Folkehelserapporten: Ett av fem barn blir kløpet eller lugget

FOLKEHELSERAPPORTEN: Ett av fem barn opplever mindre alvorlig fysisk vold fra foreldrene. Foto: Shutterstock

Dette er ekspertenes råd til hvordan du kan løse konflikter med barna dine.

Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og overgrep (NKVTS) publisert en artikkel om vold og seksuelle overgrep i Folkehelserapporten.

Ifølge rapporten fra Folkehelseinstituttet kommer det frem at ett av fem barn opplever mindre alvorlig fysisk vold som å bli lugget, kløpet, ristet eller slått med flat hånd av foreldrene. 

Psykologspesialist Annette Øverby forteller at det er stor forskjell på om eksempelvis klyping eller lugging har skjedd som et engangstilfelle eller om det er et mønster.

PSYKOLOGSPESIALIST: Annette Øverby sier at den vonde klumpen innvendig er vel så skadelig som selve klypingen. Foto: Annette Øverby

– Om det har skjedd en gang er det viktig at det blir reparert ved at det blir snakket om. Still barnet spørsmål, si unnskyld og at det var feil gjort. Still barnet spørsmål om det er redd for at du skal gjøre det igjen. Når den indre opplevelsen av det som skjedde blir reparert, vil også den vonde opplevelsen løsne mer opp. Den vonde klumpen innvendig er vel så skadelig som for eksempel selve klypingen, sier Øverby til Familieklubben.


Kan ha konsekvenser for videre utvikling
 

– Hva om det ikke er et engangstilfelle, men et mønster?

les også
Slik vinner du mot hodelusa

– Hvis et barn vet at det vil bli negative konsekvenser som fysisk straff hvis barnet sier noe som ikke er behagelig for foreldrene å høre, vil det kunne hemme og bremse barnets utfoldelse av seg selv. Barn som blir voksne kan ha lagt det inn i det nevrologiske systemet som en innbakt forventning om at de skal legge lokk på hvem de er og bli «pleasere». De kan bli redde for at det de vil bringe ut i verden ikke vil bli godtatt, forteller Øverby.

Tilbyr sinnemestring for foreldre 

Familievernkontoret har flere tilbud til foreldre som opplever at de blir sintere enn de er bekvemme med. De tilbyr kurs for sinnemestring og har sin egen app for foreldre og omsorgspersoner som opplever problemer med å finne passende reaksjonsformer. 

Line Lise Helledal, enhetsleder ved familievernkontoret Nedre Romerike, tror de fleste foreldre ikke ønsker å bli så sinte. 

– Det er når vi har høy puls at vi sier og gjør ting vi angrer på. Kjennetegnet på disse situasjonene er at det ofte skjer fort. Jeg anbefaler å stoppe opp i et lite sekund. Prøv å tenk, hva skjer nå? Hva uttrykker barnet mitt? Hvorfor reagerer jeg sånn her? Det er sjeldent situasjonen starter med for eksempel lugging eller klyping. Det gjelder å stoppe opp før du kjenner at du blir så frustrert, sier Helledal.

Helledal forteller videre at målet ikke er å aldri ha konflikter, men at man skal reparere konflikten uten å ty til og være fysisk eller bruke makt. 

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

«Hvilke historier ønsker du at barna dine skal fortelle om sin oppvekst når de blir voksne?»

– Vi sier ofte til foreldre som er i konflikt: Hvilke historier ønsker du at barna dine skal fortelle om sin oppvekst når de blir voksne? Vi ønsker jo gjerne at barna skal ha tillit til oss i ungdomsårene, men da må vi bygge denne tilliten når barna er unge. Det skal være trygt hjemme, og at barna skal være redd for mamma eller pappa er jo ikke noe som bygger tillit. sier Helledal.

Les også: Slik snakker du med barna dine om seksuelle overgrep

Helledal oppfordrer foreldre til å ta kontakt med Familievernkontoret eller Helsevesenet om de opplever å bli sintere enn de er bekvemme med selv. 

– Det går ikke an å aldri bli sint, det handler mer om hvordan du skal takle det. Planlegg situasjoner før du går inn i det, eksempelvis om det ofte blir en konflikt på butikken, planlegg og snakk sammen først. Tørr å være tydelig og ha rutiner. Planlegg situasjoner hvor konflikter kan oppstå, som for eksempel «om 10 minutter skal vi spise middag» i stedet for «nå skal vi spise middag». Med ganske enkle metoder kan man snu et mønster hvor man blir for sint, avslutter Helledal. 

Velg konsekvenser som ikke skader, skremmer eller ydmyker barnet 

Gertrud Hafstad er psykolog og forsker ved NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress), og jobber på seksjonen for vold og traumer hos barn og unge.

GERTRUD HAFSTAD: Forsker i NKVTS på seksjonen for vold og traumer hos barn og unge. Foto: NKVTS


Hun mener det er flere grunner til at foreldre slår, eller gjør andre ting som er vondt for barnet. Det som er viktig er å finne andre strategier for å håndtere situasjonen.
 

– Slår foreldre fordi de er sinte, vil det være foreldrenes ansvar å finne strategier for å håndtere sinnet på en annen måte. Det beste vil kanskje være å jobbe for å unngå situasjoner der man blir veldig sint, for eksempel med å planlegge dagen bedre for å unngå typiske stressituasjoner. Foreldre vet ofte ganske godt hvilke situasjoner som kan føre til at de blir sinte. Det vil være foreldres ansvar å hindre eskalering ved å for eksempel å forlate situasjonen for en stund når de kjenner at de blir sinte. Dersom de ikke får til å bruke disse strategiene, kan det være aktuelt å søke hjelp. Det fins gode foreldreveiledningsprogrammer i det offentlige hjelpeapparatet som er gode på akkurat dette, forteller Hafstad. 

Les også: Slik får du en god samtale med barna

Hun forteller videre at en del foreldre slår fordi de opplever at de ikke har noen strategier for å få barnet til å høre etter dersom de ikke kan bruke fysisk disiplin.

– Klare rammer og avtaler, bli enige med barnet om regler, gi positiv oppmerksomhet til oppførsel man ønsker å ha mer av, og det å forsøke å overse oppførsel man ikke vil ha, kan være en første strategi, sier hun og legger til:

– Opplever man det også som viktig å gi konsekvenser for oppførsel man ikke liker, eller for brudd på regler, kan det være aktuelt for foreldre å gi konsekvenser i form av for eksempel å redusere spilletid en ettermiddag eller lignende. Dette må da være forutsigbart, sånn at barnet har mulighet til å vite at regelbrudd kan føre til konsekvenser. Det er også viktig at disse konsekvensene ikke skader, skremmer eller ydmyker barnet. Dette kan være vanskelig å få til, og igjen kan det være nyttig å søke hjelp for å få råd og veiledning. BUP, Familievernkontoret eller Alternativ til vold kan være gode alternativer for å få slik hjelp, avslutter hun.

Det er altså forekomsten av mindre alvorlige former for vold som har falt, og det er denne typen vold, som ofte kan dreie seg om klyping, lugging eller risting, ekspertene har uttalt seg om i denne saken. 

Les også: - Det er vondt å lytte, men barna har det mye verre

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale