Hvordan snakke med barn om døden?

Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix

Livets slutt er et vanskelig tema for både barn og voksne. Nettopp derfor bør du vite hvordan du kan snakke med barn om døden på en god måte.

Et dødsfall er aldri hyggelig, og kan være krevende å prate om.

Heidi Wittrup Djup er psykologspesialist ved Senter for kriseberedskap i Bergen, og hun mener at det viktigste er å være tydelig og tilgjengelig dersom barn har spørsmål om døden, samtidig som man kan snakke med dem om temaet på en trygg måte.

Å forstå døden
Småbarn i ett–toårsalderen har som regel ingen forståelse for hva døden innebærer, temaet er rett og slett for komplisert. Dette betyr imidlertid ikke at de vil være helt uanfektet av et dødsfall.

– De minste barna kan fremdeles reagere på endringer i rutiner. De kan for eksempel gi uttrykk for at de leter etter personer de er vant med å ha rundt seg, forklarer Djup. 

Les også: Dette vil barna dine huske deg for 

Hun forteller at det ikke tar lang tid før barn begynner å danne seg en grunnleggende forståelse for hva døden egentlig innebærer.

– I tre–fireårsalderen vil de i større grad få erfaringer med død, kanskje fordi et kjæledyr dør, eller de ser en død fugl. De kan i større grad stille spørsmål knyttet til død, men vil fremdeles ha en forventning om gjentakelse eller at den døde kommer tilbake igjen.

Psykologspesialist Heidi Wittrup Djup. Foto: Privat

Når barnet når fem–seksårsalderen og utover, forstår de mer og mer. Da kan det gå opp for dem at den døde er ugjenkallelig, og at døden er knyttet til biologiske funksjoner.

– Jo eldre de blir, jo mer forstår de, men det dukker gjerne opp nye spørsmål. Hvis man som fireåring opplever at bestemor dør, vil man kanskje få nye spørsmål etter noen år, som «hva skjedde egentlig?» eksemplifiserer Djup.

Å snakke om døden med de yngste
Unge barns første møte med at mennesker dør vil ofte komme når besteforeldre går bort. Dersom barnet da er relativt ungt, for eksempel i tre–fireårsalderen, sier Djup at det er viktig å forklare hva som har skjedd.

– Voksne mennesker har ofte lyst til å skåne barn for det som er vanskelig, og da kan lett bli uklar. Min anbefaling er å unngå begreper som «har sovnet inn». Dette kan fort forvirre barn, og gjøre det skummelt. «Er det farlig å sove?» kan de tenke da, og da kan det også være vanskelig å forstå hvorfor man ikke våkner, sier Djup, og legger til:

– Å være tydelig, men samtidig ta hensyn til og ivareta triste og vonde følelser, er sentralt.

For de yngste barna kan man også måtte forklare hva det faktisk vil si at en person er død.

Psykologen: Hvorfor snakker vi forskjellig til gutter og jenter?

– Du kan for eksempel si at den døde har sluttet å puste, at hjertet har sluttet å slå, at de døde ikke lenger trenger eller kan spise, og at de ikke kan få vondt eller fryse.

Ikke vær overbeskyttende
Om barnet er litt eldre, og har dannet seg et relativt klart bilde av hva døden går ut på, er det ofte andre ting man må tenke på. Også her gjelder det å ikke gå rundt grøten.

Psykologen: Følelser kan bli destruktive hvis vi lærer at vi føler "feil"

– Skal man snakke med barnet om et dødsfall, bør man si at man har noe trist å fortelle, og
komme raskt til budskapet. Hvis den avdøde personen har vært syk, vil dødsfallet kunne knyttes til sykdommen og gi anledning til å forklare hvordan og hvorfor døden inntraff. Har det vært en ulykke eller andre forhold som førte til dødsfallet, vil barnet trenge informasjon om dette, understreker Djup.

VIKTIG Å VISE FØLELSER: – Det er fint at barna ser at de voksne blir berørt. Da får de en rollemodell som viser at det er greit å være lei seg og at følelser ikke er farlige, sier psykologspesialist Heidi Wittrup Djup. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix

Man skal også passe seg for å ikke bli overbeskyttende når vanskelige temaer dukker opp. Kanskje vil man skåne barnet for det som er vondt og vanskelig, men Djup mener at det fremdeles er viktig å være åpen og ærlig.

Les også: Slik møter du barn i sorg

– Vi vil selvsagt ikke at barn skal være triste eller redde, men når realiteten er at noen har dødd eller noe vondt har skjedd, må vi si det. Det er viktig at barn får tydelig og tilpasset informasjon fra en trygg voksenperson, fremfor at barnet overlates til sin egen fantasi eller forklaringer som ofte kan være verre og skumlere enn virkeligheten.

Vis egne følelser
Situasjoner der det er naturlig å snakke med barn om døden, er ofte vonde for alle parter. Hvis et nært familiemedlem har dødd, er det ikke uvanlig at det går mer inn på de voksne enn de små. I sånne situasjoner er det ikke noe i veien for at de voksne viser barna at de er lei seg.

– Det er fint at barna ser at de voksne blir berørt. Da får de en rollemodell som viser at det er greit å være lei seg og at følelser ikke er farlige, sier Djup.

Har du lest denne artikkelen? Slik gir du barna god selvfølelse

Samtidig er det viktig at voksne er i stand til å regulere sine egne følelser og at de har kontroll over seg selv.

– Det kan være skummelt for barn å bli eksponert for voksne som har panikk eller har mistet kontrollen. Som voksen bør man derfor ha landet litt, og være i stand til å fokusere på barnet og barnets følelser, før man overleverer dem et dødsbudskap.

Djup forklarer at dette er ekstra viktig dersom dødsfallet i stor grad berører barnet.

– Hvis barn har mistet en forelder, er det viktig å se at den andre forelderen klarer å
stå på beina. Og har man en sterk reaksjon, er ikke det farlig, men da bør man snakke med
barnet om det i ettertid og forklare hva som skjedde, råder Heidi Wittrup Djup.

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale