Miljøgifter i mors kropp forbindes med økt risiko for ADHD

NYE FUNN: Barn av mødre som hadde høyt nivå av miljøgiftene PFOS og beta-HCH i kroppen, har betydelig større risiko for å få ADHD, viser ny studie. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix

Ny studie viser at høye nivåer av to spesifikke miljøgifter som i Norge blant annet finnes i fet fisk og annen sjømat, kan gi barna økt risiko for ADHD.

Forskerne har undersøkt om det er sammenheng mellom ADHD hos barn og mengden av 27 ulike miljøgifter i mors kropp.

1200 barn og mødre ble fulgt fra fødselen som en del av den nye studien fra Folkehelseinstituttet. I alt var det 55 barn som fikk diagnosen ADHD før 14-årsalder, av disse var det 45 gutter og ti jenter.

Påvirker kjønnshormonene?

Resultatene viser at barn av mødre som hadde høyt nivå av miljøgiften PFOS i kroppen, hadde 77 prosent større risiko for å få en ADHD-diagnose enn andre barn.

les også
Hva er hånd-, fot- og munnsykdom?

– Sammenhengen ble påvist for jenter, men ikke for gutter, noe som tyder på at stoffet påvirker kjønnshormonene. I og med at det var et lavt antall av jenter med ADHD med i studien, må imidlertid dette funnet bekreftes i større studier, sier Merete Eggesbø, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og prosjektleder for studien.

Studien er en del av Humis-prosjektet, som har som mål å kartlegge nivåene av miljøgifter i morsmelken hos norske kvinner og studere sammenhengen mellom miljøgifter og barnets helse.

ADHD-diagnosene satt av spesialist

Studien viser også at barn av mødre med høye nivåer av miljøgiften beta-hexachlorocyclohexane (beta-HCH) hadde 75 prosent økt risiko. Det var ingen kjønnsforskjeller når det gjaldt effekten av beta-HCH. 

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Du må eller for å se dette tilbudet.

Merete Eggesbø. Foto. Privat

For de 25 andre undersøkte miljøgiftene ble det imidlertid ikke funnet sammenheng med økt risiko for ADHD. 

– Dette er en enkelt studie og funnene må bekreftes i flere studier før vi kan konkludere sikkert med at PFOS og beta-HCH under svangerskapet er en årsak til ADHD, sier Merete Eggesbø.

– En styrke ved studien er at ADHD-diagnosen er satt av spesialist, til forskjell fra dei fleste andre tilsvarende studier, der forskerne har brukt foreldrerapporterte atferdsproblem eller ADHD-symptom hos barna, som er mer usikkert. Det at vi har undersøkt så mange kjemikalier samtidig, styrker også resultatene, sier forskeren.

Lagres i kroppen

PFOS er en såkalt fluorert forbindelse som finnes i blant annet matvareemballasje, belegg i kjeler og stekepanner, impregneringsmidler for tekstiler, rengjøringsprodukter, kosmetikk og i enkelte typer skismurning. I kostholdet er derimot fisk og annen sjømat den viktigste kilden. 

Den europeiske myndigheten for mattrygghet, EFSA, fastsatte i 2018 nye midlertidige tålegrenser for PFOS. 

les også
Ny UNICEF-rapport varsler alarmerende økning av meslinger

Beta-HCH er et pesticid som har vært forbudt i Norge siden midten av 90-tallet, men finnes fortsatt i miljøet på grunn av svært lang halveringstid. Stoffet benyttes fortsatt i andre land blant annet til behandling av lus. Hovedkilden i Norge er fet fisk.

Både PFOS og beta-HCH er miljøgifter som lagres i kroppen, og mengden øker med alderen siden man blir utsatt for mer enn man klarer å kvitte seg med.

Kan påvirke hjerneutvikling

ADHD blir regnet som den vanligste atferdsforstyrrelsen i barnealderen, og om lag tre til fire prosent av norske barn er rammet. Genetikk har stor betydning, og gutter har større risiko enn jenter. I tillegg har fødselsvekt og miljøfaktorer betydning.

les også
De livsviktige tipsene: Dette gjør du om barnet ditt setter noe i halsen

Hjernen og nervesystemet utvikler seg særlig under svangerskapet og i de to første leveårene. Når fostre og spedbarn blir utsatt for miljøgifter, kan det ha en varig negativ effekt på hjernens utvikling, viser resultater fra tidligere forskning. 

‒ For å redusere eksponeringen av miljøgifter og beskytte de mest sårbare i befolkningen, er det behov for internasjonalt samarbeid og reguleringer, understreker Eggesbø. 

Vitenskapskomiteen for mattrygghet og miljø gjør for tiden en nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold som ventes å føre til nye kostholdsråd for barn og gravide. Resultatene fra denne studien er en av mange studier som vil legge grunnlaget for denne. 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale