«Klos», «plegging» og «spøkepølse»: Hva er din «familielekt»?

Foto: Shutterstock/Scanpix

De fleste har noen ord og uttrykk som bare betyr noe internt i familien – men fins det familiesjargong du tror flokken din er alene om, som også brukes av andre? Del dine eksempler her, så får vi se!

Det passer vel å åpne denne lille artikkelen – som skal handle om interne nyord oppfunnet av norske familier – med å forsøke å etablere et aldri så lite nyord:

Familielekt. 

Som i familie-dialekt, hvis du ikke skulle ha tatt den ennå.

Les også: Norsk pappaperm går verden rundt

Familielim
Altså intern familiesjargong, ord og uttrykk som på et eller annet tidspunkt ble oppfunnet i familien selv, og som deretter har blitt en del av familiens felles språk. Et slags språklig familielim, om du vil, små verbale særegenheter som over tid utgjør et sett av etablerte referansepunkt som kanskje vil være med dere så lenge dere lever.

Vi vil gjerne ha eksempler på hvilke ord og uttrykk som brukes i din familielekt. Skriv gjerne inn de beste eksemplene fra din familie lenger ned i artikkelen.

Ord og utttrykk i familielekter kan for eksempel være skapt av pur unge familiemedlemmer som ennå ikke har fått språket helt på plass – art by accident, som resten av familien så har adaptert – og vips, så er det en del av familielingoen.

På samme måte kan deler av internspåket være skapt av ordspillglade fedre som bejubles av sine små kloninger når de tar poenget, med eller uten hjelp fra sitt entusiastiske opphav. 

Til deg som medlem:

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Les også: Derfor er dette den beste foreldrestilen

«Klos, klaps og spøkepølser»
I min lille familie har det eksempelvis aldri vært noen tvil om hva «klos» betyr. Det er en sammentrekning av «kos» og «klø», altså ber ungene, men etter hvert også deres mor, ved leggetid gjerne om «klos». «Klos» kan også gå i tospann med «klaps» («Kan jeg få klos og klaps?»). Begge uttrykkene er for øvrig nært beslektet med en annet etablert internbegrep, nemlig «klørygg».  

Etter at barna er blitt «klost» – altså når klosen er over for kvelden – står «pleggingen» for tur. Det er en slags blanding av «pledd» og «legging», som betegner at hele kroppen pakkes godt inn i dyna. «Tuck inn», sier engelskmennene om det samme. Dem om det, hos oss plegger vi hverandre. 

Men vår famililekt byr ikke bare på idyll. Da min eldste sønn var liten, var han temmelig redd for «spøkepølser». Han mente selvfølgelig «spøkelse», men blandet det sammen med spekepølse. Ti år senere har det aldri eksistert noe annet enn spøkepølse hos oss – i den grad spøkepølser faktisk eksisterer, da.

På samme måte som vi for noen dager siden dro ut for å se på «frimerkeri» på nyttårsaften, slik vi har gjort hvert år siden ovennevnte pode i god tro sammensauset «frimerker» og «fyrverkeri».

Les også: Velkommen til Hotell Mutter'n

Send inn, vær senil!
Andre eksempler som biter seg fast i de tusen familielekter, kan være enkle ordspill og ordleker som unger setter umåtelig pris på, og som foreldrene derfor omfavner helt til de blir en del av husstandens stammespråk:

Som for eksempel «vær senil» for «vær så snill» eller «fruktelig» for fryktelig vond frukt. Eller tvillinger som er så like at de må være «speileggete». Og mens vi snakker om mat: Hvorfor etterlyse pepperoni på pizzaen når man kan be om «brannpølse»?

Eller hva med når ungene trygler om at kontrollen på Playstation-spillet må «battereres», altså repareres i betydning å bytte batterier? Hvis det da i det hele tatt er bryet verdt, siden alle spillene de får lov å spille av sine foreldre, suger så hardt at ungene «avbefaler dem på det kaldeste» ... 

Send inn dine eksempler fra din familie under! Kanskje viser det seg at noe du trodde var superintern familiesjargong, lever i beste velgående også hos andre?

Familieklubben følger opp!
Uansett tror vi at mange av ordene er så fikse, morsomme eller betegnende at de fortjener å bli delt. Og kanskje du samme slengen legger til rette for et nyord, som på sikt blir en del av språket?

Hvem vet, innen «Jesu høydehopp» (Kristi himmelfart), er muligens en lingvist allerede i gang med å skrive et helt eget oppslagsverk basert på interne norske familiespråkligheter?

Eller kanskje ikke – men bli med likevel, hvis du har noen fine eksempler på lur. Kommer det inn mye bra, lover vi å lage en morsom oppfølgerartikkel  ...

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Vis alle tilbudene

Til deg som medlem:

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale