– Vannet gikk i uke 18: Det sa bare splæsj!

HØYT OG LAVT: I dag er Emil en aktiv og våken 6-åring som går i første klasse på Bekkestua skole. Foto: Helge Mikalsen

Emil ble likevel ikke født før i uke 26. To ganger måtte han gjenopplives det første døgnet.

Emil er nå blitt seks år og går i første klasse på Bekkestua skole. Han overlevde den ekstremt premature fødselen og er tilsynelatende frisk og rask i ettertid, forteller foreldrene.

– Han har alltid vært utrolig blid, det er nesten merkelig, reflekterer pappa, Sten Roar Snare (37).

For en enkel start på livet, det fikk ikke Emil. Det var en sommerdag i 2012 at mamma Thea Kristin Våtsveen (38) endte opp på legevakten med magesmerter. 

– De beholdt meg over natten, men fant ikke noe. Jeg ble sendt hjem neste dag, mimrer hun. 

Les også: – Antall barn med senskader har økt

Vannet gikk på kjøkkengulvet

Paret hadde akkurat flyttet til Bekkestua. De var i gang med oppussing av huset de fortsatt bor i. Thea sto på kjøkkenet da det skjedde:

– Det sa bare splæsj, og der gikk vannet, sier Thea.

Det bar rett til fødeavdelingen på Bærum sykehus. Legene antok at hun var i ferd med å spontanabortere – i uke 18.

Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

– Vi fikk beskjed om at nå mistet vi høyst sannsynlig barnet.

Det ble tatt en ultralyd til. På den ble det synlig at Thea hadde en cyste på den ene eggstokken. Det var denne som ga magesmerter, cysten ble fjernet samme dag.

Les også: Fødte tvillinger i uke 23: – Jesper var halvannet år første gang jeg hørte stemmen hans

«Søk senabort»

Hun hadde også åpning i livmorhalsen. Fostervann lakk ut, men fødselen lot vente på seg. 

– En lege foreslo at vi burde søke senabort om barnet ble værende i magen. Uten nok fostervann, ville det bli skadet, sa hun. 

Det opplevdes som en brutal beskjed å få.

Flere uker senere, på en av de ukentlige ultralydundersøkelsene hos en annen lege, spurte Sten Roar: «Hvis dette hadde vært deg og din kone, hva ville du gjort? Ville du ha prøvd å bære dette barnet frem, eller ville du ha fjernet det?». Og da var jo svaret at legen ville prøvd.»

Les også: Verdens prematurdag: Derfor er den viktig

Thea fikk reise hjem med beskjed om å ligge flatt. Hun lå på en sjeselong i stuen, reiste seg bare for å hente mat, gå på do eller ta en rask dusj.

Og dagene gikk.

– Jeg fikk rutine i å ligge på den sjeselongen, og da vi nådde uke 23, tok Rikshospitalet over oppfølgingen, forteller Thea.

Les også: Samlet 46 utrolige fødselshistorier

«Den magiske uken»

Uke 23 regnes som «den magiske uken» for mødre som føder prematurt. Det er fra denne uken norske sykehus setter inn alle krefter på å redde barnet, dersom foreldrene ønsker det.

– Vi måtte ha den praten, den om vi ønsket at barnet skulle reddes for enhver pris. Og vi besluttet at det skulle han ikke. Det måtte bli opp til legene å avgjøre om han ville kunne få et verdig liv, utdyper Thea.

– Men legene kunne jo ikke garantere noe, ingen kan vite sikkert hvor bra det vil gå med premature barn, skyter Sten Roar inn.

NYFØDT: Det var viktig at Emil ikke mistet varme, han ble derfor lagt i en beskyttende plastpose på Rikshospitalet rett etter fødsel. Foto: Privat

– De ekstremt premature barna har stort sett alltid behov for et støtteapparat i ettertid, sier forsker og professor i pediatri, Ola Didrik Saugstad.

Han har i mer enn 30 år jobbet ved nyfødtavdelingen på Rikshospitalet. Thea og Sten Roar har pratet med ham, men han behandlet ikke Emil, og uttaler seg generelt i denne saken. 

– Hvert barn må vurderes og behandles individuelt, for det kan være stor ulikhet på to premature barn født samme uke. I tvilstilfeller kan man starte behandling, og se om det fører frem. Så kan man heller avslutte intensivbehandlingen i samråd med foreldrene dersom behandlingen ikke fører frem, sier Saugstad.

Les også: – Fødsel er litt tabu

Måtte gjenopplives

I uke 26 begynte Thea å blø. Den 21. september 2012 ble sønnen forløst med hastekeisersnitt. Han veide 920 gram og målte 37 cm.

Både natten og morgenen etter fødsel sluttet han å puste og måtte gjenopplives. 

CIRKA 1 UKE GAMMEL: – Jeg hadde trodd han skulle være litt ekkel, jeg var ikke forberedt på at han skulle være så ferdig da han kom ut. Jeg hadde trodd han ville se mer ut som en fugleunge, sier Thea Kristin Våtsveen. Foto: Privat

De nybakte foreldre fikk igjen beskjed om å forberede seg på de verste. De ble rådet til å finne et navn til gutten.

– Vi ville ikke at han skulle hete noe som lå på toppen av navnelisten, som navnet Emil gjorde det året. Men så snudde vi på det. Hvis han ble en av mange Emiler i klassen sin, så ville det bety at han hadde overlevd, forteller Thea.
 
Den første uken av sitt liv, lå Emil på respirator. Han hadde en punktert lunge som måtte dreneres, han fikk infeksjoner og måtte få pustehjelp, antibiotika og steroider. 

Les også: Flere føder hjemme

Fra sykehus til sykehus

Etter seks uker, var han sterk nok til å forlate intensivavdelingen på Rikshospitalet. Han ble flyttet til intensivavdelingen på Drammen sykehus i stedet. Foreldrene hans var med hele veien.

MÅTTE OVERVÅKES: Etter at Emil hadde ligget seks uker i kuvøse, feiret familien at de fikk flytte fra intensivavdelingen på Rikshospitalet til familierom på Drammen sykehus. Det var fortsatt et liv med ledninger over alt. Foto: Privat

– Emil måtte fortsatt ha pustehjelp. Han lå i varmeseng og det var ledninger over alt. Alarmene pep støtt og stadig, vi turte ikke løfte ham selv før etter flere uker, forteller Sten Roar.

Først i midten av februar ble familien skrevet ut, og sendt hjem til Bekkestua. Med på lasset fulgte oksygentanker til Emil, som fortsatt trengte pustehjelp. 

– Hjemme kjørte vi et strengt regime. Besøkende måtte sprite hendene, ingen syke og ingen barn fikk komme inn. Vi levde veldig isolert, tok ikke T-bane og var knapt nok på matbutikken med Emil, forteller Thea.

Les også: Forbereder seg til fødsel med mental trening

Fulgt opp i flere år

Da hun oppdaget at hun var blitt gravid på nytt, hadde hun blandede følelser.
 
– Jeg var ikke sikker på om jeg orket en baby til. Det var først etter at Alma kom ut, at vi skjønte hvor mye lettere det er å få en vanlig unge, sier Thea. Sten Roar nikker bekreftende.

Emil ble fulgt tett opp av leger frem til han var tre år, som er vanlig for premature barn. 

– Jeg har ikke sett et så sykt barn, bli så friskt, sa legen som møtte ham til toårskontroll på Drammen sykehus.

Han ble også tett fulgt av helsestasjonen lokalt.

NÅ HAR LIVET NORMALISERT SEG: Mamma Thea Kristin Våtsveen sammen med Emil (6) og lillesøster Alma (5). – Det var først etter at Alma kom ut, at vi skjønte hvor mye lettere det er å få en vanlig unge, sier Thea. Foto: Helge Mikalsen

Fortsatt er det en jobb å få i sønnen nok næring på grunn av spisevegring og refluks. Følgene av å være født så tidlig gjør at han har han trengt oppfølging fra spiseteam, ernæringsfysiolog , fysioterapeut og PP-tjenesten. 

Men på fotballtrening med klassekameratene, er han som de fleste andre seksåringer.

– Vi vet at vi har vært veldig, veldig heldige, og Emil hadde nok ikke vært skoleklar uten den tette oppfølgingen han har fått fra barnehagen og kommunen, sier Sten Roar.

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Vis alle tilbudene

Til deg som medlem:

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale