– Mange er lært opp til at «store gutter gråter ikke»

HELSEBROR: Per Arthur Andersen er en av få mannlige norske helsesøstre. Foto: Erlend Dalhaug Daae / VG

Per Arthur Andersen er en av få mannlige helsesøstre. Han mener vi må ta gutters psykiske helse mer på alvor.

I faggruppen til norske helsesøstre i Norges sykepleierforbund er det registrert ti menn. En av dem er Per Arthur Andersen. 

I det siste har han markert seg som representant for denne lille gruppen gjennom Snapchat-kontoen «Helsebror Andersen», spalta «Spør Helsebroren» i Aftenposten junior, og som en av tre ansatte ved Oslos eneste helsestasjon for gutter på Frogner helsestasjon.

– Jeg valgte å bli helsesøster fordi det ga meg muligheten til å jobbe med det jeg likte best i sykepleieryrket. Den gode samtalen, kontakten man får med mennesker og rådgiving i et forebyggende og helsefremmende perspektiv, sier Andersen.

Les også: Slik lærer du barna å håndtere konflikter

Flere gutter sliter

Helsestasjonen for gutter ble etablert i 2017. Bakgrunnen var en økende bevissthet om at gutter ikke oppsøkte skolehelsetjenesten i like stor grad som jentene.

– Statistikken er påfallende. Gutter detter mer ut av skolen. Det er en økende rusproblematikk, flere psykiske helseproblemer, og gutter og menn topper selvmordsstatistikken. Dette er signaler vi må ta på alvor, sier Andersen.

Les også: Derfor blir noen barn mobbere

Blant annet viser tall fra Statistisk sentralbyrå at bare 68 prosent av guttene som startet videregående skole fullførte innen fem år (fra 2011-2016). For jentene var tallet 78.

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging melder at av 614 selvmord i 2016, var 418 begått av menn.

SØSTER OG BROR: Selv om Per Arthur Andersen ofte omtales som helsebror, er fortsatt den offisielle yrkestittelen helsesøster. Det plager ikke Andersen. – Jeg er kjempestolt av helsesøster-tittelen, sier han. Foto: Erlend Dalhaug Daae / VG

«Ta det som en mann»

Helsestasjonen for gutter i Frogner retter seg mot barn og ungdommer fra 12 til 25 år. Andersen er også ute på Oslos skoler for å holde foredrag og ta imot elever.

– Guttene er ofte oppdratt til at man må «ta det som en mann». De er ikke vant til å snakke om vonde følelser, og læres opp til at «store gutter gråter ikke». Jeg er sikker på at dette er i ferd med å endre seg, men mye henger fortsatt igjen, sier Andersen.

– Hvorfor er det viktig å snakke om de vonde følelsene?

– Vi må få formidlet at det de velger å holde inni seg, det med at maskulinitet handler om «å tåle alt», ikke lenger gjelder. De unge guttene må få større trygghet i det å snakke om følelser og tanker, og de må styrkes i troen på at de er verdt noe, understreker Andersen.

– Hvilke konsekvenser gir det å holde følelser inne?

– På samme måte som jenter, har gutter behov for å snakke om de reaksjoner som oppstår som følge av hva livet kan servere. Konsekvensene av at dette ikke er nok til stede i samfunnet, er tydelig på statistikken over hvordan gutter klarer seg i samfunnet, sier Andersen.

Les også: Derfor er dette den beste foreldrestilen

Skaper god relasjon

Andersen trekker frem flere fordeler ved å være mannlig helsesøster i møte med unge gutter.

– Det blir lettere å skape en god relasjon. Jeg har kanskje større forståelse for de utfordringene gutter møter. Helsesøsteryrket er kunnskaps- og forskningsbasert, men i stor grad også erfaringsbasert. Jeg har jo vært guttunge selv. Gutter har også behov for å snakke om det som berører dem og få en trygghet på sin rolle i samfunnet, sier Andersen.

– Hva med jentene du møter?

– Jeg opplever det ofte som en fordel å være mannlig helsesøster i møte med jenter. Jentene på videregående skole lurer ofte på det med grensesetting. På den annen side vil jeg ikke kunne utvise samme forståelse når det gjelder menssmerter og utfordringer knyttet til seksualliv. Dette vil jeg jo derimot kunne rådgi bedre om når det kommer til gutter og deres utfordringer rundt ereksjon og seksualliv, sier Andersen.

BEKYMRET: – Økende rusproblematikk, flere psykiske helseproblemer, og gutter og menn topper selvmordsstatistikken. Dette er signaler vi må ta på alvor, sier Per Arthur Andersen. Foto: Erlend Dalhaug Daae / VG

På Snapchat

For et drøyt år siden åpnet Andersen Snapchat-kontoen «Helsebror Andersen», som han svarer på i arbeidstida. Rundt 8.000 følgere fra hele landet sender inn spørsmål og får jevnlig oppdateringer om ulike tema.

Les også: Ikke tving barna til å si unnskyld

– Jeg tar opp tema som porno, selvmord og psykisk helse. Mange av spørsmålene går på psykisk helse, seksualitet, kropp og prevensjon, forteller Andersen.

– Hvilke utfordringer er knyttet opp mot helsehjelp på digitale plattformer?

– Det er nytt å bruke sosiale medier til dette, og jeg har vært med på å utvikle retningslinjer for bruken. Vi må forholde oss til visse regler for taushetsplikt. Det er heller ikke mulig å bedrive dokumentasjon, for vi snakker jo med anonyme personer. Jeg bedriver helseinformasjon, og oppmuntrer barna og ungdommene til å snakke hjemme, oppsøke helsesøster eller snakke med en lærer eller lege, sier Andersen.

Les også: Bør man hjelpe barn med å få venner?

Stolt av helsesøster-tittelen

Hver tredje uke svarer Andersen også på spørsmål i avisa Aftenposten junior.

– Det å synliggjøre yrket, og å vise at det er mulig for menn å være helsesøster, er viktig.

– Synes du man bør endre yrkestittelen så den er kjønnsnøytral?

– Helsesøster er en veldig fin tittel. En tittel med historie. Å ta vekk ordet helsesøster for å skape en kjønnsnøytral tittel er egentlig litt dumt. Jeg er helsesøster, men kalles helsebror. De fleste forstår den koblingen. Den skaper en nærhet, mener Andersen.

Psykologen svarer: Hvorfor blir barnet mitt så sint?

– Kan ikke noen menn utelukke yrket fordi den har kvinnetittel?

– Det kan være. Men hvis du på bakgrunn av en tittel ikke vil velge et yrke, mener jeg det er feil fokus. Da bør man ta en runde med seg selv. Jeg er kjempestolt av helsesøster-tittelen, sier Andersen.

Vil verve flere menn

Kristin Waldum-Grevbo. Foto: Foto: Camilla Moe Røisland
Helsesøster Kristin Waldum-Grevbo, leder i Landsforeningen av helsesøstre i Norges Sykepleierforbund, forteller at det er noen flere mannlige studenter i spesialiseringen enn tidligere, og at tallet på mannlige helsesøstre i Norge ligger på rundt ti.

– Hvorfor er det viktig med menn i helsesøsteryrket?

– Vi mener det hadde vært en fordel med bedre kjønnsbalanse i yrket for å speile befolkningen vi jobber med bedre. Vi holder på å lage en film om yrket, der vi ønsker å formidle bredden i arbeidsoppgavene. På den måten vil vi tydeliggjøre hva jobben består i, blant annet for at flere menn skal få øynene opp for yrket. Man må bli sykepleier før man kan ta videreutdanning til helsesøster, opplyser Waldum-Grevbo.

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale