mye annet jeg heller ikke tenkte på før jeg fødte mine tre barn. Det var sikkert naivt av meg, men det falt meg ikke inn at det å få barn skulle bli et karrieremessig hinder. Den nye samboeren min har også tre barn. Han tenkte heller ikke at barn ville hindre ham noe særlig på jobb. Bare en av oss fikk rett.

Kontrakten som «forsvant»

To eksempler: Jeg var til første- og annengangsintervju gjennom et hodejegerfirma, ble personlighetstestet opp og i mente, og fikk gratulasjonstelefon fra hodejegeren om at jeg ville få tilbud om kontrakt. Dum som jeg var, sa jeg da fra om at jeg var gravid. Jeg synes det var ryddigst sånn, og det var uansett snakk om en fast stilling, så det burde ikke bety så mye. Burde det vel?

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Dagen etter ringte hodejegermannen tilbake, og sa at noen andre hadde fått tilbud om jobben, beklager det, lykke til videre. Han kunne ikke huske at han hadde formulert seg slik at det fremsto som jeg hadde fått tilbud om kontrakt, jeg måtte ha misforstått.

«Denne jobben passer ikke for småbarnsmødre»

I permisjonstiden etter at jeg hadde født mitt andre barn, flyttet familien fra Vestlandet til Østlandet. Jeg fikk raskt ny jobb, i et lite mediefirma i Oslo. Klok av skade fikk jeg også kontrakt. Et par uker før avtalt oppstart ringte jeg min nye arbeidsgiver for å avtale det praktiske. Njæh, sa han. Han hadde tenkt seg om litt, og kommet fram til at den jobben – en helt vanlig journalistjobb – nok ikke passet så godt for en småbarnsmor. Så jeg trengte ikke komme, han hadde ansatt noen andre i stedet.

Les også: Lag unger, kjør på!

Det er klart jeg både kunne og burde ringt en advokat. Men jeg hadde to små barn, og ingen jobb. Skulle jeg bruke krefter og penger på å slåss for å få en jobb jeg hadde krav på, i en bedrift som ikke ville ha meg, med en sjef som fortsatt levde på 50-tallet? Jeg valgte å løfte blikket og heller bruke energien på noe fremtidsrettet. Jeg søkte og fikk jobb i Fredriksstad Blad, hvor det å ha små barn ble løftet fram som noe positivt – både på grunn av erfaringen det bringer med seg, og mer praktisk-humoristisk: «Folk med småbarn leverer alltid før deadline, for de må rekke barnehagen før den stenger».

Skjult diskriminering

Norge er et av verdens mest likestilte land, men det finnes mange eksempler i samme gate som mine. Det følger mye styr med unger, og i de årene hvor ungene er mest tilbøyelige til å komme hjem med skrubbsår og snørrete neser, er det hensynet til dem som må gå først – selv midt i arbeidstiden. Arbeidsgivere vet det. De vet også at de ikke har lov til å gjøre forskjell på menn og kvinner på grunn av svangerskap og familie. Noen gjør ikke det, og noen bare later som de ikke gjør det. For det er lett å peke på enkelteksempler og kalle dem nettopp det; enkelteksempler. Men satt i system er bildet et annet.

Det er vel og bra med likestilling, men fortsatt er det noen som er mer likestilt enn andre. Fordi vi kvinner føder og ammer er det vi som i de fleste tilfeller tar ut mesteparten av permisjonen. Og mens vi er hjemme og fostrer opp de som skal bære velferdsstaten på sine skuldre, foregår lønnsoppgjør og forfremmelser uten oss. Ute av syne, ute av sinn. 

Les også: Kritisk lav bemanning i aleneforeldrehusholdninger

les også
Kommentar: Jaktet av mammapolitiet

Det er ikke helt utenkelig at lysten til å føde vil tilta hvis vi ikke samtidig må være redd for å bli akterutseilt på jobb. Hvis vi ikke trenger å ta både den jobben det er å bære fram et barn, og den økonomiske smellen etterpå. Hvis vi ikke trenger å se forskjellen mellom menn og kvinner øke i disse årene.

Lønnsgapet lever i beste velgående

I 2016 utgjorde kvinners gjennomsnittlige månedslønn bare 86 prosent av menns lønn ifølge. SSB. Lønnsforskjellene er størst for heltidsansatte og for dem med høyere utdanning.

Foreningen #hunspanderer og Vipps har laget et knippe filmer som viser den forstemmende kjønnsforskjellen: Bare 10 prosent av alle toppledere i Norge er kvinner. 3,7 ganger så mange menn som kvinner tjener 800.000 eller mer. Og med dagens tempo vil det ta 168 år før det er økonomisk likestilling i Norge. Da er jeg 211 år gammel. Det er litt lenge til, synes banken. For da jeg ble skilt og var i banken for å be om boliglån, kan jeg røpe at det å ha tre barn ikke ble ført opp som noe pluss.

Les også: Skilt og voksenblakk

les også
– Får ikke fulgt ammerådene med ny permisjonsordning 

Regjeringen Solberg har også endret arbeidsmiljøloven så det er større åpning for midlertidig ansatte. Ufrivillig deltid er et annet tema, hvor særlig såkalte kvinneyrker er overrepresentert. Utrygg jobbsituasjon betyr utrygg økonomi.

Og så er det pleiepengeordningen, som skal sikre at foreldre kan pleie barna sine hvis barna blir alvorlig syke. I 2017 ble det vedtatt en tidsbegrensning i ordningen, med hilsen fra den samme regjeringen som nå flørter med KrF om begrensninger i abortloven, som blant annet handler om noen av disse aller sykeste, som altså kan komme til å trenge pleiepenger langt ut over den tidsbegrensningen som er satt. Kan vi være trygge på at staten hjelper oss hvis de barna vi oppfordres til å få, trenger mer hjelp enn gjennomsnittet? 


Regjeringens logikk på disse områdene får helt klart blodet til å bruse, men ikke på den måten det blir barn av.

Er flere bedre?

les også
– Utrolig frustrerende at man ikke skal få velge selv

Hvis vi, for enkelhets skyld, er enige om at flere barn er bra for velferdsstaten (SSB sluttfører i disse dager en rapport som ifølge forsker Erling Holmøy ikke nødvendigvis konkluderer med det) – da blir det litt rart at den samme regjeringen som ønsker flere fødsler, gjør det stadig mindre fristende å få barn. 

Et annet tankeeksperiment: Sett at fruktbare kvinner og menn over det ganske land tok Erna på ordet, og satte i gang en voldsom barneproduksjon. Samtidig som den mye omtalte eldrebølgen virkelig slår inn, vil vi da ha mange barn i en svært kostnadskrevende alder, som skal ha barnehage- og skoleplasser. Det er nemlig ikke bare innvandrere som trenger tid på å bli integrert inn i det norske arbeidslivet og bli lønnsomme borgere, det samme gjelder nyfødte barn. 

Overskudd av eldre

Vi har, i vårt hjemlige hverdagssirkus med til sammen seks barn, gjort vårt og vel så det for å opprettholde folketallet. Vi er på sett og vis litt som de barnerike etterkrigsfamiliene, altså de som er grunnen til at det i dag er «overskudd» av eldre, og en stadig tyngre velferdsstat å bære for dem i arbeidsfør alder. Hvilke råd skal vi gi våre barn, når de blir gamle nok til å vurdere egen familie?

Les også: Smarte sparetips for familier

les også
Kommentar: Velkommen til Hotell Mutter'n

Uten reell likestilling, med et tiltagende uorganisert og uforutsigbart arbeidsliv og et potensielt hullete sikkerhetsnett for barn som blir syke – skal vi oppfordre dem til å ta en for staten og elske for en fremtidig bærekraftig velferdsstat? Eller skal vi si som sant er, at hvis alle sammen får like mange barn som oss, er det ikke sikkert at fremtidens bestemorsfang er så bærekraftige som Erna vil ha det til. I overkant trangt blir det også.

Siri Gjelsvik, innehaver av livmor, mor til tre, bonusmor til tre, selvstendig næringsdrivende, skilt.
 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale