Kommentar: «Jeg er redd, mamma»

SPENT: Det er ikke bare skolestarteren som er spent før første skoledag. For foreldrene kan det være vel så skukmmelt. Foto: Privat.

Og det er jeg også. For hvordan skal den lille gutten din klare seg på skolen, og hvordan skal du klare deg når han blir stor?

«Jeg el ledd, mamma» 
Sønnen min kan ikke si r. Det han mener er at han er redd. Redd for å begynne på skolen. 
«Jeg blil så ledd, mamma. Alle kommel til å le av meg.»

Hvor ble årene av? 


SÅ STOR: Skolebarn på vei ut i verden. Foto: Privat.
Min lille skatt skal begynne i første klasse. Jeg forstår ikke at det er mulig. Han er jo så bitte liten. Min baby. Han snakker ikke rent. Han tør ikke sove i sin egen seng. Han må alltid ha med seg kosedyret sitt. Det er et mysterium for meg, hvordan skal dette gå? Men jeg svarer slik en mamma skal svare: «Lille venn, det er ingenting å være redd for. Det kommer til å gå så bra!». 

Men jeg skjønner at han engster seg. Første skoledag er en stor dag. Uansett om du kommer fra Oslo, Zimbabwe, Argentina eller USA har vi alle den samme klumpen i magen før første skoledag. Du skal ikke bare lære å lese og skrive, du skal få venner. Venner som kanskje vil følge deg resten av livet. Ditt første kyss, din første forelskelse, regler som blir brutt, kompiser som svikter, å gråte over lekser du ikke forstår, å rive deg i håret fordi mattestykket bare ikke går opp. 

Minst blant de store

les også
Kommentar: Etter sommerferien-blues

Da jeg begynte på skolen var det seks andre elever i min klasse. Det var den største klassen på skolen. Mor og far tok bilde av meg med den røde skolesekken stolt på ryggen første skoledag. Bildet står fortsatt oppstilt på peishyllen hjemme.
På Vestsida skole hadde vi lange skoledager, men skole kun annenhver dag, fordi det var så langt å reise. Læreren vår, Kari, fulgte oss gjennom hele barneskolen. Hun sendte kort til alle barna i klassen hver sommerferie. Da var Kari på reise, alltid i spennende land på andre siden av jordkloden. Vi elsket Kari.

På sønnen min sin skole er det omkring 600 elever, og over 20 klasser. Barna på 7. trinn er mer for ungdommer å regne. Mange er høyere enn meg, og løper fort gjennom gangene mens de roper, skriker og knuffer hverandre. Iblant løper de meg nesten ned. Førsteklassingene må holdes på et eget område, det er tryggest. 

Gruglede

Jeg har brukt sommeren på å forsøke å forberede lillemann på å begynne på skolen. Vi har kjøpt en bok om tall og bokstaver. Vi regner litt, leser på skilt. Han grugleder seg, som det heter i Karsten og Petra-bøkene. Jeg bare gruer meg. Når jeg møter de andre foreldrene på vei inn og ut av barnehagen sier de at de synes det blir så deilig å legge barnehagen bak seg. Det synes ikke jeg. For jeg vet hva denne milepælen betyr. Det betyr at han forsvinner fra meg. Han blir borte. Sakte, men sikkert, glir han vekk fra meg. Han har startet reisen på vei mot voksenlivet. 

KOS: I dag er det mamma seksåringen helst vil være sammen med hvis han får velge. Foto: Privat.
Snart får han venner han vil være sammen med i stedet for meg. Han kommer til å synes det er flaut at han sover i sengen til mamma, han vil slippe hånden min på gaten, og han kommer til å slutte å kalle meg prinsesse.

Han finner kanskje en annen prinsesse etter hvert. Som ikke er mamma, men en jente på skolen. Så tar han eksamen og blir stor og plutselig sitter han bak et skrivebord og jobber hele dagen og har fått kone og barn og synes det er stress når mamma ringer og sier hun savner ham, og inviterer ham på søndagsmiddag. Det er dit han er på vei. Og det river i hjertet mitt. 

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Du må eller for å se dette tilbudet.

Nervøs

Men tilbake til nuet. Han gråter. Tenk om ingen vil leke med ham, tenk om ingen forstår hva han sier (akkurat det bekymrer jeg meg litt for selv også, for å være ærlig.) Tenk om han ikke lærer å lese, tenk om de andre kan mer enn ham. 

«Det går så fint, ta det med ro. Og husk, storesøster er der. Hun kommer til å passe på deg. Ikke sant?»

«Jeg kommer til å late som jeg ikke kjenner han.» 

Ja, der var lista satt. Da er det bare å venne seg til å stå på egne ben.

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

For å fortsette må du først eller .