Fødselslegen: En bedreviters bekjennelser

Thorbjørn Brook Steen. Foto: Marthe Reienes / VG

Thorbjørn Brook Steen gjør opp status etter 15 år og fire barn. Litt mindre skråsikker enn han en gang var …

Thorbjørn Brook Steen er fødselslege og firebarnsfar og skriver for VG Familieklubben.

Jeg tror dessverre at jeg alltid har vært en besserwisser. 

les også
Kommentar: 10 ting jeg ikke visste om keisersnitt

Før jeg fikk barn, var jeg også en overbevisende teoretiker rundt barneoppdragelse. Jeg kom med råd til foreldre i tide og utide, som oftest uten å ha blitt spurt. Jeg hadde også tendenser til å riste litt på hodet over det jeg mente andre gjorde feil. 

Da visste jeg lite, og selv om jeg nå med 15 års erfaring som pappa vet litt mer, vet jeg i det minste dette: Uansett hvor god jeg er i teorien, blir det ikke alltid slik jeg ønsker i virkeligheten. 

Les også: Alternativ julekalender

Tenåringspappa og barnehagehenter

les også
Kommentar: - Jeg gråt og følte meg mislykka

Reisen med barn er spennende og hvert stadium er utfordrende og morsomt på samme tid. Nå for tiden er jeg for eksempel både tenåringspappa og barnehagehenter. Begge vil være i fokus og begge skal følges opp. 

Så er det de to i midten som skal slippe å være, nettopp, «dritten i midten». 

Vi som foreldre gjør som de fleste andre så godt vi kan. Samtidig er jeg sikker på at det er ting vi både kunne gjort bedre og annerledes. Det er det alltid. Av og til er jobben jeg gjør til og med så dårlig at jeg skammer meg litt.

Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Blogg: Førjuls-fatigue

les også
Kommentar: Late foreldre og bortskjemte unger

Jeg er superheldig med valg av kone. Ikke bare er hun en topp kjæreste, men også en god samarbeidspartner. Ofte sitter vi oppe på kveldene og snakker om barna. Hva var bra og hva var mindre bra med rollen vår som foreldre i dag? 

Tilbakemeldinger og råd gjør at vi kanskje klarer det litt bedre neste gang. Vi kan da for eksempel være helt enige om hvordan vi skal takle femåringen når hun ikke vil høre etter, eller tenåringen når hun ikke vil gi fra seg telefonen før hun legger seg. 

Fødselslegen: Logg på, du skal få et barn

Tyr til tung voksenretorikk

Regel nummer én er selvsagt ikke å kjefte, da låser de seg. Hva er det som likevel skjer? Jeg kjefter og bruker tung voksenretorikk samtidig. Ikke spesielt bra.

les også
Kommentar: Vi må skjønne hvorfor barna bruker mye av fritiden på digitale medier

Hvorfor skjer dette? Planen er å overse det når noen av barna slår seg vrange, men det er ikke lett. For hvor lett er det å overse en fjortenåring? Og i stedet for å være den smarte liksom-psykolog-pappaen, blir jeg krangle-og-kjefte-pappaen. 

Les også: 15 tips om grensesetting

Klisjeen tro går det ofte en kule varmt med jenter i tenårene. Heldigvis lander vi det stort sett og finner ut av det sammen. Men etter nok en hard runde setter jeg meg ofte ned og reflekterer litt på hva som gikk galt: 

Hvorfor er vi alle bedre i teorien enn når det smeller?

Svaret jeg har kommet frem til, er rett og slett så enkelt og vanskelig samtidig: De jeg elsker mest blir jeg også mest frustrert over når uenigheten er der. 

Hadde jeg blitt like sint hvis det var nabojenta på 13 som svarte meg frekt? Selvsagt ikke. Blir jeg irritert hvis andres femåringer ikke vil legge seg? Det får være deres problem. 

les også
Kommentar: Alle barn kjenner noen med kreft. Vi må hjelpe dem å snakke om det.

Les også: Sex med mage

Selvstendige OG lydige ...

Mitt største ønske er at alle barna mine, som jeg elsker, skal bare høre på meg å gjøre det jeg vil de skal gjøre. Så blir jeg bare så urimelig frustrert når de ikke gjør det. Samtidig vil jeg de skal bli selvstendige mennesker og ta egne gode valg. Ingen enkel kombinasjon å stå i spagaten av, det der.

I det minste er jeg god til å si et ekte unnskyld og forsøke å forklare barna hvorfor det jeg gjorde ble dumt da vi kranglet. Hvis jeg har flaks så kanskje reflekterer barna over sin egen rolle også.

Ifølge min kone presser jeg dem litt mye for å få frem denne refleksjonen. Igjen litt dårligere i praksis enn i teorien.

På «dommens dag», når barna mine er voksne, kommer de nok også til å ha et par ting på hjertet om hvordan jeg og min kone var som foreldre. 

Unngå at julen blir et pengesluk: 11 gode tips

Råd fra en gammel besserwisser 

Hvis du vil ta noen råd fra en som er litt mindre besserwisser enn han var før: 

Start med å snakke med han eller hun du har barn med. Legg noen gode teoretiske planer og gjør så godt du kan. Og kommer du ikke til mål, trøst deg med at det gjør ingen …

les også
Kommentar: «Er dere sikre på at hun har feber igjen? Kan dere måle en gang til?»

Og: Det er vanskelig å se bort fra følelsene dine når det er de du elsker høyest som slår seg vrange. Hvis du bommer, vær storsinnet nok til å si unnskyld og noe om hvorfor det ikke ble som du hadde tenkt.

Jeg har vært og er en teoretiker, i likhet med opplysningsfilosofen Rousseau som skrev om barneoppdragelse for 250 år siden. Hans bidrag var å kjempe for den frie oppdragelsen. 

Han gadd for øvrig aldri selv å oppdra sine fem barn. 

les også
Hva er vitsen med skilt som dette?

I det minste oppdrar jeg, etter beste evne, mine fire jenter. Og jeg har blitt litt bedre til å ikke gi råd hvis ingen ber om det. Samtidig innrømmer jeg gjerne at de rådene jeg gir, ikke alltid blir fulgt av meg selv. 

Til tross for det, går det ganske bra med forholdet jeg har til barna. 

Og jeg og min kone skal i hvert fall ha for at vi gjør så godt vi kan.

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Vis alle tilbudene

Til deg som medlem:

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale