Seks myter om norsk familieliv

Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

Mye har endret seg i norske familier de siste årene, men mytene består. Her er seks av dem, og forklaringen på hvorfor de ikke lenger stemmer.

Silje Bringsrud Fekjær er professor ved OsloMet og har forsket mye på norsk arbeidsliv, profesjoner og sosial ulikhet. 

Sammen med journalist Thea Storøy Elnan har hun skrevet boken «Mamma i balanse – fortellinger og fakta om norske mødre og arbeidslivet». 

I arbeidet med denne boken ble det tydelig at en rekke vanlige oppfatninger om tilstanden i norsk familieliv og arbeidsliv ikke stemmer. Her gir forfatterne sitt bidrag til å avlive disse mytene, og vi ba Silje Bringsrud Fekjær kort forklare og nyansere om hvorfor de ikke lenger er riktige. 

Myte 1: «I de fleste norske familier er begge foreldrene i full jobb.»

Mange tror at de fleste småbarnsforeldre sjonglerer hver sin fulltidsjobb i kombinasjon med husarbeid og barn. Men slik er det altså ikke, påpeker Fekjær.

– Blant par med barn under skolealder er det bare i litt over halvparten av familiene at foreldrene til sammen jobber 70 timer eller mer per uke, sier professoren. 

Hun forteller at i tre av ti familier jobber mor deltid, i én av ti jobber mor lite eller ingenting, og i én av ti familier er det far som jobber deltid eller ikke jobber.

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Du må eller for å se dette tilbudet.

– Dermed er vi fremdeles et godt stykke unna likestilling: I til sammen 40 prosent av familiene er det mor som har redusert på arbeidstiden, mens det bare gjelder 10 prosent av fedrene.

Silje Bringsrud Fekjær. Foto: Sonia Balci, OsloMet

Myte 2: «Det er trendy å få tre barn.»

Dette er noe vi stadig leser for tiden, men skal vi tro Fekjær, er det først og fremst trendy på papiret:

– Ja, her er det omvendt av hva mange tror: Færre og færre får tre barn. 

En forklaring er at yngre kvinner ønsker seg færre barn enn eldre. 

– Mens dagens 20-åringer synes to barn høres ideelt ut, mener 50-åringene at det optimale er flere barn. De yngre kvinnene mener også at den ideelle tiden for å få sitt første barn er noe senere enn hva de eldre kvinnene oppgir, sier Fekjær.

Myte 3: «Kvinner er dobbeltarbeidende.»

– I snitt jobber vi faktisk like mye, men fordelingen av arbeidet er fortsatt skjev. Kvinner bruker mer tid på husarbeid og mindre tid på yrkesarbeid enn menn, begynner Fekjær. 

– Men vi har nærmet oss hverandre: Kvinner jobber mer lønnet og mindre hjemme, mens for menn er det omvendt. 

les også
Så mye kan søvnrutinene skeie ut i ferien

Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelse viser likevel at norske menn bruker mye tid på barn og hjem. En gjennomsnittsdag bruker norske fedre 208 minutter på husarbeid, når vi inkluderer både vanlig husarbeid, omsorg for barn, vedlikeholdsarbeid og innkjøp.

– Men selv om kvinner bruker mindre tid på jobb hjemme, bruker de like mye tid på aktivt omsorgsarbeid for barna som deres mødre gjorde, nærmere bestemt to og en halv time daglig, sier Fekjær.

Myte 4: «Husmoren er en utdødd art.»

– Bare tre prosent som definerer seg selv som hjemmearbeidende. Men samtidig er det fremdeles nesten én av ti norske damer som jobber lite eller ingenting, sier Fekjær. 

Ni prosent av norske kvinner jobber mindre enn 20 timer i uken. Blant gifte eller samboende mellom 25 og 59 år, er tallet én av ti. 

– Det er altså ikke slik at det er tomt i norske hus på dagtid, selv om de som er hjemme kan ha andre grunner for å ikke jobbe enn at de ønsker å være husmor, understreker Fekjær.

Myte 5: «Før var det alltid et ledig bestemorsfang – i dag har barna lite kontakt med besteforeldrene.»

– Fordi vi lever lengre, er det flere barn som har besteforeldrene i live når de vokser opp. Over halvparten av barnefamiliene får regelmessig hjelp fra besteforeldre, og det er særlig bestemødrene som stiller opp, sier Fekjær.

Myte 6: «Halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse.»

Nesten fire av ti kommer til å bli skilt dersom dagens skilsmissemønster holder seg, men det har sunket de siste femten årene, ifølge Fekjær.

– Vi finner liten empirisk støtte for at det er en topp i skilsmisser etter et visst antall år. Men vi finner en svak tendens til at noe flere skiller seg når det yngste barnet er rundt skolestartalder, sier Fekjær. 

I tillegg kommer samboerbrudd. Men selv om mange par skiller lag på et eller annet punkt i livet, er det likevel et stykke igjen til at halvparten gjør det, slik den gjengse oppfatningen skal ha det til.

– Når barna har blitt 17, er det omtrent fire av ti som har opplevd at foreldrene har gått fra hverandre, konkluderer Fekjær.

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

For å fortsette må du først eller .