– Når et lite barn dør, så stopper verden opp

SORG: Lise Falang-Petterson og Paal Erik Falang mistet datteren Aurora etter bare to dager. Foto: privat

For noen blir den største lykken til bunnløs sorg. Aurora ble bare to dager gammel, men er fortsatt en viktig og naturlig del av familien.

Sommeren 2010 opplevde Lise Falang-Petterson (35) og ektemannen Paal Erik Falang (37) fra Fetsund alle foreldres verste mareritt. 

– Vi skulle bli foreldre for første gang, til en liten jente. Magen var begynt å bli stor, men sparkene ble færre. Julidagen vi skulle inn på kontroll ble ikke som planlagt. Vi ble fortalt at den lille i magen ikke var så stor som hun skulle ha vært, og at hun måtte ut raskt. Legene beroliget oss med at det ville gå fint siden jeg var kommet såpass langt i svangerskapet, forteller Lise.

Allerede neste dag kom datteren Aurora til verden. Pappa Paal Erik ringte gledesstrålende til familie og venner for å dele den gode nyheten. Men veien mellom stor lykke og bunnløs sorg var kort. Aurora hadde genfeilen Trisomi 18 og var svært syk.

Aurora ble døpt, og familie og venner fikk møte henne. I to døgn fikk hun leve.

– Når et lite barn dør, så stopper verden opp. Ikke bare for foreldrene, men også for nettverket rundt, sier Lise.

Les også: Slik snakker du med barn om døden

Foreldrene opplevde å bli godt ivaretatt av både sykepleiere og sykehusprest ved A-hus. 

– De ansatte laget en egen minnebok til oss fra tiden Aurora levde, og det er noe som har betydd mye for oss, sier mammaen.

Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

MINNER: De ansatte på sykehuset laget en minnebok fra Auroras korte liv. Foto: privat

En altoppslukende sorg

Sorgen tok all plass i starten. Selv helt dagligdagse ting som å dusje, spise og dra på butikken for å handle føltes helt umulig for Lise. Det var vanskelig å sove. Midt i alt kaoset i hodet følte hun et stort behov for å ha orden rundt seg, hun ryddet og ommøblerte hjemme.

– Den første uken etter Auroras død handlet det meste om å lage en bisettelse så fin som mulig for datteren vår. Jeg følte at det var det minste vi kunne gjøre. Jeg ble enormt opptatt av at alt måtte være helt perfekt, forteller Lise.

Etter hvert fikk hun et stort behov for å lese om andre som hadde opplevd det samme som dem. Hun fant «englesiden», et nettforum for de som har mistet et barn. Her fikk hun bekreftelse på at tankene og følelsene hennes var helt normale.

Les også: Spontanabort - den stille sorgen

Livet må gå videre

Foreldrene bestemte seg raskt for at de ville prøve å bli gravide på nytt. De to neste svangerskapene var preget av både redsel og usikkerhet, men hyppige kontroller og god oppfølging betydde mye. De er enormt takknemlige og glade for å ha barna Simon (7) og Adele (4) i livet sitt.

Lise og Paal Erik med barna Simon og Adele. Foto: privat

Aurora lever videre i minnene og er en naturlig del av familien. Bilder av henne står fremme, og søsknene får bla i albumet når de selv ønsker. Lise forteller at sorgen med tiden tar en annen form, og at savnet blir tydeligere på merkedager. Ofte tar hun seg i å tenke på hvordan datteren ville ha sett ut og hvilke interesser hun ville ha hatt.

– Gjennom mitt arbeid som frivillig i Landsforeningen uventet barnedød får jeg holde sorggrupper, møte andre som nylig har mistet et barn og får delta på landsstyremøter. Dette er min «Aurora-tid». Det er godt for meg å tenke på at hennes korte liv hos oss fortsatt er med på å påvirke og berøre andre, sier Lise.

Hver dag rammes en familie i Norge. Nesten 400 barn dør årlig i Norge i dødfødsel, i spedbarnsalder eller småbarnsalder.

Anne Kristine Bergem. Foto: Eivind Mo Andreassen.
– Mennesker er forskjellige, så det vil også være ulikt hvordan foreldre reagerer på å miste babyen sin. Dessverre er det slik at jo mer vondt man har opplevd i livet, desto tyngre kan det være å oppleve nye smertefulle hendelser, forteller Anne Kristine Bergem, psykiater, universitetslektor ved OsloMet – storbyuniversitetet og forfatter av boken «Når barn er pårørende».

Mange kjenner ny sorg på dagen for termin, det som skulle vært 1-årsdagen, skolestart eller konfirmasjon. Under høytider kan også sorgen kjennes ekstra sterk. 

– Tapet av et barn er noe man bærer med seg resten av livet. For de fleste blir følelsene lettere å håndtere med årene, og intensiteten kan bli mindre, men det er ikke noe man glemmer, sier Bergem.

La sorgen få plass

Sorg er en normal reaksjon på en smertefull livshendelse, påpeker psykiateren, og forteller at selv om gråt og fortvilelse er noe mange erfarer, så er det viktig å huske på at mennesker er ulike. Man kan sørge like sterkt uten å vise det i det ytre.

– Følelser som kraftløshet, maktesløshet og håpløshet kan kjennes overveldende for mange, og det kan være strevsomt å komme i gang med hverdagslivet etter en slik hendelse. Det som skjer i familien påvirker både foreldre og eventuelle søsken. Sorgen må få plass, og man trenger å leve den ut med sine nære og kjære, sier Bergem.

Les også: Slik møter du barn i sorg

Før snakket man om at sorgen utviklet seg fra en fase til en annen. Nå tenker man at det er mer vanlig å veksle mellom å sørge, orientere seg mot verden igjen, akseptere, for så å sørge tyngre igjen, og at prosessen er forskjellig fra menneske til menneske.

– For de fleste blir vonde livshendelser mindre overveldende etterhvert, og man finner måter å leve med det som har skjedd på. Dersom man ikke kommer seg videre, men blir sittende fast i sorgen over lang tid, kan det hende man trenger terapi og mer profesjonell hjelp for å komme seg igjennom den, råder Bergem.

Anne Kristine Bergem gir følgende tips til familier som har mistet et barn:

  • Snakk sammen om det som har skjedd; del minner tanker og opplevelser.
  • Eventuelle søsken har en viktig plass i denne sammenhengen. De trenger å være involvert i det som skjer i familien, og trenger informasjon. Jo yngre barna er, desto mer konkret må informasjonen være. For mange er det å få se babyen hvis det er mulig, en god ting, som hjelper til i sorgarbeidet. Å få tegne tegninger til babyen kan være fint for barn.
  • Barn trenger å erfare at det ikke er farlig å snakke om det barnet som er dødt, og at de voksne både tør og tåler å snakke om det som har skjedd.
  • Søsken som blir født senere kan få se bilder av barnet. Kanskje kan det være fint med en liten eske med bilder og kanskje ting som ble kjøpt inn mens mamma var gravid. Det er viktig å finne riktig balanse mellom å la barn vite og «bli kjent med» søsken som døde før de selv ble født eller var veldig små, og å la et barn som ikke lever lenger få stor oppmerksomhet. 
  • Det er ikke så lett for de barna som lever dersom det døde søskenet får noe som kan likne på en opphøyet status i familien. Det blir vondt hvis barn må «konkurrere» med noen som er død. Men å kjenne til familiehistorien og å vite om sin bror eller søster, er både viktig og nødvendig. Man kan snakke med barn om alt, når det skjer på deres premisser og med utgangspunkt i deres behov.
  • Voksne har ansvaret for å ta vare på voksne. Hvis man strever med å håndtere det som har skjedd, og kjenner at man overveldes, er det viktig å be om hjelp. 
  • Kanskje trenger man noen å snakke med, kanskje trenger man en sykemelding eller tilrettelegging på jobben en stund lenger. 
     

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Vis alle tilbudene

Til deg som medlem:

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale