Kommentar: Jeg drømmer om en hvit løgn

Julenissen
Foto: Shutterstock/Scanpix

Når bør vi slutte å lure barna våre til å tro på julenissen? I beste fall til neste år.

Plottblotter-varsel: Denne kommentaren kan inneholde sensitiv og muligens kontroversiell informasjon om julenissens eksistens. Lesekyndige, veslevoksne barn bør vurdere å klikke seg tilbake til sikker grunn.

Uansett hvor mye vi foreldre – kanskje i beste mening – serverer barna våre alskens forestillinger om julenissen, bør vi muligens revurdere disse kanskje hviteste av våre julehvite løgner.

les også
Kommentar: Gjøre det riktige, eller bare være mamma?

I hvert fall hvis vi skal ta psykologene Kathy McKay og Christopher Boyle på alvor. De har nemlig forsket på mulige konsekvenser av foreldres hvite nisseløgner, og du kan lese mer om akkurat dette i tidsskriftet The Lancet Psychiatry – hvis du har rundt 270 kroner og en del tid til overs nå i julestria.

Les også: Rampenissekalenderen som tar av

Overføringsverdi?
Barnas tillit til foreldrene kan nemlig svekkes når løgnen blir avslørt, mener psykologene, som frykter at barna kan mistenke at foreldrene – når de kan lyve så overbevisende om dette over så mange år – også kan finne på å lyve om andre ting.

Vel, kanskje noen av oss til og med allerede har gjort det?

Guilty as charged. Det store hvitløgnsaktige prosjektet vi kaller foreldrelivet, begynner for mange av oss allerede når vi døper barna våre i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn, og høytidelig lover foran både prest, familie og venner å oppdra våre små kloninger til et liv i den kristne forsakelse og tro.

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Du må eller for å se dette tilbudet.

Martin Thronsen
Martin Thronsen. Foto: Annemor Larsen/VG

Fyrer opp
Glemt for de fleste av oss allerede på kirketrappen, riktignok, men der har vi satt standarden for en lang rekke mer eller mindre hvite løgner frem til poden er konfirmert, og vel så det.

Men tilbake til julenissen.

Hvorfor fyrer så mange av oss opp under nisseløgnen, år etter år?

Traust og tålmodig, og med stadig sterkere lut i avledningsmanøvrene, holder vi det gående. Og vi lar oss ikke stoppe når de største barna har gjennomskuet oss.

Tvert imot, da innlemmer vi dem heller i nissekonspirasjonen, og med litt flaks, velvilje, korrupsjon og/eller vage trusler, kan vi observere at de med stor iver slutter seg til narrespillet. Og der står de med en fot i hver leir, med et søtt håp om at småsøsknene fortsatt skal leve i villfarelsen de selv har kommet seg ut av. Også du, min sønn: Velkommen til spagaten!

Les også: Slik lager du julekongle-tre

Håpefulle håpefulle
Men tilbake til utgangspunktet, nok en gang: Hvorfor går vi egentlig så langt som til for eksempel å involvere naboer vi vanligvis unngår, slik at de største og skarpeste knivene i ungeskuffen ikke skal legge sammen én og én når far plutselig er borte akkurat idet nissefar endelig dukker opp?

Hvorfor er det så viktig for oss at barna tror lengst mulig på nissen? Hvorfor?

les også
Kommentar: Kom igjen, baby, la oss elske for velferdsstaten

Er det fordi vi slik kan få et slags blikk på vår egen tapte barndom og dermed ekstra sterkt føle julens magiske fortryllelse, slik vi vagt fornemmer den en gang var? Pusser vi frem vår opplevelse av julens funklende stjerneglans ved å gni vår litt mer uhellige versjon av julebudskapet inn våre håpefulles håpefulle hoder nok et år?

Les også: Psykologen svarer: Hvorfor lyver barnet mitt?

Fem på
Eller synes vi simpelthen det var så gøy å lure de små nautene våre i fjor at ikke pokker om vi vil gi fra oss sjansen til å få se om de går fem på, også i år?

Selv holder jeg en knapp – og et glansbilde – på sistnevnte.    

Dessuten er nissefar som kjent et utmerket oppdragelsesverktøy, så lenge det varer, selv om det antakelig er pedagogisk tvilsomt.

les også
Kommentar: «Er dere sikre på at hun har feber igjen? Kan dere måle en gang til?»

Forestillingen om et vesen på Nordpolen som på mystisk vis overvåker alle barn og sirlig fører liste over dem som er snille nok til å få gaver, er så utspekulert at vi må tilbake til religionen tilknyttet ovennevnte dåp for å finne tilsvarende tankegods.

Unger: Vær nådige
Samme kan det være, vi får ha lykke til – både store og små – i år som i fjor som til neste år.

Men kjære barn, før dere dømmer oss for å ha lurt dere opp i stry: Selv om det ikke virker sånn nå – vit at livet er kort.

Før dere vet ordet av det er det nemlig dere som står der på trappen med nisseskjegget i postkassa. 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale