«Hårfint» før fødselen

Line Victoria Husby og ektemannen Torben. Foto: Therese Hartveit

På termindatoen fant Line Victoria Husby ut at hun skulle «stelle» seg litt før fødselen – der du vet. Det lærte hun et par ting av ... 

Line Victoria Husby er distré mamma og blogger. Innimellom slagene jobber hun også som foredragsholder, medierådgiver og journalist.

Jeg vet at du har tenkt på det. Lurt litt på det. Kanskje googlet det. Det er jo ganske så tabubelagt. 

Men jeg kan godt stå frem og innrømme det – jeg fikset meg nedentil før jeg skulle føde. 

Jeg er ikke spesielt snobbete eller fin på det i utgangspunktet. Jeg kan helt uten problemer la det gå årstider mellom hver gang legger «og sånt» får seg en runde med høvelen. 

Foto: Privat
Jeg studerte meg selv i speilet naken på selveste termindato. Det jeg trodde kom til å bli det siste gravidbilde, var tatt. Og jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg per i dag aldri før har sett kroppen min slik. Enorm? Jo, men det lever jeg fint med. 

Men det var ikke bare det som fanget oppmerksomheten min. 

les også
Kommentar: Et overgrep mot kvinnen

Jeg har ikke nådd ned med armene mine til tærne på veldig lenge, så der trengtes en trim med saksen. Samme med leggene. Dette var en jobb for kjæresten min i kveld. Jeg kan fint tåle både småkutt og feilklipping av tånegler, så lenge det i hvert fall blir gjort.

Cirka 40–50 cm over kneskålene er et annet sted som heller ikke har sett hekksaksen på lange tider. Det finnes ingen sjans for at jeg veiver rundt med en sylskarp høvel praktisk talt i blinde der nede. 

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Du må eller for å se dette tilbudet.

Et feilskjær vil være katastrofalt. Ikke har jeg lange nok armer heller. Dumt at jeg ikke har øvd på blinde-stussing av bikinilinjen på forhånd. Dette er heller ikke en trimmejobb jeg ønsker å overlate til Torben, det er rett og slett lite fristende å sette mannen sin til slikt. 

Han er uansett litt skvetten, og mangler et par fingre og har litt nedsatt førlighet i hånden etter tidenes utdrikningslag året før.

Jeg lot tankene vandre og vurderte litt forskjellige alternativer. Brasiliansk voks? Den ene gangen jeg testet det, gjorde dypt inntrykk. Ikke bare fordi det var vondt, det var hysterisk vondt. 

Men det var vondt i intimgrensene mine også, fordi det var den søteste svenske jenta som gjorde det på den salongen, og jeg klarte rett og slett ikke å slappe av i den sære situasjonen og stillingen. 

– Vend dig om och stå på alla fyra, så skal jag göra mig klar med din røv oxo. 

les også
Kommentar: Jeg kommer aldri til å bli flau over at jeg ammer toåringen min

Det er cirka ti år siden, og jeg glemmer det aldri. Hun toppet for øvrig hele seansen med å dra ned et enormt forstørrelsesglass/monter med flombelysning fra taket, for å gå over siste del med pinsett. 

Apropos aldri, så skal jeg heller aldri stole på en purung mann fra Elkjøp som sa at det gikk helt fint å bruke epilator på jentelura

Det burde virkelig ringt et par bjeller hos meg, jeg spurte jo faktisk om det var helt greit å bruke en maskin som river og røsker ut hårene – på et sted man skal behandle med respekt, forsiktighet og ærbødighet. 

les også
Fødselslegen: Farvel, Mr. Google!

Han burde svart «Det vet jeg ikke!» og definitivt ikke latt meg dra hjem lykkelig uvitende, kjøre på med høyeste hastighet på epilatoren og for all evighet pådra seg posttraumatisk stressyndrom hver gang jeg i ettertid hører lyden av borrelås som rives opp. 

Det tryggeste alternativet mitt nå, ble å finne frem en rosa barbermaskin jeg må ha kjøpt i påvirket tilstand eller på supersalg. Den ligner en epilator, så for sikkerhets skyld testet jeg den på armene først:

Dette var en helt standard ladyshaver. Flott. Da var det jo bare å lukke øynene og la det stå til! 

Mens jeg veivet rundt der nede med maskinen, hørte jeg at den fikk tak noen steder og jeg regnet med det at den gjorde jobben sin. 

les også
Kommentar: Vil du gå over fremtidige lik?

Du vet, som en sånn hagekantklipper som lager en heftig «bzzzzzz»-slingrende lyd, og når det kommer mye gress og den treffer en stein eller grus, så går turtallet litt ned, og så må man riste litt på kantklipperen igjen og fortsette når turtallet går opp igjen. Det føltes egentlig akkurat slik. 

Etter endt jobb var jeg faktisk litt stolt av meg selv! Jeg følte meg klar for å vise meg frem til Gud og hvermann (og han fødselslegen jeg hadde hørt så mye om) de neste dagene. Nå kunne bare fødselen komme – I am ready!

Foto: Privat

Jeg ropte inn Torben og spurte forsiktig om han kunne ta et raskt overblikk. Var alt på stell? Så jeg ... eh ... presentabel ut, liksom?

Torben måpte. Han målte meg opp og ned og mumlet de velvalgte ordene jeg aldri kommer til å glemme:

– Oi. Det ser ut som en skogbranntomt.

les også
Kommentar: Er det riktig, det vi gjør med barna i skolen?

Det viser seg at i mangel på oversikt, var det bare noen få steder maskinen hadde fått skikkelig tak. Noen sporadiske, nakne flekker, som når nettopp skogbrann har oppstått og slukket seg selv igjen. 

Noen steder helt uberørt, andre steder var matta fullstendig rasert. Ingen som helst synlig planlegging for hvordan man har angrepet åstedet, og etterlatt sto skogeier og tømrer delvis ribbet som en kylling med rosa barbermaskin i hånden og et alvorlig hakk i selvtilliten.

Jeg ga ikke opp. Kampen hadde så vidt begynt. Jeg måtte jo fullføre det jeg hadde startet på. Om vannet hadde gått i dette sekund, hadde jeg faktisk bare kjørt på for å få gjort jobben ferdig. Ellers fikk det bli hjemmefødsel på badegulvet der jeg sto. 

To-tre batteriskift senere hørtes det ut som ladyshaveren holdt samme turtallet jevnt over mens jeg veivet med den i blinde. 

les også
Kommentar: Influensere gir mødre dårlig magefølelse

Det var vel på dette tidspunktet det gikk opp for meg at dette strengt tatt er veldig unødvendig. Nå kom jeg nemlig til å bli hun på fødeavdelingen som hadde pyntet seg før fødsel. Hun det blir snakket om på julebordet blant jordmødre og fødselsleger. 

Jeg er ganske sikker på at de på fødestuen har helt andre ting å forholde seg til når tiden er inne. I ettertid har noen også fortalt meg at man ikke bør være nyfrisert der nede, på grunn av infeksjonsfare. 

Heldigvis var all jobben på badet på termindatoen bortkastet, for jeg fødte nesten to uker på overtid.

Men tærne mine var pene, da! 

En versjon av denne teksten har tidligere vært publisert på Line Victoria Husbys blogg.

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

For å fortsette må du først eller .