Slik møter du barn i sorg

Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Glem ikke barna når kriser og triste hendelser rammer. Her får du ekspertenes beste råd for å hjelpe dem gjennom sorgprosessen.

Det er veldig individuelt hvordan sorg hos barn kommer til uttrykk. Blant annet avhenger det av hvor i sorgprosessen man møter barna og hvor gamle de er.

Jan Ivar Røssberg er psykiater ved Oslo Universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo. Han forteller at noen vanlige reaksjoner hos barn rett etter en krise kan være sinne, gråt, at de trekker seg tilbake fra kontakt eller velger å isolere seg.

– Etter hvert kan dette utvikle seg til mer tristhet eller engstelse, og skyldfølelse kan også komme. Andre ting kan være at de blir engstelige for at foreldrene skal forlate dem og at de må være alene, sier Røssberg.

Psykiater Jan Ivar Røssberg. Foto: Privat

Les også: Å miste en pappa

Kan ty til regresjon
– Hos noen som opplever sorgen sterkt, kan man erfare at barnet på mange måter går tilbake til tidligere utviklingsstadier. Det vil si at de ikke lenger mestrer ting som de klarte før. Noen barn kan i slike sorgreaksjoner også kreve mye oppmerksomhet av foreldrene, påpeker Jan Ivar Røssberg.

Alle barn reagerer ulikt ved sorg, men generelt svinger det mer hos barn enn hos voksne.

–  Barna kan være opptatt i lek det ene øyeblikket og triste det neste, forteller Helene Mehl. Hun er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, og driver privat praksis i Asker.

Til deg som medlem:

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

– De er gjerne triste porsjonsvis, noe som overensstemmer med hvor mye de klarer å ta inn over seg. Det som går igjen er at de ofte er mer følsomme og såre, sier Mehl.

Skyldfølelse
Hendelser og situasjoner som kan føre til sorg hos voksne, kan også medføre at barn opplever sorg.

– Dette kan være dødsfall i nær familie eller blant venner, men også det å flytte fra venner til et annet sted. Videre vil skilsmisser i familien eller ulykker og sykdom i nær omgangskrets kunne føre til sorgreaksjoner, sier Røssberg.

Sorgen setter mange tanker i sving hos barn, og det kan være alt fra tanker om fortiden, om selve hendelsen, om alt som skjer i nåtiden og tanker om hva som vil kunne hende fremover.

Parterapeuten: Kan den første julen etter skilsmissen bli god for barna?

– Barn har veldig god fantasi og kan gjerne lage seg egne forklaringer på det som har skjedd og skjer. Noen barn kan derfor oppleve å ha tanker om at de selv er skyld i det som har skjedd. De kan også tenke på hva som skjer videre: Om de eksempelvis har mistet en omsorgsperson, vil de kunne gruble over hva som skjer om den andre omsorgspersonen også dør, sier Mehl.

Hun forteller at barnet kan bli urolig i kroppen og oppleve smerter som vondt i magen eller hodet. Noen kjenner også på liten energi og nedsatt matlyst.

– Mange beskriver søvnvansker og konsentrasjonsvansker. Dersom disse plagene vedvarer over tid, blir det slitsomt både for kropp og sinn. Det gir i sin tur grobunn for mer plager og sykdom, både fysisk og psykisk.

Helene Mehl, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Foto: Espen Sturlason, Sturlason AS Polyfoto

Bruk tid med barnet
Foreldre og voksne som kjenner barnet godt er i en unik posisjon til å fange opp sorgreaksjoner hos barn.

– De vet hvordan barnet var tidligere og hva som har forandret seg. Det er så avgjørende at vi møter barna der de er og prøver å sette oss inn i den prosessen de er i, understreker Røssberg.

Psykologen: Hvorfor snakker vi forskjellig til gutter og jenter?

Som voksne er det vanskelig å forstå alt, og professoren fremhever viktigheten av å sette av god tid, lytte til hva barnet har å fortelle og forsøke å vise forståelse for deres opplevelse av situasjonen.

Viktig å begrense seg
– Er barnet plaget av skyldfølelse, forklar at en slik skyldfølelse er helt ubegrunnet. Vær støttende og prøv sammen med barnet å finne ut hvordan dere på best mulig måte kan håndtere dette, utdyper Røssberg.

Han får støtte av Mehl, som påpeker at selve sorgen for de fleste barn vil være en ny følelse, og at de kan trenge hjelp til å sette ord på hvordan det kjennes.

– Det kan være fint å møte en voksen som kan være et «speil» ved at dere kjenner på følelsen sammen. For barnet kan det være godt å høre at følelsene det har er helt normale, og at det også er normalt at følelsene svinger. Ikke vær redd for å still barnet spørsmål, vær interessert i hvordan det har det, tenker og føler, råder Mehl, men understreker at man også bør begrense seg i sine forsøk på å speile barnets følelsesliv:

–  Alt må gjøres i passende doser og til passende tider. Store deler av tiden bør vi forsøke å opptre normalt og gjøre helt dagligdagse ting.

Sorgøvelse med barna:
Helene Mehl deler her en øvelse hun lærer bort til mange barn og deres foreldre, hun kaller den «å sende hjerter». Etter hennes erfaring er dette en øvelse som øker medfølelsen, både for andre og for seg selv, og den skal egne seg for alle barn. Ved for eksempel skilsmisser, kan den være fin å bruke om barnet savner den andre omsorgspersonen. Ved død kan barnet holde et godt minne ved like. Å sende hjerter kan være fint å gjøre i en rolig stund, for eksempel på kvelden før barnet skal sove:

Dere tegner med fingeren et (usynlig) hjerte i barnets hånd, snakker om personen barnet vil sende hjerter til, fyller hjertet med personens favorittfarger, mønster eller annet, som favorittgodteri, pynt eller hva barnet måtte komme på. Så blåser dere hjertet av gårde i luften og ser for dere at vedkommende får hjertet og blir glad og varm i hele seg. La barnet beskrive det som skjer. Deretter kan det være fint å sende hjerter til andre; til besteforeldre, søsken, dyr og andre som trenger et hjerte. Til slutt kan dere sende et hjerte til barnet selv.

(Kilde: Helene Mehl, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri) 

10 tips og råd til voksne når barn opplever sorg:

* Ikke undervurder barnas sorgreaksjoner, og vær mer til stede når en krise har rammet.

* Vis helt tydelig at det er lov å være lei seg for noe som har hendt.

* Forklar barna hva som har skjedd på en tillitsvekkende måte. Barna trenger informasjon.

* Svar på spørsmål. Ofte er klare og enkle svar best.

* Informer andre voksenpersoner i barnets daglige omgangskrets, som barnehage og skole.

Les også: Hva gjør du når barnet er skjermavhengig?

* Hør på hva barnet har å fortelle, og forklar på en tydelig måte hva som er situasjonen.

* Voksne må være tålmodige og ha forståelse; kunne se «bak» symptomer som sinne og uro.

* En omsorgsperson i sorg må ta vare på seg selv og ta imot hjelp og støtte. Barnet vil trenge en omsorgsperson som har «plass» til barnet og barnets sorg – en person som har tid og kan møte sorgen sammen med barnet, og være i sorgen sammen med det.

* Voksne bør hjelpe barnet til å være i vanlige aktiviteter, alt fra barnehage, skole til lek med venner og idrett. Oppmuntre barnet til å gjøre ting som føles bra, også aktiviteter som virker beroligende.

* Søk råd og hjelp dersom barnet har endret seg vesentlig og/eller vedvarende.

(Kilder: Jan Ivar Røssberg og Helene Mehl)

Har du lest denne artikkelen? Slik gir du barna god selvfølelse

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Vis alle tilbudene

Til deg som medlem:

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale