– Ikke la minoritetsspråket bli et kjefte- eller kranglespråk

IKKE SPRÅKFORVIRRET: Hos familien Gudmundsen går det i både norsk, portugisisk og engelsk i det daglige. Foto: Sten Dueland

Hos familien Gudmundsen vil foreldrene gi barna det beste fra sine to verdener – minst. Derfor snakker de tre språk i det daglige. Helt uproblematisk, mener en ekspert på området, som likevel har flere råd til flerspråklige familier.

Familien Gudmundsen består av Denise (34), Kjetil (46) og de to barna deres Danita (6) og Nataniel (2). Hjemme hos dem går det i både norsk, portugisisk og engelsk.

– Jeg er født og oppvokst i Brasil, og møtte Kjetil via Facebook. Da han kom på besøk for første gang, ble det raskt klart at vi ønsket å satse på hverandre. At han hadde en trygg jobb, et sted å bo og muligheten til å hjelpe meg med nødvendige tilpasninger slik at jeg kunne lykkes her, gjorde det naturlig at valget vårt falt på Norge, forteller Denise.

les også
Hjelp, barnet mitt vil legge opp!

At det hjemme snakkes tre språk daglig kan for de fleste høres ganske forvirrende ut, men dette er noe både små og store finner helt naturlig: Mens mamma Denise bevisst snakker portugisisk med barna, snakker pappaen kun norsk til dem.

Farsmål blir morsmålet

– Da Denise og jeg møttes, var vårt felles språk engelsk, og dette er noe vi har holdt fast ved. Forholdet vårt ble bygget på engelsk, og selv om hun nå har lært seg godt norsk, synes vi engelsk er lettere å kommunisere på i hverdagen, sier Kjetil.

– At barna våre skulle starte i en internasjonal barnehage hvor det meste foregår på engelsk, føltes derfor som et naturlig valg, legger han til.

Denise er tydelig på at norsk vil måtte være barnas morsmål siden de bor i Norge, men føler det er viktig for dem å lære portugisisk for å kunne kommunisere med familien i Brasil.

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Du må eller for å se dette tilbudet.

– Det krever helt klart en del innsats å få dette til. Ikke minst er det vanskelig å holde seg til morsmålet når det gjelder å forklare enkelte norske begreper. Å skulle formidle følelsen av «vi skal på hyttetur» fungerer ikke helt på portugisisk. Man kan oversette ord, men ikke opplevelser, sier Denise.

– Det hjelper likevel litt på den pedagogiske tilnærmingen at jeg er utdannet innen kommunikasjon og nå jobber som språklærer.

HUSKER RØTTENE: – Jeg vil gi barna mine en følelse av å tilhøre to land samtidig. Det kan beskrives som å ha to sjeler: En her i Norge og en i Brasil. Det er som å ha ski på den ene foten og å danse samba med den andre, sier Denise Gudmundsen. Foto: Sten Dueland

Ikke noe problem med språkveksling

Marcela Montserrat Fonseca Bustos jobber som universitetslektor ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hun jobber mye med barn, språk, identitet og mangfold i jobben ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Bustos opplever at foreldre kan bli usikre på om de gjør gode valg for barna sine hvis helsestasjon, barnehage eller skole setter spørsmålstegn ved familiens flerkulturelle og flerspråklige hverdagspraksis.

Marcela Montserrat Fonseca Bustos. Foto: Privat
– Flerspråklige barn har en tendens til å lære det norske språket noe senere enn jevnaldrende enspråklige barn, men dette må ikke forveksles med at barnet har en forsinket språkutvikling, påpeker Bustos.

– Det å mestre flere språk og det å erfare at en ting kan sies på flere måter, gir barnet tidlig en metaforståelse av hvordan språk fungerer, som enspråklige barn savner. 

Ifølge lektoren er det en misforståelse at det er et problem at barn, og voksne, blander språk når de snakker, såkalt kodeveksling.

les også
- Viktig å la barna gruble

– Barn vet allerede fra en tidlig alder hvilke språk de kan bruke med hvilke voksne, så for dem faller dette helt naturlig. Det er også viktig at man ikke lar minoritetsspråket bli et kjefte- eller kranglespråk.

Det er ikke uvanlig at barnet i perioder ikke ønsker å snakke på minoritetsspråket med foreldrene, og dette er det lurt å være oppmerksomme på og sammen ha en strategi for å møte dette.

– Gode hverdagsrutiner med fast bruk av alle familiens språk i forskjellige situasjoner er en god vane. Det kan være at når pappa legger barna leser og synger de på norsk, mens når mor legger barna går det på hennes morsmål, sier Bustos.

les også
– Det er ungenes feil

Hun fraråder foreldre å gi etter dersom barnet uttrykker et ønske om bare å snakke norsk, siden det da er en risiko for at minoritetsspråket vil bli borte. For barnet kan det oppleves som et tap senere, og det kan komme til å klandre foreldrene for at de ikke hjalp det med å beholde alle familiens språk.

– Det at foreldrene har et felles mål om at barna skal få det beste fra begge verdener og ha kontakt med begge foreldrenes familier, og jobber sammen for å oppnå det i hverdagen, er avgjørende for at barna skal få en trygg flerkulturell identitetsutvikling og være stolte av sin bakgrunn, sier Bustos.

Les også rådene Bustos gir til flerspråklige foreldre nederst i artikkelen.

Samba og ski

I familien Gudmundsen er de opptatt av at det å eksponere barna for begge kulturer helt fra de er små, vil bidra til dannelsen av deres identitet. Norge og Brasil representerer to helt forskjellige verdener – både når det gjelder språk, kultur, klima og måten å forstå verden på.

KODEVEKSLING: – Ikke sjelden blandes norsk og portugisisk i én og samme setning, og det høres nesten ut som om vi snakker i koder, sier Denise Gudmundsen. Universitetslektor Bustos omtaler fenomenet som nettopp «kodeveksling». Foto: Sten Dueland
– Jeg vil gi barna mine en følelse av å tilhøre to land samtidig. Det kan beskrives som å ha to sjeler: En her i Norge og en i Brasil. Det er som å ha ski på den ene foten og å danse samba med den andre, sier Denise og ler.

For henne er det viktig at barna skal se på seg selv som en ressurs, og at det flerkulturelle skal oppfattes som noe positivt og et privilegium. At de skal vite at det er helt i orden å være litt annerledes og ikke som alle andre.

les også
Reservebesteforeldre: En vinn-vinn-situasjon 

– Det er ikke helt uvanlig, tror jeg, at barn med utenlandske foreldre kan føle seg utenfor og kanskje til og med kjenne på en identitetskrise. Barna mine skal ikke skamme seg over å ha en mamma som snakker norsk med aksent, eller selv være redde for å snakke portugisisk i offentligheten, påpeker Denise.

– Som foreldre er det vårt ansvar å gi barna en følelse av stolthet og en trygghet på seg selv, legger hun til.

Mammaen opplever at mange møter dem med fascinasjon og nysgjerrighet når hun og barna snakker sammen.

les også
Forsker: Foreldre slutter for tidlig med høytlesing

– Ikke sjelden blandes norsk og portugisisk i én og samme setning, og det høres nesten ut som om vi snakker i koder. Noen barn forsøker å herme, mens andre spør hva vi sier. Det handler om toleranse og forståelse, og det synes jeg er fint.

Mat og musikk

– Barna kan oppleve to kulturer ikke bare gjennom språk, men også via for eksempel mat, sier Kjetil, som er familiens hobbykokk: En dag står torsk og potet på menyen, mens det neste dag kan serveres retter med bønner og ris, som er tradisjonelt i det brasilianske kjøkkenet.

Også musikk spiller en viktig rolle hjemme hos familien på fire.

les også
Jul hos Linni Meister: Når bonuspappa er 22 år

– Gjennom sang og toner kan barna lære seg nye ord og nyanser på ord i det portugisiske språket, og vi presenterer gjerne musikk i ulike sjangre. Og selvsagt synger jeg den brasilianske nasjonalsangen for full hals, slik at barna kan være med å synge når Brasils fotballag spiller, ler Denise.

 Å være flerspråklig og en del av et internasjonalt miljø tror hun vil være positivt for barna både på kort og lang sikt.

– Jeg tror det alltid vil være en fordel, både i jobbsammenheng og på fritiden. Det gir dem en større forståelse i møte med andre, og ikke minst mener jeg det vil gi dem flere valgmuligheter etter hvert som de blir større, sier mammaen.

Starter tidlig

les også
– I dag er det nesten vanskelig å si «det har vi ikke råd til»

– Barn sosialiseres allerede under svangerskapet inn i familien; det blir gradvis kjent med familiens erfaringer, tradisjoner og vaner. Dette gjelder også for barn med foreldre med bakgrunn fra andre land enn Norge, sier Marcela Montserrat Fonseca Bustos ved OsloMet.

Barn identifiserer seg med sine nærmeste omsorgspersoner, og det er derfor viktig for barnets identitetsutvikling å bli kjent med familiens kultur og språk, og slik utvikle og styrke sin flerkulturelle identitet og flerspråklige kompetanse.

– Ved å inkludere begge foreldrenes kulturer og språk i familiens hverdagsliv og vise interesse for den andres bakgrunn og tradisjoner kan foreldrene sammen legge grunnlaget for en trygg identitetsutvikling hos barnet, råder universitetslektoren.

Råd til flerkulturelle familier

  • Snakk sammen om hva dere ønsker for barna deres, og hvordan dere sammen skal nå målene.
  • Vis interesse for den andres tradisjoner og språk foran barna, og lær deg den andres kultur og språk å kjenne.
  • Bruk mat, sanger, musikk, bøker, grensesetting og tradisjoner som gjenspeiler hele barnets bakgrunn i hverdagen, unngå at minoritetsspråket og -kulturen kun brukes til fest og ved høytider.
  • Hvis mulig hold kontakt med familie og venner dere deler språk og kultur med, så barnet kan bruke språkene sine også utenfor den nærmeste familien.
  • Unngå at minoritetsspråket blir kjefte- eller kranglespråk. Hvis du skal irettesette barnet, bruk det språket du vanligvis snakker til barnet med.
  • Vær trygge på valgene dere har gjort for deres barn, gå i dialog og be om faglige begrunnelser hvis helsestasjon, barnehage eller skole setter spørsmålstegn ved familiens flerkulturelle og flerspråklige praksiser.
  • Allier dere med barnehage og skole så de i samarbeid med dere kan jobbe med å synliggjøre og styrke barnets flerkulturelle og flerspråklige identitet.
  • God og tett kontakt på for eksempel Skype med besteforeldre og søskenbarn som også er lekekamerater, gir barnet en indre motivasjon for å bruke språkene.

Kilde: Marcela Montserrat Fonseca Bustos, universitetslektor, OsloMet – storbyuniversitetet

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

For å fortsette må du først eller .