Slik gir du barna god selvfølelse

Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Det er viktigere for barn å etablere god selvfølelse enn høy selvtillit. Hvis ikke kan følelsen av egenverdi stå og falle på prestasjoner, ifølge psykolog.

– Det er viktig å se og anerkjenne barn for både den de er og det de gjør. Dette er fordi det gir dem kunnskap om to svært viktige elementer av det å være menneske, nemlig selvfølelse og selvtillit, sier Tommy Sotkajærvi. Han jobber som psykolog for barn, unge og familier i Lørenskog Kommune.

Psykologien beskriver selvfølelse som vår opplevelse av egenverdi, mens selvtillit er vår tro på at vi har evner og egenskaper til å mestre verden. Foreldre spesielt, og viktige voksne generelt, er barnas hovedkilde til følelsesmessig kunnskap om seg selv i verden.

Psykolog Tommy Sotkajærvi. Foto: Privat

Utilsiktet
– Denne kunnskapen tar barna til seg gjennom handlingene og ordene våre hver eneste gang vi er sammen med dem. Mye av det vi gjør og sier oppfattes av barna som en tilbakemelding til dem, uten at det nødvendigvis er åpenbart eller tilsiktet fra oss voksne, sier Sotkajærvi.

Gestaltterapeut og helsesøster Hege Paulsen er opptatt av at barn har behov for å bli sett, anerkjent og bekreftet. At det får en visshet om å være elsket og likt uansett hva det gjør eller ikke gjør, bare fordi barnet er den det er.

– Om vi bare ser barnet for det som det gjør, er fallhøyden stor når barnet ikke mestrer noe eller det kanskje er noe det ikke får til. Konsekvensen av dette kan være at barnet tror det må prestere for å bli sett og elsket, at det må gjøre noe og være flink for å ha en verdi.

Har du lest denne artikkelen? Psykologen: Følelser kan bli destruktive hvis vi lærer at vi føler «feil»

Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Hyllest
Hvis vi derimot ser barnet for det det er, vil det skape et trygt fundament og en visshet hos barnet om at det er godt nok som det er og at det ikke trenger å gjøre noe, bevise noe eller endre seg for å bli det.

 – Når det er sagt, så trenger barnet også å bli sett for det det gjør og få oppmerksomhet og støtte når det gjør en innsats og kanskje mestrer og får til noe. Har barnet for eksempel øvd lenge på noe eller trent til noe, er det gøy og viktig for barnet å få en hyllest og feires for dette og for innsatsen, sier Paulsen.

Gestaltterapeut og helsesøster Hege Paulsen. Foto: Julie Christine Krøvel

Å stole på seg selv
Selvfølelsen hjelper oss til å stole på oss selv og ta plass i verden. Vi stoler på oss selv i den forstand at vi våger våre forsøk på å mestre.

Ifølge psykologen kan et barn forsøke å mestre en ny egenskap selv med lav selvtillit, dersom det har god selvfølelse. Det er fordi en god selvfølelse gjør at barnet stoler på evnen til å tåle egne nederlag.

Les også: Derfor blir noen barn mobbere

 – Det er mer trøblete dersom vi har en høy selvtillit, men mangler en grunnleggende god selvfølelse. Da kan vår egenverdi stå og falle på våre prestasjoner, sier Sotkajærvi.

Han påpeker at det er uheldig, både for vår evne til å tåle egne nederlag, men også for vår glede og motivasjon til å fortsette. Barn og ungdom som presterer –  uansett hvor godt, uten å føle seg elsket – kan ende opp med grunnleggende følelser av tomhet og angst, fremfor glede, over egne prestasjoner.

–  Vår opplevelse av egenverdi gir oss også kraften til å stå opp for våre verdier, altså hva vi anser som riktig og galt.

Gode selvfølelse: Mindre stress
– Barn som har god selvfølelse har lettere for å stå opp for seg selv og andre. De kan, når situasjonen krever det, si klart og tydelig «nei». Men de kan også legge vekk sine egne ønsker og behov for en stund, og si «ja» til en venn som trenger dem. Det er nødvendige egenskaper, fordi det hjelper barna til å kunne ta vare på seg selv, og samtidig handle moralsk i møte med andre mennesker, sier Sotkajærvi.

Hege Paulsen forteller at et barn med god selvfølelse vil kunne være mindre bekymret og stresset, og ha mindre av stresshormonet kortisol i kroppen, noe som igjen gjør at hjernen og hele kroppen fungerer bedre.

Les også: Hva er emosjonstrening?

 – Kroppen vil føles mindre anspent og barnet kan kjenne en indre ro. Også den fysiske holdningen vil kunne påvirkes ved at barnet gir god øyekontakt, er oppreist i kroppen, er henvendt i kroppsspråket sitt og ikke gjemmer seg bort i samspill med andre, sier Paulsen, og fortsetter:

 – Barnet kan kjenne en indre ro også psykisk, ved at det føler seg trygg, glad og fornøyd. Med god selvfølelse vil det være mindre utsatt for usikkerhet i møte med andres meninger, og det vil være mindre avhengig av å søke etter bekreftelse fra omgivelsene for å bli godtatt som det er. Den gode selvfølelsen kan gjøre barnet mer optimistisk og tilfreds i livet, og mindre selvkritisk.

Blogg: Fem foreldretyper du møter i barnehagen

En pekepinn
– Et barn som har en god og trygg selvfølelse er et barn som føler seg elsket. Som opplever at voksne rundt det er interessert i å forstå, og kan være kloke og hjelpsomme hvis følelsene er store og vanskelige. Det legger merke til at voksne gleder seg over – og sammen med – barnet, sier Sotkajærvi.

Når et barn opplever disse tingene, får du som voksen den gaven at barnet viser utad hva det føler innad.

Men psykolog Tommy Sotkajærvi understreker at det ikke vil si at livet er problemfritt bare barnet har god selvfølelse, det er mer en pekepinn på hvordan vi bør opptre sammen med barnet.

 – Til syvende og sist er det vi som voksne som har ansvaret i samspillet med våre barn. 

Les også: Dette vil barna dine huske deg for

Slik kan du hjelpe barnet til god selvfølelse:

* Vis interesse og engasjement for barnets aktiviteter.

* Vis godhet overfor barnet i mestring og nederlag.

* Gled deg sammen med barnet.

* Gled deg over barnet.

Les også: Slik unngår du krangling med barna

* Vær litt gjerrig på å bruke ordet «flink» i alle mulige sammenhenger med barnet.

* Pass på å heie på innsatsen og prøvingen underveis, og ikke bare resultatet.

* Gi barnet mer oppmerksomhet enn mobilen, slik at barnet opplever at det er viktig og verdifullt, og det aller viktigste for foreldrene.

* Hjelp barnet å forstå og håndtere store og vanskelige følelser.

* Vær en god rollemodell for barnet ved ikke å snakke deg selv ned eller være selvkritisk – dette vil barnet få med seg og kunne kopiere.

* Selvfølgelig kan du bli irritert og sint og si fra om det, men forsøk samtidig å sørge for at barnet ikke er i tvil om at du elsker det likevel.

* Husk at barn som opplever seg elsket for den de er av sine viktige voksne, også lærer å elske seg selv.

Kilder: Tommy Sotkajærvi, psykolog for barn, unge og familier i Lørenskog Kommune og Hege Paulsen, gestaltterapeut og helsesøster

Les også: 15 tips om grensesetting

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Vis alle tilbudene

Til deg som medlem:

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale