«Når kommer kjærlighetsbarnet?» 

GLADE FOR HVERANDRE: Aina Veggumsløkken (35) har følt et visst press fra omgivelsene om å få flere barn, men vil bare ha datteren Aili (11). – Da jeg fikk Aili, ville jeg gi dette barnet all min all min tid, sier Aina. Foto: Erlend Dalhaug Daae / VG

Aina Veggumsløkken er mor til Aili (11) – og har ingen planer om å flere barn. Det vekker reaksjoner: – Mange mener det er egoistisk å bare få ett barn, sier Aina.

– Da jeg fikk Aili, tenkte jeg at jeg ville gi dette barnet all min kjærlighet, all min tid. Jeg er glad for at jeg har kunnet gi henne masse oppfølging og fått være til stede på alle aktiviteter, sier Aina Veggumsløkken (35). 

Forventninger om «kjærlighetsbarn» 
Hun er mor til Aili (11), som hun har fra et tidligere forhold. Ektemannen Torstein Bergersen (36) har sønnen Linus (9) fra før. Aili bor bare hos mor og Torstein, mens Linus er hos dem i ferier og helger. 

Paret har ingen planer om å få felles barn.

Blogg: Delt bosted: Huset er for lite den ene uke og for stort den neste

– Torstein og jeg har vært sammen i snart åtte år. Da vi møttes, var det en forventning fra folk rundt oss om at vi skulle få barn. Det var mange spørsmål om når «kjærlighetsbarnet» skulle komme. Som om ikke alle barn er «kjærlighetsbarn», sier Aina til Familieklubben. Og legger til: 

– Men kjærligheten mellom oss ville ikke forandret seg om det kom et søsken.

NOK MED EN: Aina Veggumsløkken har aldri tvilt på at det var riktig for henne å bare få ett barn. Men datteren Aili kunne godt tenkt seg en lillesøster. Foto: Erlend Dalhaug Daae / VG
 – Aldri i tvil
20 prosent av norske barn bor uten søsken, ifølge Statistisk sentralbyrå. Noen av disse har søsken som har flyttet ut eller bor med en annen forelder. Aina bestemte seg tidlig for at hun ikke ønsket flere barn. Det handlet ikke om datteren, men om henne selv.

 

Les også: Barn på vei? Slik unngår du søskensjalusi

– Jeg har aldri tvilt på det. Da jeg var gravid var jeg veldig stressa for at barnet ikke skulle være friskt. Da Aili ble født, og hun viste seg å være frisk, tenkte jeg at jeg ikke turte å ta sjansen en gang til, sier hun, og fortsetter: 

– Mange sier at det er egoistisk å få bare ett barn. Og «hva hvis barnet dør?» er et spørsmål jeg har fått. Men sorgen over å miste et barn, vil vel være like stor, uansett hvor mange barn man har, reflekterer Aina. 

Greit at folk spør 
Aina understreker at hun ikke snakker ned folk som velger å få flere barn. Og hun mener også at det er greit at folk spør hvorfor hun ikke ønsker flere barn.

Kommentar: 6 fordeler ved å være ufrivillig barnløs

– Det burde være like naturlig å få null, ett og flere barn. Det er sikkert mange frivillig barnløse som får masse spørsmål også. Selv kan jeg ikke forstå dem som vil ha flere, men dette må være opp til hver enkelt, sier hun.

Får ha mamma for seg selv 
Aili går i femte klasse og ser både fordeler og ulemper ved ikke å ha biologiske søsken.

– Det som er fint er at jeg har mamma for meg selv. Når vi er på ferie, koster det mer å ha flere barn med, så da får jeg kanskje litt mer, sier Aili, som har spilt håndball i seks år.

FULLT FOKUS: Aili er fornøyd med at mamma Aina har bedre tid til henne enn mange flerbarnsforeldre kanskje har, for eksempel til å hjelpe henne med lekser. Foto: Erlend Dalhaug Daae / VG

– Mamma er ikke med på alle treningene, men hun kommer på alle kampene. Vi spiller hver søndag. Og så har hun tid til å hjelpe meg med leksene, sier Aili.

– Hva er mindre bra med ikke å ha søsken?

– Det kan være litt kjedelig når det bare er voksne og meg, for da snakker de sammen. Det hadde vært fint å ha en lillesøster jeg kunne leke med. De fleste i klassen min har søsken, så jeg føler at jeg er den eneste uten, sier Aili, som synes det er koselig når bonusbror Linus er hos dem.

– Da spiller vi Minecraft. Det er gøy å ha noen å spille med. 

Les også: Når bør barna legge seg?

Mer moden?
Aina forteller at ferieturer med et enebarn er annerledes enn å dra med flere barn. 

– Aili er litt redd for at turer uten Linus eller andre barn skal bli kjedelige. Da er det viktig at Torstein og jeg er ekstra aktive, for at hun ikke skal kjede seg for mye. Siden hun ikke har søsken, blir det gjerne sånn at hun er mer sammen med oss, sier Aina.

STADIG FLERE ENEBARN: Andelen enebarn i Norge har vært noe økende de siste årene. Mamma Aina tror at enebarntilværelsen til datteren kan ha gjort henne mer moden for alderen. Foto: Erlend Dalhaug Daae / VG

– Men det tror jeg er positivt. Hun har omgang med barn på skolen og fritidsaktiviteter. Det at hun er mer sammen med voksne, gjør kanskje at hun blir mer moden, siden hun får delta i samtaler hun kanskje ikke ville deltatt i hvis det var andre barn til stede.

Små forskjeller
– Andelen enebarn har vært noe økende, og er vanligere enn vi ofte tenker oss, forteller professor emeritus Kirsten Hofgaard Lycke ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Les også: Hva er din familielekt?

Lycke skrev i sin tid doktorgrad om søsken, og har utgitt boken «Søsken for livet» på Cappelen Damm i 2017. Hun opplyser at det er få studier av enebarn, men at internasjonale studier og sammenfatninger av studier viser at det ikke er større forskjeller mellom enebarn og barn som vokser opp med søsken.

– Det er små forskjeller når det gjelder intelligens, sosial kompetanse, trivsel og andre faktorer. Vi ser litt positive utslag for enebarn og eldstebarn i familier når det gjelder intelligens og språklige ferdigheter, men dette er ikke entydige funn, sier Lycke.

Myte om bortskjemte enebarn
Det er flere enebarn i byer enn på landet, ifølge Lycke. At enebarn er bortskjemte, er en myte det ikke er dekning for å påstå. Forskningen gir likevel et lite utslag på sosiale bånd.

Les også: Når jobben tar deg bort fra barna

Kirsten Hofgaard Lycke. Foto: Caroline Roka

– Søsken har man «for livet». Man har noen å dele hverdagen og kriser med, man får tanter eller onkler til barna sine, deler ansvar for aldrende foreldre, og når man blir gammel og omgangskretsen skrumper inn, er søsken fortsatt en del av kretsen, sier Lycke, og legger til:

– Noen foreldre kan nok oppleve et sosialt press for å få flere barn. Men det betyr jo ikke at man behøver å få det, sier professoren, og konkluderer slik: 

– Foreldre vet nok selv best hva som er bra for deres familie.

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale