Kommentar: Er det riktig, det vi gjør med barna i skolen?

Thorbjørn Brook Steen. Foto: Marthe Reienes / VG

Thorbjørn Brook Steen har en datter som er skolestarter, og han er nervøs. Her skriver han om hva som gjør ham betenkt ved norsk skole i dag.

Thorbjørn Brook Steen er fødselslege og firebarnsfar og skriver for VG Familieklubben.

Jeg burde jo ikke være nervøs. Dette har jeg gjort tre ganger før, og det har gått bra hver gang. 

les også
Kommentar: Jeg kommer aldri til å bli flau over at jeg ammer toåringen min

Likevel kjenner jeg på det. Enda et av mine barn skal dyttes inn i 13 års skolegang. Planen er klar og forutsigbar, lite nytt har skjedd siden jeg selv sto i skolegården for 37 år siden. Jeg vet jo det går bra denne gangen også. Så hvorfor er jeg så nervøs?

Jo, av én god grunn. Jeg vet rett og slett ikke om dette er det riktige for mine barn. Men jeg har ikke noe valg.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix

Stopp en hal!

Dette er ikke et angrep på barneskolen mine barn skal gå, går og har gått på. Skolen i seg selv er fantastisk. Trygg og god, høy standard, gode resultater. Men er innholdet og metodene som læres bort de riktige?

I Norge er vi utrolig heldige. Det går stort sett bra med de fleste av oss. Vi har ressurser og muligheter som sørger for at barna våre vokser seg inn i voksenrollen. Det er gratis skole for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, geografisk tilhørighet eller etnisitet. 

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Du må eller for å se dette tilbudet.

Vi gjør ikke forskjell på noen, uansett. Hvis du er født inn i et kull, som min yngste datter i 2013, er det bare å møte opp.

Stopp allerede der: Er ikke det å behandle alle likt, nettopp å behandle dem forskjellig? 

Er det riktig at det eneste kriteriet for skolestart at alle barna er født i samme årstall? Hva med forskjellen i modenhet? 

Er et for tidlig født barn i desember like klar for skolestart som en i født i januar? Hvor lett er det for en som bare vil løpe leke, å sitte stille og lære matte? 

Det ble ingen bro ...

Ideen om skolestart for seksåringer (som for litt under halvparten i realiteten vil være fem år når de begynner) er den politiske baktanken «et-leke-og-utforskningsår» som skulle bygge bro mellom barnehage og skole. 

Det ble det ikke. Kateterundervisning og lekser ble realiteten. 

les også
Kommentar: 10 ting jeg ikke visste om keisersnitt

Kreativiteten hos barna kan lett få en bråstopp. Evnen til å tenke annerledes eller kunstnerisk har ikke en stor plass i skolen i dag. Kunst og håndverk er ikke en del av kartleggings- eller Pisa-prøvene. Da er det heller ikke prioritert på samme måte. 

Med en kone som er kunst- og håndverkslærer, vet jeg hva barn kan skape hvis ressursene er der. Ingen av mine barn har så langt fått sansen for kunst og kreativitet gjennom skolegangen så langt. 

Paradoksalt nok ser forskere at de som satser på kreative fag også gjør det bedre på de akademiske prøvene. Er veggene hvite på skolen til barnet ditt?

Grusomt og gammeldags

les også
Kommentar: - Jeg gråt og følte meg mislykka

Så til lekser. Dette har jeg skrevet om utallige ganger. Dette grusomme og gammeldagse vedhenget som utallige forskere ikke finner at gjør noe for utviklingen av barna våre. Som ødelegger kvelder med slitne foreldre som motiverer eller truer barna bare for å bli ferdig. 

Uten annen effekt enn det Erna Solberg en gang sa i en radiodebatt: «Det hjelper barna til å få gode arbeidsvaner». 

Lekser medfører for mange av oss å krangle med dem du er mest glad i, for å få dem til å skrive ned noe som ikke blir rettet av noen (maks en stjerne hvis du er heldig) og som ikke gjør noe med evnen din til å bli akademisk flink (hvis det noen gang er et mål i seg selv). 

Der har du lekser.

Nyttig lærdom?

les også
Smart telefon eller dum telefon?

I det minste vil min datter lære mye nyttig og spennende, kan jeg trøste meg med. For all del, uten tvil. De lærer så utrolig mye. Det er rett og slett på alle måter mye som de skal. Men må de det? Og lærer de om det viktigste i livet? 

Fremdeles er jeg litt usikker. Når jeg snakker med mine eldre døtre eller spiller et spørrespill, blir jeg nesten sjokkert over hvor mye de kan. Kunnskap er viktig og kunnskap er makt. Men må de kunne alt det de lærer? 

Vi er heldige i vår familie. Alle mine døtre, som meg, liker og er gode i matte. Jeg valgte avansert matte gjennom hele min skolegang og fikk gode karakterer på prøver i avansert geometri og algebra. Det var viktig for å komme inn på medisinstudiet. 

Siden har jeg aldri brukt den kunnskapen. Matten har vært helt ubrukelig i mitt liv bortsett fra til å hjelpe barna mine før prøver og eksamener. 

Hva med alt jeg har lært i geografi, fysikk eller historie, som jeg heller ikke har hatt bruk for siden? 

les også
Kommentar: Det er på høy tid at husmorvikar blir et tilbud igjen

Jeg sier ikke at generell kunnskap er poengløs, men finnes det ikke mer nødvendige ting å lære? Er det ikke rart at vi lager barn som føler seg som skoletapere fordi de ikke forstår ubrukelige andregradsligninger? 

Selvsagt må vi alle lære det som gjør at vi skjønner mer av verden rundt oss. Historieundervisning skal gi oss en forståelse for hvorfor verden er som den er i dag. Norsk og engelsk gjør at vi kan kommunisere med hverandre. Men må alle lære og mestre et språk til?

Noen spørsmål 

Hvorfor lærer de ikke barna personlig økonomi, så slipper de å komme i luksusfellen? Hvorfor lærer de seg ikke mer om psykologi for å gi dem verktøy til å mestre egne liv og lære seg at folk er ulike? 

les også
Kommentar: Slik tar du del i barnas spillverden

Hvorfor lærer de ikke mer praktiske håndverksfag så de senere kan fikse ting, ikke kjøpe nytt? Hvorfor lærer de ikke mer om hvordan kjøpe og lage egen sunn mat for å redde helsen og lommeboken sin? 

Hvorfor lærer de ikke mer om å være et kreativt, skapende menneske? Vi trenger de som våger å tenke annerledes for å styre verden riktig vei. Hvorfor lærer de ikke mer om norsk politikk og systemer, så kan de kan stemme inn en forandring, nå?

I mellomtiden gleder min yngste datter seg mer enn jeg kan fatte til å begynne på skolen. Og jeg skal stå der på første skoledag og gråte en skvett. Jeg skal hjelpe til med lekser og jeg skal støtte henne i opp- og nedturer. 

Og ikke minst skal jeg og min kone skal gjøre så godt vi kan for å få henne til å bli et reflektert, skapende, empatisk menneske – med eller uten norsk skole på laget.

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

For å fortsette må du først eller .