Slik snakker du med barn om seksuelle overgrep

Foto: Shutterstock/Scanpix

Når vi snakker med barn om overgrep, må vi bruke ord barna forstår. Og vi må våge å ta disse samtalene, sier professor Jon-Håkon Schultz.

Hvordan skal man snakke med barn om seksuelle overgrep i et forebyggende perspektiv? Hvordan finne ordene? Og hvorfor er det vanskelig for mange voksne å ta opp seksuelle overgrep med barn?

Jon-Håkon Schultz er professor i pedagogisk psykologi ved universitetet i Tromsø, og mener det aller første barna trenger å vite, er HVA et seksuelt overgrep er.

les også
Derfor bør du involvere barna i ukesplanleggingen

– Konkretiser hva som ikke er lov
Straffeloven definerer seksuelle overgrep mot barn blant annet som seksuelt krenkende og uanstendig atferd, seksuell handling med barn og seksuell omgang med barn. Disse begrepene er ikke enkle for barn å forstå. På Redd Barnas hjemmesider er begrepene forklart som å vise fram kjønnsorganet, beføling av bryster eller kjønnsorganer, slikking og suging av kjønnsorgan og så videre.

Slike ord og begreper applauderer Schultz.

– Mange foreldre og lærere kvier seg for å snakke med barn om seksuelle overgrep. De vet ikke hvilke ord de skal bruke. Men ordene Redd Barna bruker er de barna forstår. Man må konkretisere og eksemplifisere for å gjøre det helt tydelig for barna hva som ikke er lov, sier Schultz.

Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Begynn i barnehagen
Schultz sier det er opp til den voksne å finne ordene som hvert enkelt barn forstår. Det er de som kjenner barna best. Man bør begynne allerede i barnehagen med å bevisstgjøre barna på hva det ikke er lov at voksne gjør med barn.

– Til barna i barnehagen kan man si at «hvis noen voksne gjør noe med tissen din, eller vil at du skal gjøre noe med sin tiss, eller noen viser fram tissen sin: Det er ikke lov. Da skal du si fra til mamma eller pappa, eller noen i barnehagen». Barna må deretter få vite at de kan få hjelp. Det er altså tre punkter som er helt essensielle: Barna må vite hva overgrep er, de må si ifra om hva som har skjedd, og bli trygget på at de får hjelp. Barn på denne alderen mangler ofte ord og begrep for å forklare hva som har skjedd. Gjennom å være helt konkret, kan barna få vite akkurat hva som ikke er lov, og hvordan de skal handle, sier Schultz.

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Du må eller for å se dette tilbudet.

Les også: The dark room (kommentar)

Skadelige hemmeligheter
Til barn i 1. og 2. klasse kan man gjerne si det samme. Etter hvert som barna blir eldre, tilpasses ord og begreper. Fortsatt må man være helt tydelig på hva som er ikke er lov at voksne gjør med barn.

– Forklar barn at det at noen viser fram tissen sin, kalles blotting, og det ikke er lov. Man kan også ta opp med barna at de må si fra til en voksen hvis en venn forteller at noe sånt har skjedd med dem, selv om de har fått beskjed om at det er hemmelig. Forklar dem at det ikke er lurt å ha sånne hemmeligheter. At det kan være skadelig, og at vennen trenger hjelp, sier Schultz.

– Må ikke være ekspert
Schultz mener man må slutte å kalle samtaler om seksuelle overgrep «vanskelige».

– Hvorfor kvier mange seg for å snakke med barn om seksuelle overgrep?

les også
– Tøft å stå utenfor Velstands-Norge

– De tenker nok at det er mer komplekst enn det er. De lurer på hvilke ord og begrep de skal bruke, noe som kan være hemmende. Man kan få inntrykk av at man omtrent må være psykolog eller ekspert for å kunne ta opp seksuelle overgrep med barn. Det må man ikke være. Det man derimot må være, er modig nok til å gjøre det. Mange utsetter med begrunnelsen «hun eller han er så liten ennå, jeg tar det neste år», sier Schultz.

Les også: Slik får du en god samtale med barna

Trygge barn
– Kan det være at noen unngår temaet fordi de ikke vil skape unødig frykt?

les også
Finnmarksfamilie ville ha «ordentlige dyr» – endte opp med mongolske kameler

– Det er nok en faktor som forklarer hvorfor mange kvier seg. De er redde for å skremme barnet. Men målet med å forebygge, er jo motsatt. Vi skal trygge barna. Da må de forstå hva et overgrep er og vite hva de skal gjøre. Samtidig må man si at «dette skjer sjelden, men jeg vil at du skal vite det fordi det av og til skjer», sier Schultz.

Jon-Håkon Schultz. Foto: Privat

Skam og skyldfølelse
Når barna når skolealder bør man også tydeliggjøre at det å bli utsatt for et seksuelt overgrep kan gjøre at man opplever skam og skyld. Det viser seg at mange barn lar være å melde ifra fordi de føler skam for ikke å ha stått imot. I tillegg kan de være redd for konsekvensene for seg selv eller familien.

les også
Slik håndterer du utagerende barn

– Barna tenker at de skulle gjort mer for at det ikke skulle skje. Det er viktig å trygge dem på at det er de voksnes ansvar. Det er ikke barnas skyld. Barn kan gjerne få vite at voksne kan kose seg sammen, men at hvis voksne prøver å gjøre noe sånt med et barn, er det hverken lov, vanlig eller naturlig, og i tillegg er det forbudt. De må forklares at seksuelle overgrep ikke har noe med den gode seksualiteten å gjøre, understreker Schultz.

Evig aktuelt
Schultz mener den pågående #metoo-kampanjen illustrerer behovet for at hver generasjon må gjennomgå hva et seksuelt overgrep er. For tiden kjører Redd barna kampanjen #jegerher, som skal bevisstgjøre barn og voksne om seksuelle overgrep. Blant annet har de laget den animerte informasjonsserien «Kroppen min eier jeg», som vises på NRK Super.

– Alle nye aldersgrupper trenger undervisning på skolen om hva vold og seksuelle overgrep er, sier han.

– Internett har blitt et nytt åsted for seksuelle overgrep, hva er viktig å tenke på her?

les også
Slik får du barna til å bidra hjemme

– Når barn begynner med mobil, må de lære nettvett. Man må bevisstgjøre dem om at de ikke må dele bilder, og forklare dem at om de får kontakt med noen på nettet som ber dem om bilder eller filmer, er det ikke lov å sende slikt, sier Schultz.

Klar tale er det viktigste forebyggende tiltaket.

– Vi må anstrenge oss for å være tydelige. Hvis vi sier at det finnes fæle voksne som gjør ting med barn som er fælt, blir barna bare redde. Si ordene fullt ut, og forklar hvordan barn kan beskytte seg ved å si fra til voksne, oppfordrer Schultz.

les også
Hva kan du si til barna når forholdet tar slutt?

Les også: Slik skal barn lære å sette grenser ved seksuelle overgrep

Hva er seksuelle overgrep mot barn?

I Straffelovens kapittel 19 står blant annet dette om hva seksuelle overgrep mot barn er:

* Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd (f.eks. blotting, å vise fram kjønnsorganet eller forslag om sex)

* Seksuell handling med barn (beføling av bryster eller kjønnsorganer)

* Seksuell omgang med barn (samleie eller samleielignende forhold, som slikking og suging av kjønnsorgan)

Kilde: Redd Barna

Hvor mange barn utsettes for seksuelle overgrep?

les også
«Bloggerne»-mammaene: – Derfor dropper vi gavekalender

* Man vet ikke sikkert hvor mange som er blitt utsatt for seksuelle overgrep. Hvordan man spør, hvem man spør og hva man spør om, kan bety mye for hvilke resultater man får fra undersøkelser. For mange oppleves overgrep som vanskelig å snakke om, noe som gjør det vanskelig å få god statistikk.

* I en undersøkelse fra 2012 (Steine et al 2012), rapporterte 35,9 prosent av kvinnene og 12,7 prosent av mennene at de hadde blitt utsatt for uønskede seksuelle krenkelser før de fylte 16 år.

* I en annen undersøkelse fra 2014 (NKVTS: Vold og overgrep i Norge 2014), svarte 21,2 prosent av kvinnene at de var blitt utsatt for en eller annen form for uønsket seksuell atferd før de fylte 18 år. 7,8 prosent av mennene rapporterte det samme.

* Ut fra de to undersøkelsene fra 2012 og 2014, kan man anta at 20 – 36 prosent av norske kvinner og 7 – 13 prosent av norske menn er blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Dette tilsvarer minst 50 barn i et nærmiljø med 400 barn eller 1-2 barn i hver skoleklasse.

Kilde: Redd Barna

Tre hovedgrunner til at barn ikke sier fra:

* De er redde for ikke å bli trodd.

* De er redde for konsekvensene for seg selv, familie og overgriper.

* De føler delaktighet eller skyld og skam for ikke å ha stått imot.

Kilde: Redd Barna

Denne artikkelen ble først publisert i november 2017. 

Les også: Barn og angst - gode råde til foreldre og barn

 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

For å fortsette må du først eller .