- Det er ikke rart vi blir utbrent på ferie

Jeg trenger en ferie fra ferien – har du hørt det uttrykket før? Uten noen statistisk sikkerhet så føles det som om at jeg hører den setningen oftere og oftere. På feriene, i helgene, om kveldene.

Ja, stort sett så fort foreldre får litt FOR mye tid med barna sine uten profesjonell hjelp og avlastning. Det er som om at vi ikke kan takle våre egne barn. Og det er vel egentlig ikke så veldig rart med tanke på hvilke press vi selv legger på våre egne skuldre så fort vi har litt alenetid med barna.

Det skal aktiveres, det skal lekes, det skal utvikles, det skal oppdages, det skal kjøres hit og dit, skal de så skal vi, skal den så skal jeg. Ganske enkelt – en gigantisk prosess og aktivisering, som jeg som voksen må være involvert i hele tiden. Jeg tror fanken at man blir utbrent på ferie om man skal være lekeleder for barna samtidig som man skal lykkes med å fikse alle voksengreier som skal gjøres i livet. Du vet, lage mat, renovere på hytta, planlegge reisemål, klippe plenen, handle, vaske, og kanskje, kanskje finne et pusterom for å starte på den store bokhaugen som skulle gjøre deg harmonisk på ferie.

les også
Kommentar: Influensere gir mødre dårlig magefølelse

Og jeg tenker – kanskje er det slik at barna klarer å aktivisere seg selv? Jeg husker i hvert fall at vi som barn hadde det gøy uten at de voksne skulle styre og fikse alt for oss. Kjedet vi oss så fant vi en ball, regnet det så fant vi fram et puslespill. Samtidig malte mamma og pappa rødmaling på låven ved siden av oss. De var med oss hele tiden, selv om de ikke alltid var aktiv i vår lek. Aldri ble TV-en satt på for å underholde oss mens vi ventet på at noen voksne skulle ha tid til å finne noe for oss å gjøre. Det var aldri en iPad i hendene på oss så fort vi hadde det litt kjedelig. 

En av årsakene til dette er selvsagt at det ikke fantes noen iPader da eller TV-kanaler som viste barneprogrammer døgnet rundt. Men jeg tror også det handler om at vår foreldregenerasjon er livredde for å la barna være alene. Om så bare et sekund.

Et tydelig eksempel på at tidene har forandret seg er grusveien som ved vårt sommersted på landet. Når min storebror var fire år gikk han hele den veien ned til butikken ved hovedveien for å pante flasker. To kilometer. Helt selv. I dag skriker vi høyt og løper ned til veien så fort noen av barna nærmer seg den lille svingete veien hvor to, tre biler kjører hver dag. Vet de virkelig at de må se seg til begge sider før de går over? Vet de virkelig at de må stoppe om det kommer en bil? Hvorfor er vi så redde, og hvorfor skal ikke våre barn kunne like mye som vi kunne når vi var barn? 

Jeg merker også til min store sorg at vår egen datter blir stående igjen rådvill om vi ikke er aktivt med i leken. Og vi må skylde på oss selv, vi har aldri oppfordret henne til å leke på egenhånd. Hun er det første barnet og har hatt våre øyne på seg og med seg hele livet – i hvert trinn har vi vært der. Selvsagt fordi vi elsker henne så mye og vil være involvert, men sikkert også fordi vi har vært redde og overbeskyttende. Og så fort vi voksne trenger tid til å gjøre noen kjedelige voksengreier så har vi satt henne foran TV-en som en slags barnevakt i stedet for å sette henne i et rom fullt av leker, bøker, puslespill, penner og kosedyr. Og så har hun sittet der til vi har hatt tid til å delta i leken igjen. Så jævlig idiotisk, unnskyld språket. 

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Jeg tror fanken vi løper på veggen på ferie om vi må være der og overalt HELE tiden. Hvem klarer det egentlig? 

Kanskje er det også fordi vi har litt dårlig samvittighet fordi vi er borte fra våre barn store deler av dagen, at den tiden vi har sammen MÅ bli så spesiell som mulig? Men jeg tenker at den tiden kanskje kan bli spesiell uten at stresset skal bryte ut, den dårlige samvittigheten som danser på våre skuldre og uten at vi skal «trenge et glass vin på kvelden fordi barna er så krevende». 

Så jeg utfordrer nå alle foreldre, inkludert meg selv, å sette seg ned i hagestolen med en god bok, og når barna lurer på hva de skal gjøre, svarer du med et smil: «Ja du, si det, finn på noe gøy!» .

Lykke til!

 

 

 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale