Slik snakker du med barna om skremmende nyheter

Bilde av barn som ser skremmende nyheter
Foto: Shutterstock/Scanpix

Når du forteller om det som er vanskelig, fortell også om hva som gir håp og som kan hjelpe, råder eksperten.

– Barn er forskjellige, akkurat som voksne er det, og vår erfaring er at barn reagerer ulikt på skremmende nyheter, slik voksne gjør. Noen blir redde, andre ikke. Noen blir nysgjerrige og vil vite mer, andre har mer behov for å skjerme seg, forteller Grete Vandvik, seniorrådgiver i Redd Barna.
 
Hun påpeker at det som er vesentlig er at vanlige nyheter ikke er laget for barn. Barn har ikke de samme forutsetningene som voksne for å forstå og håndtere nyheter som er laget for voksne. Det er heller ikke lett for dem å søke opp og finne utfyllende informasjon.

Les også: Her finner du nyhetssteder for barn
 
– Når barn like fullt har et behov for å forstå, vil de gjerne prøve å sette sammen de bruddstykkene de får tak i til en helhet. De fyller inn selv der hvor det er hull, og dette samsvarer ikke alltid med virkeligheten. Hvis barna overlates til seg selv og sin egen tolkning av nyhetene, øker risikoen for at de blir redde, forklarer Vandvik, og utdyper:
 

Grete Vandvik
Grete Vandvik. Foto: privat
– Yngre barn kan tro at en nyhet som gjentas flere ganger, også skjer gjentatte ganger i virkeligheten. Under tsunamien i 2004 ringte flere barn til Redd Barnas barnetelefon og spurte når det skulle slutte å komme flodbølger. De trodde at flodbølgen kom tilbake gang etter gang fordi de samme bildene ble vist flere ganger.
 
Hun får støtte av professor og psykiater Jan Ivar Røssberg som mener det viktigste er at vi må våge å snakke med barn om aktuelle og skremmende saker i media.
 
– Det verste er vel å late som ingenting. Er det noe vi vet, så er det at selv ganske små barn får med seg mye av det som skjer. Siden den kognitive kapasiteten deres ikke er ferdig utviklet, så kan de lett misforstå hendelser, tolke dem galt og ofte også tenke at det er noe de selv må passe seg for.

Les også: Slik møter du barn i sorg

Ikke overfør din egen frykt

Som forelder kjenner du barnet ditt best og vet hva som kan trygge det. Om du selv er engstelig og redd, så forklar dem hvorfor. Voksne har også lov til å vise følelser, sier Røssberg.
 
– Ofte vil vi da lande på at vi ikke har noen grunn til å gå rundt og være engstelige her i Norge. Vi kan med stor sikkerhet være trygge på at vi lever i et fredelig land hvor det svært sjelden skjer uventede store katastrofer. Å gå rundt og engste seg for noe som kan skje i fremtiden, er ingen god holdning.
 

Jan Ivar Røssberg
Jan Ivar Røssberg. Foto: privat
Det er slik for voksne som for barn, at redsel alltid er lettere å håndtere når man kan snakke med noen om det. Redsel er en normal følelse, og vi gjør redselen farligere ved å la være å snakke om den.
 
– La heller ikke din egen redsel overstyre barnets behov for å snakke med deg. Tenk på hvordan du skal være en trygg voksen for barnet, men ikke vær uærlig eller lat som du ikke er redd dersom du er det. Det kan også være en anledning til å snakke med barnet om at redsel ikke trenger å bety at man er i fare. Også voksne kan bli redde for noe de hører om selv om det er noe veldig uvanlig som er lite sannsynlig at vil skje med dem, forteller Vandvik.

Trenger hjelp til å forstå

les også
Hellas-perler som passer for deg med barn

Røssberg tror det er vanskelig å skjerme barna helt fra mediebildet. Radio og fjernsyn står på, og internett har blitt en kilde til informasjon for selv ganske små barn.
 
– Om det har skjedd en større katastrofe i verden, så tenker jeg at foreldre kan sørge for at barna ikke har tilgang til disse mediene hele tiden. Om man likevel ser på skremmende saker i media sammen med barna, så er det naturlig å forklare der og da hva som skjer. Spør også barnet selv hva det har fått med seg og hvordan de forstår det, råder psykiateren, og legger til:
 
– Ofte er det nok slik at fantasien, tankene og praten med andre barn om hva de har hørt er verre enn hva som i virkeligheten har skjedd. Det er derfor så viktig å få klarhet i dette. Fantasien overgår mange ganger virkeligheten.

Les også: Derfor er dette den beste foreldrestilen
 
Hos Redd Barna er de opptatt av at barn har rett til beskyttelse mot informasjon som kan skade dem. Samtidig lever barn i den samme verden som oss voksne, og de har rett til informasjon om den verden de lever i. Barn trenger hjelp av voksne for å forstå, se sammenhenger og gjøre informasjon håndterlig. De blir også tryggere når de får gode, troverdige forklaringer på det de ser og hører om.
 
– Vi anbefaler også å la barna få lytte til eller se på nyheter som er tilpasset dem, for eksempel NRK Supernytt. Ikke la barnet se på nyheter alene, men se på dem sammen med barnet. Sett av nok tid til å snakke sammen etterpå. Det beste du som forelder kan gjøre er å samtale, være nøktern og ærlig, gi dem svar så langt du kan og støtte dem i å håndtere det som kan virke skremmende, råder Vandvik.

Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Åpne for samtaler 

les også
Kristin (31) skrev seg gjennom fødselsdepresjonen

Barn som lurer på noe eller engster seg for noe, vil ikke nødvendigvis fortelle om dette på eget initiativ. Som voksen kan du derfor aktivt åpne for samtaler med barnet om temaer som kan være skremmende.
 
– La likevel samtalen foregå på barnets premisser, og ikke la det føle seg presset. Sjekk ut hva barnet allerede vet, still åpne spørsmål som gir barnet mulighet til å styre samtalen, og la det fortelle i sitt eget tempo, sier Vandvik, og forteller at det viktigste er å være til stede for barna i hverdagen.
 
– Når du som voksen er der for dem, spør dem hvordan de har det og har tid til å høre på det de har å fortelle av stort og smått, vil barna også oppleve at de kan komme til deg med ting de grubler på, er lei seg for eller engster seg for.

Tips til voksne

 

  • La barnet ta initiativet og styre samtalen.
  • Tilpass samtalen til barnets alder og utvikling. Husk at barn ofte forstår langt mer enn vi tror.
  • Hjelp barnet til å sortere og rydde i det hun eller han vet eller tror, og til å gjøre det enklere å forstå og håndtere. Gi trygghet så langt det er mulig.
  • Vær ærlig og tydelig overfor barnet. Ikke si ting som ikke stemmer med virkeligheten, fordi du vil skjerme barnet. Vurder situasjonen og si det som er nødvendig for at barnet skal forstå.
  • Når du forteller om det som er vanskelig, fortell også om hva som gir håp og som kan hjelpe.
  • La barnet få god tid i samtalen. Vis respekt om barnet selv ønsker å avslutte eller skifte samtaleemne. Kanskje kommer barnet tilbake til deg for å fortsette samtalen senere? La gjerne barnet ha tegnesaker tilgjengelig, det kan både skape trygghet og gjøre det lettere å formidle ting det er vanskelig å sette ord på.
  • Ta barnet og barnets følelser på alvor. Ikke døm eller fornekt det barnet føler. Ikke snakk bort det barnet sier.
  • Gjenta det barnet har sagt for å få bekreftet at du har forstått riktig.
  • Selv om du er voksen vet du ikke alt, og det er det helt greit å være ærlig på. Kanskje kan dere finne ut av ting barnet lurer på sammen?

(Kilde: Grete Vandvik, seniorrådgiver i Redd Barna)
 
 Les også: Guro gikk mot strømmen - solgte barnas iPad

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Vis alle tilbudene

Til deg som medlem:

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale