Så mye koster det å få barn

Så mye koster det å ha barn
Foto: Shutterstock/Scanpix

– Mange foreldre bruker over evne for å innfri barnas og samfunnets forventninger, sier forbrukerøkonom Elin Reitan.

– Ifølge forskningsinstituttet koster et barn en million kroner fra fødsel til det er 18 år. Men mange bruker mye mer, spesielt de siste årene, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.

Foreldre kjøper dyre designerklær til barna, barna går på kostbare fritidsaktiviteter og kan koste det hvite ut av øyet hvis man ikke holder en nøktern linje. 

– Det å ha barn i dag er en langt større kostnadsbelastning enn tidligere. Foreldre blir revet med i en forbrukskarusell der det stilles forventninger både fra barna og samfunnet. «Alle andre har det» og «alle andre gjør det» blir argument som setter et stort press på foreldrene. 

Les også: Vondt å være fattig i verdens rikeste land

Dyre klær og fritidsaktiviteter

Men hva bruker foreldre penger på? Når barna er nyfødte er det utstyr som er den største kostnaden. Idet barna går over i barnehage fyker utgiftene i været. 

– Barnehagen i seg selv koster penger. I tillegg skal barnet ha klær og utstyr. Foreldre har en tendens til å «smøre på». De kjøper mer enn de trenger, og har gjerne to sett støvler og dresser. Når barna begynner på skolen kommer utgifter til SFO og fritidsaktiviteter. Det er et hav av aktiviteter som kan være kostnadstunge i den alderen. De blir også forsynt med elektroniske duppedingser for mange tusen kroner, sier Reitan. 

Elin Reitan
Elin Reitan. Foto: Mona Nordøy

Les også: Derfor bør du lære barn om penger

Ikke lett å stå imot presset

De eldre barna skal ha merkeklærne «alle» andre har og når de blir eldre får de hjelp til å komme seg på boligmarkedet. Reitan forteller at forbrukspress og pengebruk ofte er kime til konflikt mellom foreldre og barn. 

– Det er ikke lett for foreldre å stå imot presset. Vi vil jo at barna skal være med på aktiviteter, og det er lett å gi etter, sier Reitan. 

Reitan tror mange foreldre bruker over evne for å innfri forventningene fra barna og samfunnet.

– Det er sikkert en del foreldre som tyr til dyre forbrukslån og kredittgjeld som blir vanskelig å håndtere fordi de skal på ferie eller arrangere konfirmasjon. Det å dra på hytta blir liksom ikke bra nok hvis «alle» skal til eksotiske feriesteder om sommeren. Dette er nok mer vanlig enn vi tør å tro. Det stikker så dypt i oss å se barna ulykkelige. Samtidig: barn må være litt ulykkelige av og til for å bli robuste for framtida, sier Reitan.

Les også: Færre leker gir mer ro

Skaper klasseskille 

Foreldre med dårlig råd kan oppleve det svært tøft ikke å kunne kjøpe alt det barna ønsker, og som «alle andre» har. 

– Det er utrolig vondt å være den som sier nei og setter de grensene som alle egentlig burde satt. Det er vanskelig både for foreldre og barn. Mange føler nok at de blir stående utenfor og ikke henger med. Det skaper et klasseskille som blir synlig på et tidlig tidspunkt. Det er veldig uheldig. 

At mange blir vant til at pengene kommer rekende på ei fjøl gjør forbrukerøkonomen bekymret for barnas økonomiske framtid. 

– Barn blir forsynt med penger fra foreldrene lenge etter at de burde kunne forsørge seg selv. De bør lære seg å spare, utsette behov, styre impulskontrollen. Det gjør ikke barn i dag, de fleste får det de trenger akkurat når de trenger det. Å gi barna lommepenger er veldig lurt, for da må de spare til det de har lyst til. Da gjør man dem en tjeneste. Seg selv også, for da slipper man kanskje å plukke opp regningene etter dem når de blir eldre, sier Reitan. 

Les også: Smarte sparetips for familier

Kalkulator

Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet står bak SIFOS referansebudsjett, som viser alminnelige utgifter for ulike typer hushold. De har laget en kalkulator der man kan fylle inn hvor mange man er i husholdningen, hvorvidt barna går i barnehage/SFO, om husstanden har bil(er) og totalinntekten til husstanden. Da vil man få oppgitt et totalforbruk per måned. 

Som eksempel: Hvis man er to foreldre, har to barn, ett i barnehage, ett på sfo, en bil og en totalinntekt på en million kroner vil man få svaret at totalforbruket for hele husstanden per måned er 27668 kroner.

Nøkternt levesett

Marthe Hårvik Austgulen
Marthe Hårvik Austgulen. Foto: Eivind Røhne/OsloMet
SIFO-forsker Marthe Hårvik Austgulen presiserer at referansebudsjetter ikke er et uttrykk for gjennomsnittet, men sier noe om hva man trenger for å leve i Norge. 

– Vi bruker en ekspertbasert metode for å beregne man trenger for å leve på et akseptabelt nivå. Vi tar utgangspunkt i myndighetenes kostholdsråd når det gjelder mat og drikke. Det er ikke tatt med for eksempel utgifter til gaver, bolig, å spise ute, utstyr og klær som arves. Sportsutstyr er på et nøkternt nivå, og vi har tatt høyde for at barnet holder på med bare én fritidsaktivitet. Kort oppsummert er det tall som viser hvor mye man bruker hvis man skal delta i samfunnet på en måte som ikke er veldig kostbar. Så er det jo et definisjonsspørsmål hva som skal til for å delta i samfunnet, sier Austgulen. 
 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale