Hvilken foreldretype er du?

Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix

Det fins fire foreldretyper, og tre av dem vil du helst ikke ha for mye av i deg. Har du det, kan det bli en dyr pris å betale – for barna dine, advarer psykologer.

– Hvis barns emosjoner blir avvist, kan det føre til skam- og skyldfølelse, advarer psykolog Frode Thuen.

Hvilken foreldrestil har du? De fleste vil nok svare at de ikke er helt konsekvente i alle situasjoner. 

Det bekrefter også Frode Thuen, som er forsker, psykolog og professor ved Høgskolen på Vestlandet. Han er sammen med John M. Gottman aktuell med boka «Hva er det jeg føler?». 

Les også: 15 tips om grensesetting

Foreldrerollen

Boka har som mål å gi foreldre råd til hvordan de skal forstå og anerkjenne barnas følelser best mulig, og er basert på John M. Gottmans forskning.

Les også: Hver generasjon gjør sin foreldretabbe

– Jeg har jobbet mye med Gottman i min kliniske praksis. Han er den mest sentrale samlivsforskeren i verden, men har også gjort mye interessant på foreldrerollen. Jeg har bidratt i den norske oversettelsen og har et kapittel om emosjonstrening for eldre barn, sier Frode Thuen. 

Frode Thuen. Foto: Terje Bringedal / VG

Boka presenterer fire foreldrestiler med tanke på å møte barns følelser: den avvisende, negative, holdningsløse og emosjonstrenende.

Den avvisende stilen:
– Mange foreldre tror at det ikke er bra at barna viser mye følelser, eller de takler det ikke. I stedet for å lære barna å håndtere følelsene sine overser, avleder eller ignorerer foreldrene dem. Det er ofte gjort i beste mening, og noen ganger riktig, men hvis dette er hovedmønsteret i møte med barnets følelser, altså at foreldre ikke anerkjenner at barnet er sint, føler seg urettferdig behandlet eller er lei seg, er det ikke bra, sier Thuen. 

– Hva kan det føre til?

– Barnet føler at det ikke blir sett. De får ikke anledning til å forstå, sette ord på og stole på egne følelser. Det er spesielt de negative følelsene det ikke er rom for, sier Thuen. 

Den negative stilen:
– Her har man mye av det samme som i den avvisende stilen, men barnets emosjoner blir ikke bare ignorert, de blir i tillegg slått ned på. Barnet får beskjed om at «det er ikke noe å bli sint for». I tillegg til at barnet ikke blir sett og ivaretatt, vil det føle seg avvist. Det kan føre til skam, skyld og følelsen av å være mindreverdig, påpeker Thuen.

Les også: Dette vil barna huske deg for

Den holdningsløse stilen:
– Voksne med en holdningsløs stil er mottakelige for følelser, men mangler evnen til å hjelpe barna til å sette ord på følelsene. De aksepterer følelsene, men bidrar ikke til at barnet lærer seg å håndtere følelsene, noe som er viktig dersom følelsene skaper problemer.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix

Den emosjonstrenende stilen:
– Det er sånn vi ønsker at foreldre og voksne som jobber med barn skal være. Anerkjenn følelsene: «Jeg ser at du er lei deg». Samtidig er det viktig å hjelpe barnet til å få innsikt og et språk til å formidle hva som er grunnen til at følelsene ga seg utløp på den ene eller den andre måten. «Hvordan kan du håndtere situasjonen bedre?». Et typisk eksempel kan være at et barn slår kameraten sin fordi han ikke får den leken han vil ha. Møt barnet med anerkjennelse på sinnet, utforsk sammen med barnet hva han kan gjøre neste gang. Det er viktig opplæring i å håndtere, uttrykke og regulere følelsene sine på en fornuftig måte, fastslår Thuen.

Les også: 13 ritualer som knytter deg nærmere barna

Barn mottakelige for fornuft

Men hvilken stil er mest vanlig? Og hvordan skal man klare å endre stil?

– De fleste vil nok kjenne seg igjen i alle stilene. Men dersom man prøver å være bevisst og oppmerksom på at man ønsker endring vil de fleste klare det. Noen har nok selv et anstrengt forhold til følelser. Da gjelder det å vende blikket innover, sier Thuen.

 
– Hvordan takle det hvis femåringen blir sint når pappa vil ta vekk iPaden?

– Man må må anerkjenne sinnet. «Jeg ser at du blir sint når du ikke får gjøre det du vil». Barnet må møtes på at sinnet er forståelig. Så kan man utforske hvorfor barnet blir så sint: «Hvorfor er det viktig å spille akkurat nå?». Sammen med barnet kan man reflektere, gå inn i følelsene og snakke om hvordan man heller kan reagere neste gang. De fleste barn er jo mottakelig for fornuft hvis de opplever at de blir forstått. Hvis de blir avfeid, vekkes det en trass og motstand som gjør dem mindre mottakelige for forslag til løsninger, sier Thuen. 

Stor betydning for psykisk helse

Følelser er en vesentlig del av det psykiske apparatet og det meste av det mennesker, erfarer har et følelsesmessig filter, ifølge Thuen. 

– Hvorfor er det så viktig å anerkjenne følelser?

John M. Gottman. Foto: Panta Forlag

– Hvis vi er oppmerksomme på følelsene, også når de er vonde, får vi bedre evne til å løse problemer og tilpasse oss vanskelige situasjoner. Vi trenger å håndtere følelsene våre for å få aksept for dem, også for selvbildets skyld. Det forskningen til John Gottman – og andre forskere – viser, er at gode emosjonelle ferdigheter påvirker barn og unges selvbilde, deres psykiske helse og hvordan de lykkes blant venner, i skole og utdanning. 

Les også: Slik lærer du barna om penger

Stadig mer emosjonsfokuserte foreldre 

Thuen mener dagens foreldregenerasjon er langt mer oppmerksomme på følelser enn den foregående. 

– Tidligere snakket man ikke så mye om dette, det var mye undertrykte følelser. Dagens foreldre er mer opptatt av at følelser er noe vi må anerkjenne og forstå. Kanskje ser vi resultat av en mer emosjonsfokusert foreldrerolle hos ungdommene våre. De har jo et bedre forhold til foreldrene sine og har mindre risikoatferd. Men samtidig: Mange foreldre har mye å lære.

Les også: Hva gjør du når barna bare vil spille og se TV?

Unngå bagatellisering

Psykologspesialist Bente Austbø ved Institutt for psykologisk rådgiving (IPR) i Bergen forteller at alle mennesker er født med noen grunnleggende følelser: glede, nysgjerrighet, tristhet, sinne, frykt, avsky og skam. I tillegg har man mange sammensatte følelser, som sjalusi og forelskelse. 

– Dersom vi avviser eller bagatelliserer følelser, lærer vi barna at følelser er noe vi ikke skal forholde oss til. Da blir de grunnleggende behovene også stående udekket. «Det er ikke noe å grine for» vil signalisere at den triste følelsen ikke er noe å ta på alvor, sier Austbø. 

Les også: Derfor bør du snakke MYE til babyen din

– Dyr pris å betale 

Problemet når barns følelser ikke blir møtt, forstått og anerkjent, er at følelsen ikke går vekk. Den blir liggende som en klump i magen og ta mye plass. Barna vil måtte bruke mye energi på å holde følelsen unna i stedet for å få hjelp til å «være i» negative følelser.

Bente Austbø. Foto: IPR

 – På lang sikt kan dette føre til ganske alvorlig emosjonell problematikk. Dersom barna forbinder følelser med noe noe «farlig», vil det gi lite toleranse for belastninger senere i livet. Noen velger en strategi der de «slår av» følelsene og blir numne. Det er en dyr pris å betale, for da mister man også gleden, nysgjerrigheten og vitaliteten, bemerker Austbø.

– I ytterste konsekvens kan emosjonelle problemer gi angst og depresjon, selvskading, spiseproblemer og utageringsproblematikk, avslutter psykologen. 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale