Skilte foreldre: Slik får «pendlerbarna» det bedre

FLYVANT: Hanna Øygard Gjersdal (10) har de siste fire årene flydd jevnlig alene mellom Bergen og Volda. Selv om det føltes litt skummelt de første gangene, synes hun nå det er ganske gøy. Foto: Privat

Når foreldrene bor langt fra hverandre kan vanskene stå i kø. Men mye kan løses, og nå setter Hanna (10) pris på «pendlingen». Les tipsene til foreldre med barn som reiser alene.

Elisabeth Gerhardsen. Foto: Inger Marie Grini / Cappelen Damm

Det er viktig for barn å ha kontakt med begge foreldre, også etter et samlivsbrudd. Samtidig er det vanskelig å unngå at det å holde god kontakt blir en belastning om reiseveien er veldig lang, særlig om barnet reise alene.

les også
Guro gikk mot strømmen – solgte barnas iPad

– Det å reise langt er ikke mindre slitsomt for barn enn for voksne, og barn vil i tillegg lettere bli utrygge enn voksne blir. Plutselig høres det en rar lyd i flyet, bussen får motorstopp, noen av medpassasjerene oppfører seg rart, isen man fikk penger til å kjøpe falt i gulvet eller at magen slår seg vrang, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.

Hun påpeker at foreldre selvsagt må se an barnet, men som tommelfingerregel kan man si at barn blir lettere engstelige jo yngre de er. 

– I dag kan barn over fem år få reise alene med fly, men det betyr ikke at alle femåringer er modne nok, eller selv synes det er ukomplisert.

Skummelt første gangen

Da Hanna Øygard Gjersdal (10) var i underkant av ett år gammel, gikk foreldrene hennes fra hverandre. Mens pappaen flyttet tilbake til hjemkommunen Volda i Møre og Romsdal, ble Hanna og mamma Mariann (41) boende i Lom de første årene. 

– Vi møttes på halvveien på den tre timers lange kjøreturen mellom de to stedene, slik at Hanna fikk være hos pappa et par ganger i måneden, sier Mariann Øygard Sjøvold.

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Du må eller for å se dette tilbudet.

TIL FLYPLASSEN: – Da Hanna startet i førsteklasse følte vi oss trygge på å la henne reise alene med fly, og hun ga også selv uttrykk for at hun synes det var greit, sier mamma Mariann. Foto: Thor Brødreskift

Etter hvert valgte mor og datter å bosette seg på Sotra utenfor Bergen. At Hanna nå var blitt skolebarn, gjorde det enklere å få til månedlige besøk.

– Da Hanna startet i førsteklasse følte vi oss trygge på å la henne reise alene med fly, og hun ga også selv uttrykk for at hun synes det var greit, sier Mariann.

les også
Barn og angst: Gode råd til foreldre og barn

Hun legger ikke skjul på at det første gangen føltes både litt skummelt og vemodig å vinke 6-åringen farvel på flyplassen for å sende henne av gårde alene, men opplevde at de ikke hadde så mange andre valgmuligheter om Hanna skulle ha jevnlig kontakt med pappaen.

– Å skulle kjøre i syv timer ville fort bli for slitsomt. Da ville det lett ha gått enda lengre tid mellom hver gang de møttes. I tillegg liker Hanna dårlig å sitte i bil, og blir raskt bilsyk. En flytur på knappe 45 minutter fremsto derfor som det beste alternativet, sier mammaen.

JEVNLIGE AVSKJEDER: En gang i måneden reiser Hanna av sted for å besøke faren sin, og det har både mor og datter for lengst blitt vant til. Foto: Thor Brødreskift

Vær oppmerksom 

Samtidig som foreldrene skal se an barnet, bør de ikke ukritisk lytte til barnet, selv om det sier at det går helt fint å reise alene. 

En del barn vil for eksempel være solidariske med foreldrene, og ikke stikke kjepper i hjulene ved å innrømme at de egentlig synes reisen er litt skummel, ifølge barnepsykolog Gerhardsen.

les også
- Plutselig var det ikke bare angsten jeg kjempet mot, men også mamma

– Kanskje har barnet fanget opp at mammaen eller pappaen synes den andre burde fulgt barnet, og ikke forventet at det skulle ta reisen alene. Da føles det som å svikte den ene av foreldrene ved å gi den andre rett, sier Gerhardsen.

Hun råder foreldre til å se litt på barnets væremåte i dagene før reisen: Sovner barnet greit? Virker det uthvilt om morgenen? Har det et greit humør uten for mange svingninger? Spiser barnet bra, og har det samme overskudd som vanlig til å leke med venner? 

– Om svaret på disse spørsmålene er ja, så stemmer det at barnet synes det går helt fint å reise alene, sier Gerhardsen.

– Gøy

les også
Dette øker samholdet i familien

Før avreise er Hanna alltid med på å pakke kofferten. Etter å ha reist alene i fire år, går dette ganske automatisk, og denne helgen i måneden føles som noe helt naturlig. Mariann har vært bevisst på ikke å gjøre disse reisene til en stor greie, og det tror hun har gitt datteren en trygghet.

MORO: Hanna synes det er ekstra gøy de gangene hun treffer på andre barn i samme situasjon på flyet: – Da får vi barna sitte sammen, prate og ha det morsomt. Og flyturen går enda raskere! Foto: Privat

– Jeg tror også det er viktig å trygge barnet på alt rundt levering og henting, og forsikre dem om at de passes på under hele reisen – og på at noen står der og venter på dem når de er fremme.

For at besøkene ikke skal bli altfor korte, får Hanna stort sett fri fra skolen en dag i forbindelse med reisen.

– Vanligvis reiser hun torsdag kveld og kommer tilbake på søndagen. I skoleferiene er hun hos pappaen i lengre perioder, og denne løsningen fungerer veldig bra for oss, sier mammaen.

Hanna selv er tydelig på at det i grunnen er ganske gøy å få reise alene, og særlig de gangene hun treffer på andre barn i samme situasjon:

– Da får vi barna sitte sammen, prate og ha det morsomt. Og flyturen går enda raskere!

PAKKETID: Før avreise er Hanna alltid med på å pakke kofferten. Mamma Mariann har vært bevisst på ikke å gjøre reisene til noen stor sak, og tror det har gjort datteren tryggere. Foto: Thor Brødreskift

– Også har jeg alltid med meg litt penger så jeg kan kjøpe godteri på flyet. Jeg synes ikke det er noe skummelt i det hele tatt, og nå har jeg reist alene med fly 100 ganger, sier Hanna.

Tips til foreldre

  • Foreldre bør følge barnet til de er helt sikre på at reiseveien er uproblematisk. Det blir ofte dyrere, men er nok verdt det på sikt. Kanskje kan en av besteforeldrene bli med iblant, eller andre som barnet kjenner godt? Kanskje kjenner dere noen studenter som pendler samme veien? Vedkommende kan kanskje bli et reisefølge mot en godtgjørelse?
  • Det å reise med et søsken er som regel beroligende, i alle fall om de to greier å være venner på turen. Om den ene benytter anledningen til å «ta» den andre nå som foreldrene ikke er i nærheten, kan turen tvert om bli noe man gruer seg til.
  • Foreldre bør velge reisemåter uten overganger eller mellomlandinger, om det går. Dermed risikerer ikke barnet å sitte værfast på en flyplass uten kjente i nærheten, eller virre rundt på en bussterminal som viser seg å være under ombygging siden sist.
  • Hvis barnet reiser med tog kan noen barn sitte hele veien og være engstelige for at de skal gå av på feil stasjon. Mange barn er også redde for kidnappere, selv om de ikke sier så mye om det hjemme. Det å finne en måte å «følge» barnet på likevel, som å ringe det flere ganger på reisen, kan hjelpe. Å bruke FaceTime underveis kan også bidra til trygghet og bidra til at du kan hjelpe underveis. Husk powerbank. 
  • En alarm som ringer når toget ifølge rutetabellen skal nærme seg stasjonen, kan for noen barn føles som en trygghet med tanke på å komme seg av i tide. Bruk gjerne tid på å følge toget selv på selskapets nettsider, og hold barnet oppdatert selv hvis du ser det er forsinkelser. Det går også an å snakke med konduktøren idet du følger barnet på toget – eller med sjåføren på bussen.
  • Det er ikke anbefalt at barn går på to skoler. Dermed bor mange barn i den alderen mest hos den ene av foreldrene når foreldrene ikke bor i nærheten av hverandre. Å bruke mangfoldige timer på å reise annenhver helg kan gjøre at barnet er helt utslitt når helgen er over, så når barn i skolealder har lang vei, bør man prøve å få mer enn kun en helg hos den andre forelderen. Kanskje kan skolen gå med på at barnet får med seg skolearbeid og dermed kan reise på en torsdag ettermiddag fremfor fredag? Og kanskje kan de fleste høstferier eller vinterferier være hos den av foreldrene som har barnet minst?

Kilde: Elisabeth Gerhardsen, barnepsykolog

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale