Slik lærer du barna å håndtere konflikter

Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Å hjelpe barna i å øve på konflikthåndtering, øker sannsynligheten for at de får et lykkelig liv, mener eksperter.

Sosiale ferdigheter består av komplekse systemer med uskrevne regler som forandres alt etter situasjon, tid og sted. Å lære alle de små, avgjørende nyansene i samspill er krevende. Heldigvis kan sosiale ferdigheter læres og uvikles.

– Nivået av sosiale ferdigheter har direkte sammenheng med lykkenivået i livet, sier Siri Blom. 

Se ekspertenes 10 råd om barn og konkflikthåndtering lenger ned i saken

Hun er fagutviklingssykepleier i Bærum kommune, er selv trebarnsmamma og bonusmor til to – og driver selskapet Blombarna, som tilbyr veiledning i barneoppdragelse.

– Barnet kan derved endre seg selv gjennom sine handlinger, og endringer kan påvirke både trygghet, mestringsfølelse og selvtillit, fortsetter Blom.

Les også: Dette er den beste foreldrestilen

Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Siri Blom. Foto: Privat

Blir stigmatisert
Hvis et barn lærer å løse konflikter ved å presse sin vilje igjennom, vil det ifølge Blom kanskje oppnå det han eller hun ønsker i øyeblikket, men i en gruppe fungerer denne metoden dårlig over tid.

– Senere i livet skal barnet fungere i skole, familie, blant venner og senere i arbeidslivet. Om barnet stadig velger utagering som unnslippelse fra krav, vil det påvirke samhandling i klasserom, familie, yrkesliv og tilhørighet til venner, sier Blom, og utdyper:

– Då øker også faren for stigmatisering fra omgivelsene. Og barn som blir stigmatisert, har en tendens til å finne hverandre og danne gjenger, som igjen forsterker den uønskede atferden. Å øve på konflikthåndtering vil derfor påvirke hvem barnet blir og øke muligheten for et lykkelig liv.

Les også: Dette vil barna dine huske deg for

Kan falle utenfor
Line Jonsborg, familieterapeut ved Nydalen Helsehus i Oslo, sier seg enig. Hun påpeker at konflikter er helt vanlig når barn leker, og at alle barn opplever å være i konflikt fra tid til annen. Men barn som veldig ofte kommer i konflikt og ikke klarer å bidra til å løse dem, risikerer å falle utenfor sosialt og å streve med vennskap.

Les også: 15 tips om grensesetting

– Derfor er det viktig at barn begynner å lære å håndtere konflikter allerede fra de er små. Dette er en viktig kompetanse som gjør at de kan fungere godt sammen med andre mennesker gjennom hele livet.

Line Jonsborg. Foto: Privat

– I konflikter er det ikke en som har rett og en som tar feil, men to parter som prøver så godt de kan å få dekket behovene sine. Derfor må vi lære barna å uttrykke hva de har behov for og samtidig kunne lytte til hva andre trenger. Så enkelt, men likevel så vanskelig, påpeker familieterapeuten.

Les også: Lær barna å hjelpe andre

Positivt for mestringsfølelsen
I begynnelsen kan foreldre veilede i de fleste konflikter, for siden å la barna bli gradvis mer selvstendige når de mestrer situasjonene.

– Jeg pleier å si at «sint» ikke finnes. «Sint» er frustrasjon over ikke å finne løsninger. Små konflikter kan føles voldsomt viktig for barnet og vice versa. Er barnet frustrert og selv ikke klarer å finne en utvei, så vær til hjelp. Å lære konflikthåndtering tidlig er viktigere enn å lære å sykle tidlig, påpeker Blom.

Les også: Slik unngår du krangling med barna

Det gir god mestringsfølelse for barn å kunne håndtere konflikter selv, og med god veiledning fra voksne kan de få til mye på egenhånd. Ifølge Line Jonsborg er det dette barna lærer aller mest av.

– Hvis vi stiller oss som dommere og tar bort barnas konflikter ved å avgjøre hvem som har rett og hvem som tar feil, tar vi fra dem viktige muligheter til å lære å gjøre det selv. Samtidig lærer de at det skal kåres en vinner og en taper i konflikter, og det perspektivet virker mot sin hensikt, sier familieterapeuten.

Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Vær en god rollemodell
Jonsborg er av den oppfatning at vi som voksne med hell kan avvente litt og se an før vi griper inn. Klarer barna å løse konflikten på egenhånd, er det det aller beste. 

Les også: Derfor blir noen barn mobbere

Likevel er det viktig at vi som voksne følger med og melder oss på når temperaturen blir for høy. Får barna holde på med konflikten lenge uten oppsyn, kan den lett eskalere og bli uhåndterlig for dem. 

– Begynner de å slåss, må vi hjelpe dem med å roe gemyttene, for da har aggresjonen blitt så overveldende at de ikke klarer å tenke klart. Det kan ta litt tid, men når temperaturen begynner å komme tilbake til normalen, kan vi veilede barna til å fortelle hva de selv har behov for, uten å anklage den andre, og samtidig lære dem å lytte til hverandre, sier hun.

Les også: Hva er emosjonstrening?

Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Speiler foreldrene
Blom er enig, og mener at barna etter en konflikt kan veiledes i å beskrive hva de tror den andre mener og føler. Dette har med empati å gjøre – en komplisert og viktig egenskap som kan trenes.

– Empati er ikke sympati. Vi trenger ikke ha sympati for et menneske selv om vi forstår det. Barnet kan beskrive hva han tror motparten tenker uten å være enig. Å gjenfortelle hva den andre sa, kan oppklare mange misforståelser, sier Blom.

– Husk at barnet speiler sine foreldre. Måten foreldre håndterer konflikter på, vil med stor sannsynlighet kopieres. Øv derfor på å være gode forbilder for barna.

10 tips til foreldre om konflikthåndering:

* Husk at du er en rollemodell. Ved konflikter i familien, lytt til de andre, bli klar over hva som er ditt eget behov og vær tydelig på det. Snakk for deg selv, og ikke kritiser de andre.

* Behold roen i konfliktsituasjoner, møt barnet med anerkjennelse og nysgjerrighet.

Les også: Derfor styrker friluftsliv familiesamholdet

* Prøv å støtte barnet i å finne ut hva det har behov for, og til å sette ord på følelsene som oppstår i situasjonen.

* Er det sterke følelser involvert, kan det ta tid å få roet ned. Møt de vanskelige følelsene og bruk den tiden det tar. Hjelp barnet til å sortere tanker og følelser.

* Ikke fordel skyld. Vær oppmerksom på at barnet lett kan sitte igjen med skyld- og skamfølelse, som igjen kan svekke selvfølelsen.

* Ikke gi straff eller belønning. Dialog er det som gjelder. Får barnet straff og belønning, lærer de bare å gjøre som de voksne vil uten å eie løsningen selv. 

Les også: Lykkelig over å droppe barnehagen

* Når alt har roet seg, er det fint å reflektere sammen med barnet.

* Bruk gjerne rollespill i trening på konfliktsituasjoner. Partene veiledes i det å spille hverandres roller i en gjenskapelse av situasjonen der konflikten oppsto. Dette er svært god trening i empati. Når barna har forstått hverandre, kan de få en oppgave hvor de selv skal finne en løsning ved å møtes på halvveien. For eksempel bytte på å ha en leke i intervaller.

* Å be barna om å si unnskyld er ofte en «quick-and-dirty-løsning» for den voksne som går inn i situasjonen og vi ha den avsluttet. Den nedverdiger barnet uten egentlig å endre uønsket spontan atferd i fremtiden. Resultatet er ofte at den ene parten føler seg elendig uten å kunne mestre lignende situasjoner.

* Når de blir større kan de veiledes i å beskrive sine følelser som et alternativ til muntlig motangrep. Det å si «jeg blir lei meg når jeg ikke får bestemme noe når vi leker» er mer avvæpnende enn «du er slem!». Vi har lett for å overse hva motparten egentlig sier mens vi utålmodig venter med motargumentet klart.
Kilder: Line Jonsborg og Siri Blom

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Vis alle tilbudene

Til deg som medlem:

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale