Når barnet er pårørende

Barn som pårørende
Foto: Shutterstock/Scanpix

Et barn som opplever sykdom eller død i nær familie risikerer å få fysiske og psykiske plager selv. Her er ekspertenes tips til hvordan man best hjelper barn som er pårørende.

Når en mor eller far blir syke eller dør, så snur det tilværelsen opp-ned for de nærmeste. Men det å tenke på barna når foreldre eller søsken er syke, er relativt nytt: Det var først i 2010 at vi i Norge fikk et lovverk som nevnte barn som pårørende.

– Loven sier at alt helsepersonell har plikt til å finne ut om pasienter har mindreårige barn og søsken. Barn er pårørende når en av foreldrene eller en annen nær omsorgsperson, eller et søsken blir syk eller skadet, har en funksjonsnedsettelse eller et rusproblem. Barn er også pårørende når en forelder eller et søsken dør, forteller Anne Kristine Bergem, psykiater og universitetslektor ved OsloMet.

Les tips til foreldre nederst i saken.

Anne Kristine Bergem
Anne Kristine Bergem. Foto: Eivind Mo Andreassen
Barn som pårørende er en gruppe barn og unge med økt sårbarhet. Det ser ut som risikoen for egen sykdom, både av fysisk og psykisk karakter, er økt hos disse barna. 

– Det er avgjørende at hvert enkelt barn og hver enkelt familie ses i lys av sine egne utfordringer, sine egne ressurser og ikke minst i lys av den sosiale sammenhengen de lever sine liv i. Kun et helhetsperspektiv vil kunne ivareta familien og barnet på deres egne premisser, sier Bergem.

Les også: Å miste en pappa

Får mer ansvar

Hun får støtte av Heidi Wittrup Djup, psykologspesialist og daglig leder ved klinikk for krisepsykologi, som påpeker at disse barna kan bli redde for å miste sine nærmeste, være redde for at de selv blir syke, eller bekymre seg for at andre som står dem nær også skal bli rammet.

– Noen barn opplever å få oppgaver i hjemmet eller et ansvar de ikke er modne nok til å håndtere, eller de kan påta seg en for krevende rolle for å kompensere for at omsorgspersonen er svekket, sier Wittrup Djup, og utdyper:

Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

– I visse tilfeller vil foreldrenes sykdom kunne redusere deres evne til å gi god nok omsorg til barna, noe som resulterer i en omsorgssituasjon med økt risiko for skjevutvikling og skader for barnet.

Les også: Alle barn kjenner noen med kreft. Vi må hjelpe dem å snakke om det.

De viktige voksne

Heidi Wittrup Djup
Heidi Wittrup Djup. Foto: privat
Barna som pårørende vil påvirkes ulikt, blant annet avhengig av alder, erfaringer, personlighet og hvilke ressurser som finnes i familien og i barnets nærmiljø. Ifølge Wittrup Djup kan man hos dem som utvikler problemer se at de blir mer engstelige, ukonsentrerte, urolige eller triste, og de kan oppleve symptomer som magesmerter, hodepine, søvn- og spisevansker.

– Noen kan få sosiale og relasjonelle vansker, som irritabilitet, økt sinne eller tilbaketrekning, og det kan observeres atferdsendringer for eksempel på skolen eller i hvordan barnet opptrer i familie og i sitt øvrige sosiale miljø.

Les også: 15 tips til foreldre om barn og depresjon

Noen blir mer klengete og kan virke mer uselvstendige enn de tidligere har vært, mens andre barn kan trekke seg mer unna og lukke seg inne.

– Barn har ikke nødvendigvis et språk for hva de opplever eller hvordan de har det, og trenger derfor hjelp av forståelsesfulle og trygge voksne til å forstå og håndtere situasjonen, forklarer Wittrup Djup.

Involver barna

Når man er forelder til et barn som er pårørende er man et av de aller viktigste menneskene i livet til barnet sitt. 

– Det er viktig at barn får være sammen med foreldrene sine i perioder med sykdom og krise. Det kan være en fristende tanke at barna skal få «fri» og komme seg bort fra den vonde situasjonen, og det kan også kjennes godt for voksne å få tid og rom til å konsentrere seg om egen sorg og egne bekymringer, forteller Bergem.

Det er likevel ikke lurt å sende barna bort når det skjer noe vondt i familien. Barn vil lett oppleve det å bli sendt bort som avvisning, eller de vil føle seg utestengt.

– Det er bedre at man bruker andre voksne som støttespillere med tanke på praktiske ting og lignende i hverdagen, slik at man kan bruke krefter på å være sammen med barna sine, råder psykiateren.

Les også: Slik møter du barn i sorg

10 tips til foreldre

1. Tenk over hvilke endringer barna har opplevd i livene sine som følge av sykdommen. Hvordan «synes» det i hverdagen at noen er rammet av sykdom eller at noen er død? Har rutinene forandret seg hjemme? Må barna klare seg mer på egenhånd?

2. Er det noe barna lurer på? Har de nok informasjon om sykdommen og behandlingen? Trenger dere å skaffe brosjyrer eller informasjonsmateriell? Trenger dere hjelp fra helsepersonell eller andre til å forklare sykdommen og behandlingssituasjonen?

3. Tenk over hvor tilgjengelig du er for barna. Er du så bekymret selv at du opplever henvendelser fra barna som slitsomt og belastende? Er det noen du kan be om hjelp fra til for eksempel handling, kjøring og praktiske gjøremål slik at du får mer overskudd til barna?

4. Tenk over om barna er bekymret for deg eller sitt søsken. Snakker barna uoppfordret med deg? Hvis ikke – spør. Vis at du er interessert i hvordan de har det. Vis at du har tid til å lytte.

5. Er det tid i hverdagen til å snakke om hverdagslige ting som skole og fritidsaktiviteter? Er det mulig å legge til rette i hverdagen for en liten stund til slike temaer hver dag? Barna trenger at faste rutiner opprettholdes. Alt trenger ikke handle om sykdom.

Les også: Følelser kan bli destruktive hvis vi lærer at vi føler feil

6. Opprettholder barna kontakt med venner? Tar barna med seg venner hjem fra skolen som tidligere? Snakk om hvordan sånne ting kan avtales i hverdagen, slik at ingen går rundt og tror det ene eller det andre. Vær konkret. 

7. Opprettholder dere som familie kontakt med familie og venner? Det er stor risiko for å isolere seg når sykdom rammer familien. Det er ikke bra for barna, som da mister muligheten til kontakt med andre voksne som de kanskje har kjent lenge og som kan være trygge voksne å snakke med.

8. Hvem rundt familien vet om sykdommen eller dødsfallet og situasjonen omkring? Det kan være godt for barna at læreren deres vet, og at fritidsledere eller andre viktige voksne vet, som foreldre til nærmeste venner. Sammen med barna kan man også snakke om klassen skal informeres, og eventuelt hva som skal sies.

9. Har barna behov for å treffe barn som er i samme situasjon som dem selv? Mange har glede og nytte av å treffe andre barn som har lignende opplevelser som dem selv. Det er viktig både fordi barna trenger å vite at de ikke er alene om å ha det sånn som de har det, med de tankene og følelsene som følger med. I tillegg kan det være lettere å slappe av eller leke sammen med barn man ikke trenger å forklare noe til fordi de allerede vet hva slags situasjon barnet er i.

10. Ansatte i skole og barnehage er viktige voksne i barns liv. I tillegg til foreldrene vil de voksne i barnehagen og på skolen være blant dem som har mest kontakt med barna i det daglige. Tett kontakt mellom hjem og barnehage/skole kan derfor ha stor betydning for hvordan barn klarer seg gjennom sykdom, død eller andre hendelser i familien.

(Kilde: Anne Kristine Bergem, psykiater, universitetslektor ved OsloMet og forfatter av boken «Når barn er pårørende» (Gyldendal 2018).)
 
 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Vis alle tilbudene

Til deg som medlem:

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale