Ny forskning: Foster tar ikke skade av mors svangerskapsdepresjon

Illustrasjonsfoto: Shutterstock/Scanpix

Gravide med depresjon sliter ofte med skamfølelse. Men fosteret blir ikke programmert til å få psykiske vansker fordi mor har svangerskapsdepresjon, viser en ny, norsk studie.

Rundt ti prosent av norske kvinner får depresjon i svangerskapet, ifølge professor ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Eivind Ystrøm. Han har ledet en studie om svangerskapsdepresjon for å undersøke sammenhengen mellom svangerskapsdepresjon hos mor og angst, depresjon og atferdsvansker hos barnet. 

– Forskere har siden 80-tallet sett på sammenhengen mellom det som har skjedd i svangerskapet og ulike utfall hos barn. Etter hvert utviklet det seg teorier om at fosteret tok skade av mors depresjon under svangerskapet, altså at det ble programmert til å bli sykt, sier Ystrøm. 

Les også: PTSD etter fødsel ikke uvanlig

Ikke forutbestemt

Eivind Ystrøm. Foto: Bjarne Røsjø
Det som viser seg er at disse teoriene ikke har tatt høyde for at psykiske lidelser går i arv og at depresjon finnes i genene, påpeker Ystrøm. Ved hjelp av den omfattende norske Mor og barn-studien fant forskere ved Psykologisk Institutt ved UiO, King's College London, og Folkehelseinstituttet ikke noe vitenskapelig bevis for at depresjon under svangerskapet fører til angst, tristhet og utagerende atferd hos barnet.

– Dette er gode nyheter for kvinner som har svangerskapsdepresjon fordi det tar bort en stressfaktor. Konklusjonen er: Nei, barnet ditt blir ikke programmert til å få psykiske vansker og atferdsproblemer fordi du har svangerskapsdepresjon, sier Ystrøm. 

les også
Slik vet du om barnet trenger briller

– Men de har større genetisk risiko enn andre barn til å få depresjon?
– Noe. På den annen side: det er ikke forutbestemt at barnet får depresjon, angst eller atferdsproblemer fordi mor har gener som gir risiko. Det er riktig at man kan «arve» depresjon, men da handler det også om hvordan mor er når hun er sammen med barnet. «Skaden» barnet får av dette er heller ikke permanent, sier Ystrøm.

Vil gjøre «alt rett»

Psykologiprofessoren understreker at mange mødre er opptatt av å gjøre «alt rett» i svangerskapet. 

Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

– De ønsker å beskytte barnet ved å spise riktig, gjøre de rette tingene. Mange blir stressa fordi de er redd for å skade barnet med sin atferd og handlinger i svangerskapet. Er man redd for at man «ødelegger» barnet fordi man er deprimert vil det bli en ekstra stressfaktor som igjen kan forverre depresjonen. De får dårlig samvittighet og skyldfølelse, sier Ystrøm.

Les også: Gravid og skamfull

Positive omstillinger kan gi depresjon 

En svangerskapsdepresjon arter seg på mange måter som en vanlig depresjon. Dårligere matlyst, nedsatt sexlyst, manglende glede over livet, søvnproblemer. 

– Man blir satt ut av spill, og opplever en enorm tristhet, et indre mørke. Noen får tanker om å ta livet sitt, sier Ystrøm.

– Hvorfor blir man deprimert?
– Omtrent 35 prosent av årsakene er genetikk, resten er miljøfaktorer. Ingen er immune mot depresjon, men noen er mer mottakelige. Depresjon er episodisk, og rammer svært mange mennesker en eller flere ganger i livet. Ofte skyldes det forbigående stress. Det som er litt underlig er at stresset kan forårsakes av positive ting. Omstillinger i livet som ny jobb, flytting, giftemål eller det å bli gravid – i utgangspunktet positive omstillinger – kan sende folk ut i depresjon. Det er ikke bare de negative tingene, sier Ystrøm. 

Les også: Vil ha bedre oppfølging etter fødsel

Følelse av mislykkethet

Forventninger fra omverdenen, familie, venner om at den gravide skal stråle av lykke over graviditeten kan gjøre svangerskapsdepresjon til en ekstra belastning. 

les også
Ikke glem de friske søsknene

– Opp mot ti prosent får svangerskapsdepresjon, men man hører ikke så mye om det. Er det skambelagt?
– Det er nok litt skambelagt. Når folk kommer bort og gratulerer deg, og du kanskje ikke gleder deg til å få barnet... Det gjør at man kan føle seg mislykket. Å være deprimert i svangerskapet, er nok mer skambelagt enn å si at man er deprimert fordi man har mistet jobben, noen nær deg har dødd eller lignende. Men depresjon er som et børskrakk. Først kommer den snikende, så plutselig smeller det. Det er ikke alltid en åpenbar grunn, sier Ystrøm.

Les også: Ikke glem barselgrøten

– Viktig at den gravide får hjelp

Kari Aarø. Foto: privat
Kari Aarø er leder i Den norske jordmorforening og forteller at noen kvinner opplever å få svangerskapsdepresjon uten at de tidligere har vært deprimert. Andre har slitt med angst og depresjon i andre faser av livet, og opplever at dette kommer tilbake når de blir gravide.

– Jordmødrene som møter disse kvinnene opplever at noen av de gravide er engstelig for at deres depresjon vil påvirke barnet i magen. Jordmors oppgave er alltid å ha fokus på mors fysiske og psykiske helse gjennom hele svangerskapet og på denne måten trygge og støtte den gravide. Selv om forskning viser at det ikke har innvirkning på barnet i magen er det viktig at den gravide får hjelp med sin depresjon, sier Aarø.

– For få jordmorressurser

les også
Hva gjør du når barnet er overvektig?

Kvinner som har svangerskapsdepresjon er mer utsatt for å få fødsels- eller barseldepresjon, noe som kan påvirke mor-barn relasjonen, understreker Aarø. I de nye nasjonalfaglige retningslinjene for svangerskapsomsorgen vektlegger Helsedirektoratet i større grad viktigheten av at angst og depresjon blir avdekket av jordmor eller lege. 

– Dessverre er det mange kommuner som ikke følger dette opp. Det er ofte for få jordmorressurser i kommunen til å gi et slikt tilbud. For noen vil det kanskje være aktuelt å gå til psykolog, men de fleste vil ha god hjelp av et tilbud hos jordmor, sier hun. 

Bør bli nasjonal norm

Aarø forteller at enkelte kommuner har egne tilbud om ekstra oppfølging av gravide som har depresjon, eller er mest utsatt for å få det.

les også
PTSD etter fødsel ikke uvanlig

– De får også et ekstra tilbud om oppfølging av både jordmor og helsesøster etter fødselen. Tilbakemeldingene på denne oppfølgingen er veldig gode. Når Helsedirektoratet er så tydelig på at dette er viktig, bør det bli en nasjonal norm på hvilket tilbud som skal gis. Jordmor er en naturlig del av denne oppfølgingen. Vi har sett i media at kvinner som har hatt svangerskapsdepresjoner har savnet å bli spurt om hvordan de har det. Det er ingen tvil om at dette er et viktig satsningsområde, sier Aarø. 
 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Vis alle tilbudene

Til deg som medlem:

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale