Pappasjokket

BLE DEPRIMERT: Håvard Slupstad ble rammet av fødselsdepresjon da sønnen Loke ble født. Nå er sønnen to år, og situasjonen er en helt annen. Foto: Marina Tennfoss

Håvard fikk fødselsdepresjon da sønnen ble født. 5–10 prosent av fedre rammes. Menns depresjon fremstilles ofte som en konkurrent til mors følelser, sier psykolog.

Da Håvard Slupstad (38) fra Ørje i Østfold ble far til Loke (2), klarte han ikke å kjenne på noen lykkefølelse. Sønnen kom til verden altfor tidlig, og mest av alt følte faren seg livredd ved tanken på veien videre.

– Jeg opplevde at det skulle veldig lite til før jeg ble stresset, jeg kjente på en stor tristhet og kunne bli sur og sint på dem som var rundt meg uten noen som helst spesiell grunn, begynner Håvard.

– Jeg sov dårlig, hadde liten matlyst, følte på en likegyldighet, ble innesluttet og lite sosial – og orket ikke lenger å gjøre ting som tidligere hadde vært lystbetont.

PREMATURFØDSEL: Sønnen til Håvard Slupstad kom til verden altfor tidlig. Mest av alt følte faren seg livredd ved tanken på veien videre. Foto: Privat

Gikk inn i en boble

Følelsene holdt han for det meste for seg selv, og få visste hva han slet med. I møte med både familie, venner og pleiere på sykehuset tok han på seg en maske. Samboeren Ann (28) var den eneste som visste om de vonde tankene hans.

– Jeg orket ikke engang å se min egen sønn, og følte aldri at han var min. Tenkte at vi kanskje egentlig bare hadde ham på lån. Pleierne var fantastiske, men det at han trengte så mye medisinsk hjelp, gjorde at jeg kjente på at han trengte dem mer enn han trengte meg.

Les også: Kristin skrev seg gjennom fødselsdepresjonen

Til deg som medlem:

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Håvard beskriver det som at han gikk inn i en boble, hvor han ikke klarte å skille dagene. Alt ble preget av faste rutiner. I dag vet han at de hadde et sykehusopphold på hele fire måneder før sønnen var sterk nok til å komme hjem, men der og da eksisterte ikke tiden for ham.

– Jeg følte meg som en zoombie. Jeg var til stede, men samtidig ikke. Utad kunne jeg sette på meg et smil, men inni meg var alt dødt. Mest av alt gikk det utover samboeren min, og det var selvsagt helt ufortjent. Flere ganger tenkte jeg at det ville være til det beste for alle om jeg forlot både henne og den lille. I dag er det vondt å tenke tilbake på hvor selvopptatt depresjonen gjorde meg.

I EN BOBLE: – Jeg orket ikke engang å se min egen sønn, og følte aldri at han var min. Jeg tenkte at vi kanskje egentlig bare hadde ham på lån, sier Håvard Slupstad om de første månedene med sønnen Loke. Foto: Privat

Uforberedt

Ifølge Thomas Skjøthaug, psykologspesialist på BUP Vest ved Diakonhjemmet sykehus, rammes opptil 5–10 prosent av fedre av fødselsdepresjon. 

Tallene er likevel noe usikre, fordi mange undersøkelser har blitt laget for bruk på mødre.

– Kjennetegn ved mange deprimerte menn og fedre er at de i større grad enn kvinner og mødre, kan bli frustrerte og irriterte, misbruker alkohol mer og kan ty til risikoatferd. Dette fanges ikke nødvendigvis opp med de instrumentene som ofte brukes i dag.

Psykologen: Skal vi involvere barna i familiehemmeligheter?

Det kan være mange årsaker til at fedre blir deprimerte. Det å bli foreldre innebærer ofte en stor omstilling, og det er ikke alltid slik at menn er forberedt på dette.

– Vi vet at risikofaktorer for fedre kan være ting som en vanskelig jobbsituasjon eller manglende inntekt, lav alder, førstegangsfarskap, vanskelig oppvekst og lite harmoni med partneren, sier Skjøthaug.

Ny forskning: Foster tar ikke skade av mors svangerskapsdepresjon

Tabubelagt

Psykologspesialisten påpeker at kulturen vår fremdeles er gjennomsyret av at fedre skal være mestrende og ikke «syte». Menn søker heller ikke hjelpeapparatet så ofte som de kanskje burde.

Thomas Skjøthaug. Foto: Privat

– Forståelsen er ofte at «big boys don’t cry», og menns depresjon fremstilles ofte som en konkurrent til mors følelser. Det er vanlig å stille spørsmål om hvorfor fedre skal ha det vanskelig når det er mor som har vært gravid og som har båret frem barnet. Etter min mening bør far vektlegges likestilt med mor allerede i svangerskapet, sier Skjøthaug.

Ofte vil deprimerte fedre ha vansker med å oppleve et endret ansvar, og føle at de ikke strekker til. Et viktig stikkord her er ifølge Skjøthaug kvaliteten på parforholdet, hvordan dette ivaretas og hvordan foreldreskapet preges av et samarbeid der begge foreldre er like viktige.

Les også: Vil ha bedre oppfølging etter fødsel

– Vi vet at det i dag er mange nybakte foreldre som bryter opp i småbarnsperioden, og jeg tenker at mange av disse bruddene kunne vært unngått ved god bistand og veiledning allerede i svangerskapet, sier han, og utdyper:

– Når vi kjøper en telefon, kommer den med en diger bruksanvisning, mens menn ofte forholder seg til informasjon om foreldreskap fra helsestasjonen via mor. Mange helsestasjoner er i dag flinke til å informere også fedrene, likevel er det ønskelig med et større engasjement derfra, og også en større vektlegging på bistand for å ivareta parforholdet, siden mange foreldre sliter.

OPPTUR: Det skulle gå flere måneder før Håvard fikk igjen livsgnisten etter sønnen Lokes fødsel. Det skjedde da han endelig innså at sønnen kom til å klare seg etter å ha blitt født for tidlig. – Jeg ble overveldet av sterke følelser, jeg var så ubeskrivelig glad, sier han i dag. Foto: Marina Tennfoss

Angrer enormt

For Håvard skulle det gå flere måneder før han opplevde glimt av glede og livslyst igjen. Mens de ennå var på sykehuset, kom en pleier en dag bort til ham og spurte om han ikke ville ta med sønnen på en liten trilletur inne på avdelingen, helt alene.

– Der og da gikk det opp for meg at sønnen min kom til å klare seg, og jeg ble overveldet av sterke følelser. Jeg var så ubeskrivelig glad. I ettertid har jeg fått høre at jeg løp dansende nedover korridorene.

Har du lest denne saken? Dette vil barna dine huske deg for

At han unnlot å søke hjelp for de vonde følelsene er noe Håvard angrer enormt på den dag i dag. Kanskje kunne ting da ha blitt annerledes? Fremdeles kan han kjenne på redselen og angsten, men de vonde tankene kommer ikke like ofte som før. 

– Samboeren min Ann har vært en uvurderlig støtte hele veien, og vi kan snakke åpent sammen om alt. Jeg har så mye å takke henne for. 

TAKKNEMLIG. I dag er sønnen Loke to og et halvt år, og livet er mye bedre både for hele familien. – Samboeren min Ann har vært en uvurderlig støtte hele veien, sier Håvard. Foto: Marina Tennfoss

På spørsmål om han har noen råd til fedre som opplever å få fødselsdepresjon kommer svaret raskt:

– Snakk med de du har rundt deg, også helsepersonell, og ikke vær redd for å ta imot hjelp. Sett ord på følelser, selv om det kanskje ikke føles så viktig der og da. Og ikke minst: Ikke ta avstand fra barnet ditt, men vit at du spiller en enorm viktig rolle i den lilles liv.

Les også: Slik møter du barn i sorg

Tegn på fødselsdepresjon hos menn:

* Irritabilitet, sinne og angst
* Mangel på appetitt eller overspising
* Manglende seksuell lyst og glede
* Tretthet, hodepine og smerte
* Risikoatferd
* Tilbaketrekning fra partner, venner og familie
* Stress, følelse av mislykkethet og kontrolltap
* Drikking og tablettbruk
* At man isolerer seg ved å drukne seg i arbeid uten å føle arbeidsglede
Kilde: Tormod Rimehaug, førsteamanuensis og psykologspesialist

Årsaker og risikofaktorer:

* Utmattelse som følge av slit, stress, manglende hvile eller støtte
* At partneren er nedstemt
* Dårlig forhold til partneren
* Bekymringer for fødselen, for barnet, for å skulle klare foreldrerollen eller for å klare seg uten «sitt gamle liv»
* Tidligere depresjon
* Opplevelse av tap eller traumer tidligere i livet
* Familiehistorie med depresjon
* Økonomiske problemer eller stress i forbindelse med arbeid
Kilder: Tormod Rimehaug, førsteamanuensis og psykologspesialist ved RKBU Midt-Norge og Kari Glavin, professor ved Høyskolen Diakonova

Dette bør du gjøre ved mistanke om fødselsdepresjon:

* Søk hjelp, snakk med partneren
* Prøv å få nok søvn
* Prøv å få litt avlastning og alenetid med partneren
* Vær åpen med familie og venner
* Kontakt fastlegen din ved behov for profesjonell behandling. Her kan du henvises videre til andre hjelpeinstanser
Kilde: Kari Glavin, professor ved Høyskolen Diakonova

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Vis alle tilbudene

Til deg som medlem:

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale