Slik håndterer du separasjonsangst hos barn

Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Mange foreldre opplever store utfordringer hver gang de skal forlate barnet sitt for kortere eller lengre perioder. Men trå varsomt, foreldrenes reaksjon kan forsterke problemet enten de bagatelliserer det eller tar for mye hensyn, forteller eksperter.

– Redsel for å skilles fra nære omsorgspersoner er en normal og hensiktsmessig utviklingsfase hos barn. Når separasjonsangsten blir så intens eller omfattende at den påvirker livskvaliteten til barn og deres familier betraktelig og over en lengre periode, kan det tenkes at problemet bør klassifiseres som en angstlidelse, sier Tommy Sotkajærvi, psykolog ved familiebaserte tjenester i Røyken kommune.

– Denne type angstlidelse er den mest vanlige hos barn under tolv år, og er en av lidelsene som er like vanlig hos gutter som hos jenter.

Les også: Gode råd om angst og barn

Stressende livshendelser

Ofte ser man at separasjonsangst gjerne dukker opp i skyggen av vanskelige eller på andre måter stressende livshendelser knyttet til tapsopplevelse hos barnet, slik som samlivsbrudd, dødsfall eller sykdom i familien, flytting, skolestart eller lignende.

– Foreldre med en overbeskyttende eller invaderende stil kan også bidra til problematisk separasjonsangst. Disse foreldrene er ofte engstelige og har vansker med å støtte opp om barnets naturlige behov for å utforske verden, sier Sotkajærvi.

Les også: Slik gir du barna god selvfølelse

Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Kan reagere med sinne

Tommy Sotkajærvi. Foto: Privat
Separasjonsangst kommer til uttrykk på mange måter, typisk gjennom at barnet blir klengete og reagerer med gråt eller sinneutbrudd ved adskillelse.  Barnet kan oppleve ekstrem hjemlengsel eller nekte å reise bort fra foreldre.

– Noen ganger opplever barnet sterke fysiske plager som hodepine, svimmelhet eller kvalme og oppkast ved adskillelse, eller bare ved at barnet forventer at det skal være borte fra foreldrene sine, sier Sotkajærvi, og legger til:

– Barn med separasjonsangst forteller gjerne om mareritt eller fantasier om at foreldre omkommer i ulykker, at de blir kidnappet, forlater barnet eller lignende. Barnet kan også oppleves som trist og fraværende, eller det trekker seg tilbake fra lek med andre barn og voksne i situasjoner uten foreldre til stede.

Selv om kjennetegnene ved separasjonsangst ofte er tydelige, påpeker Sotkajærvi at foreldre er barns foretrukne trygghetsstrategi i situasjoner som oppleves som utrygge.

– Hvis et barn for eksempel er ekstremt sjenert, vil det kunne klenge seg til foreldre når det skal inn i en sosial situasjon med flere ukjente barn til stede, som en bursdagsfest eller lignende. Da er det ikke primært en frykt for adskillelse fra foreldre som er problemet, men frykten for det sosiale.

Konsekvenser i hverdagen

Renate Horgheim. Foto: Privat
Det er naturlig at barn med alderen får stadig flere arenaer som krever at barnet mestrer å være borte fra foreldrene sine.

– Å være mye redd tar krefter og energi fra barna, og vil naturligvis oppleves som veldig strevsomt. Dersom det ikke får hjelp og angsten får utvikle seg over tid, vil det hindre barnet i å øve seg på viktige livsarenaer og dermed hindre normal utvikling, sier Renate Horgheim, psykolog ved barn og unges psykiske helsetjeneste i Lørenskog kommune.

Hun får støtte av Sotkajærvi, som peker på at barn må kunne tilbringe tid med venner, kunne delta på overnattinger, besøke familie og ellers leve et rikt og meningsfylt liv også uten foreldrenes tilstedeværelse.

– Det er den naturlige veien til å bli et selvstendig individ, og en instinktiv driv de fleste av oss har til å utforske og nyte verden. Separasjonsangst vil på kort sikt kunne være alt fra en ubeleilighet til en fryktelig innsnevrende plage. På lang sikt kan separasjonsangsten få konsekvenser for alt fra skolegang til hvordan barnet utvikler sin sosiale kompetanse.

Les også: Den skumle barnehagestarten

Redd barnet skal ha det vondt

Ifølge Horgheim blir utfordringen for foreldrene også deres egen redsel for barnas angst. Dette kan gjøre at de blir ettergivende og myke, ved å legge til rette for barnet og unngå vanskelige situasjoner.

– Andre kan bli strenge og mer harde i møte med barnets engstelse, ved at de forsøker å presse barnet ut i krevende situasjoner. Vi vet at begge disse tilnærmingene har en dårlig effekt på barn, ved at det vil opprettholde og forsterke angsten.

Sotkajærvi forteller at man ofte ser at hele familien organiserer sin hverdag rundt barnets angstplager, eksempelvis med å være sammen med barnet til enhver tid.

MANGE FALLGRUBER: Foreldre kan være for ettergivende og myke og unngå vanskelige situasjoner i møte med egne barn med tendenser til separasjonsangst. Andre kan bli for harde i møte med barnets engstelse. – Begge disse tilnærmingene har en dårlig effekt på barn, ved at det vil opprettholde og forsterke angsten, sier psykolog Renate Horgheim. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

– Dette bidrar til slitne foreldre. Disse kan også oppleve egen angst knyttet til adskillelse eller ved forventet adskillelse, fordi de vet hvilke kamper det innebærer. Foreldre unngår i det lengste situasjoner som innebærer adskillelse. Og barnet plukker opp foreldrenes usikkerhet, det nærer barnets angst ytterligere – og slik har man det gående.

Trygge voksne trygger barn

Har man et barn som er redd for noe, bør man først og fremst være oppmerksom på hvordan man reagerer som voksen i situasjonen der barnet blir redd når man forlater det, råder Sotkajærvi.

– Som forelder bør du anerkjenne at barnet er redd, og hjelpe det å sette ord på denne følelsen. Samtidig må du formidle tydelig og med selvtillit at adskillelsen finner sted, barnet er trygt der det er og at du kommer tilbake senere.

Les også: Følelser kan bli destruktive hvis vi lærer at vi føler feil

Gjennom å snakke om hva som skal skje, er det mulig å forberede barnet emosjonelt på adskillelsen. Reagerer barnet med frykt, møter man barnet på det.

– Kanskje man kan fortelle barnet om en gang man selv var redd for noe, og hvordan det gikk bra. Jo bedre barnet kjenner stedet og menneskene det skal være sammen med, desto bedre er det. Øv på små adskillelser hjemme ved å være i forskjellige rom, foreslår Sotkajærvi, som anbefaler åpenhet om problemet overfor andre voksne barnet skal forholde seg til.

– Ha gjerne en plan, og en enighet med den voksne som skal ta over barnet om hvordan dere skal forholde dere til barnets følelsesutbrudd ved adskillelse, slik at også den voksne som skal ta over, hjelper barnet med å håndtere frykten.

Tips til foreldre

Som forelder kan du hjelpe barnet ditt gjennom å:

* Bevisstgjøre deg og arbeide med egne reaksjoner på barnets følelser.

* Ta barnets opplevelse på alvor gjennom å anerkjenne og ordlegge barnets følelser når ting blir vanskelig.

* Være tydelig og trygg når du tar styringen og setter rammer.

* Øve på adskillelse hjemme og i kortere tidsperioder.

* Forberede barnet emosjonelt og praktisk på situasjoner som innebærer adskillelse.

* Snakke med, planlegge og skape enighet med de som skal ha barnet mens du er borte om hvordan man møter barnet. Samstemthet mellom voksne som håndterer barnet gjør arbeidet med å trygge det mye lettere.

* Alltid dyrke godhet, kjærlighet og empati til barnet ditt.

* Sørge for at barnet du leverer fra deg er mett, uthvilt og friskt. Følelser er vanskeligere å håndtere om man er sulten, trøtt eller syk.

* Søke hjelp og veiledning om nødvendig.

Du bør også unngå:

* Forsøk på å trøste vekk separasjonsangsten eller å dra ut avskjeden. Det hjelper sjeldent, fordi du fremstår som usikker og stresset.

* Å erte barnet, skjelle på barnet eller skyve ansvar over på barnet. Det er ikke lettere å håndtere frykt dersom man i tillegg skammer seg.

* Å «snike» seg unna for å unngå følelsesutbrudd. Det nærer frykten for at du plutselig kan forsvinne. Gi alltid barnet en tydelig avskjed, med tydelig beskjed om at du kommer tilbake.

* Å avlede barnet. Avledning kan fungere på kort sikt, men skaper større problemer på lengre sikt fordi barnet ikke lærer noe om hvordan det skal håndtere følelsen. Forsøk på avledning oppleves i tillegg ofte stressende og ubehagelig for barn.
Kilde: Tommy Sotkajærvi, psykolog ved familiebaserte tjenester, Røyken kommune

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Vis alle tilbudene

Til deg som medlem:

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale