Hva gjør du når barna BARE vil spille og se på TV?

Barn som bare vil spille
Foto: Shutterstock/Scanpix

Stadig flere norske barn har kun skjermbaserte fritidsaktiviteter. Mild tvang kan være veien å gå, mener barnepsykologer.

Vi hører stadig om «sjåførforeldre» i tidsklemma som bruker kvelder og helger på transport og tilstedeværelse rundt barnas endeløse rekke av aktiviteter utenom skoletid.

De vi derimot hører lite om, er foreldre med bekymringer i motsatt ende av skalaen: Der barna nekter å gå på noen aktiviteter, men bare vil spille dataspill og/eller se på YouTube, Netflix og dubbede sitcoms på Nickelodeon.

Les også: Hva gjør du når barnet er skjermavhengig?

Omfattende problem
På tross av at man sjelden hører om det, er dette virkeligheten for mange norske barn. Men hva kan – og bør – foreldre gjøre i en slik situasjon?

– Dette gjelder mange, og er et tema som blir stadig viktigere, fastslår barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen.

– Det første du som forelder bør gjøre, er å sette deg ned sammen med barnet og finne ut hva som finnes av tilbud. Hva driver andre barn på samme alder på med i nærområdet? Lag en liste sammen, og la barnet velge, men gjør det klart at barnet må prøve minst én av disse tingene, råder barnepsykologen.

– Så en mild form for tvang er nødvendig?

– Ja. Det er viktig å forklare at du skjønner hvor kult det er å spille og se på TV, men at det ikke er bra for barnet å bare drive med dette, så dette skal dere rett og slett endre på, sier Gerhardsen.

Elisabeth Gerhardsen. Foto: Inger Marie Grini / Cappelen Damm

Willy Tore Mørch er også barnepsykolog, og han er helt enig med sin kollega Gerhardsen.

– Jeg tror at en mild tvang ofte er nødvendig for å få barna over kneika, men det forutsetter at foreldrene, som kjenner barnet sitt, faktisk tror at det vil sette pris på aktiviteten, bare det får prøvd den. Og da må man faktisk presse et forsøk eller to gjennom, på tross av protestene man vet vil komme, sier Mørch.

Les også: Derfor er dette den beste foreldrestilen

Maks to timer
Willy Tore Mørch understreker likevel at det er helt sentralt å gå i dialog med barnet om tidsbruken foran skjermer av ymse slag.

 – Snakk med barnet om fordelene, det er jo mange fordeler her som det er lurt at foreldrene anerkjenner i møtet med barnet – men snakk også om ulempene og farene ved å bruke for mye tid foran skjerm, sånn at barnet faktisk forstår hvorfor dere ønsker å begrense dette, sier Mørch, som mener at barn maksimalt bør være to timer daglig foran skjermer på fritiden. 

Willy Tore Mørch. Foto: Terje Mortensen/VG

Spesialpedagog Elin Natås er også urolig for utviklingen, av flere grunner:

– Jeg er bekymret både for avhengighetsperspektivet og hva det gjør med det sosiale. Men også for hva det gjør med synsfunksjonen, og for at det kan gå ut over aktiviteter som lekser og fysisk aktivitet, sier Natås, som samtidig understreker at skjermtiden kan ha sine fordeler.

– Mange blir gode i engelsk og kan knytte kontakter rundt i verden. I tillegg kan gode pedagogiske spill by på fin hjernetrim.

Elin Natås. Foto: Erlend Dalhaug Daae/VG

– Blir lettere deprimerte
Men hvorfor er det så viktig å få ungene ut i sosiale aktiviteter? Hvorfor kan ikke barna få fortsette å kose seg foran skjermen, når det er det de åpenbart vil – og når spillingen, spesielt på nettet, også har et sosialt element, siden de gjerne spiller sammen med andre?

– Forskning viser at dersom de unges liv primært er interaktivt, hjelper det ikke at de spiller med andre: De blir lettere deprimerte. De må møte vennene sine fysisk, sier Elisabeth Gerhardsen.

Barnepsykologen mener at det minste foreldre kan gjøre, er å prøve å gjøre noe. I tillegg vil spillingen stjele tid barnet kunne brukt til å være fysisk aktiv, noe som også er uheldig for utviklingen.  

– Derfor er det ikke riktig å slå seg til ro med situasjonen, og heller ikke å la det skure og gå for lenge. Sett i gang nå, for dette blir ikke noe lettere om to år, for å si det forsiktig.

Les også: Hvor tidlig bør barnet få mobil?

Avhengighetsdannende
– Foreldre må være klar over alle denne digitale underholdningen er avhengighetsdannende, det er som godteri – og man kan ikke overlate til barnet å regulere dette og selv avgjøre hvor mye skjermtid som er passe. Du ville jo aldri finne på å la barnet ditt selv bestemme hvor mye godteri det skal få eller om det skal få godteri til middag? På samme måte må det være med forbruket av spill- og TV-titting, fastslår Gerhardsen. 

Samtidig påpeker barnepsykologen at det ikke bare er å skru av TV-en eller wifi-en.

– De fleste som har prøvd, vet at det ikke bare er å få barnet til å gå ut og leke. Der ute er det ingen lenger, så det de da gjør, er å gå til naboungen og spille videre. Her nytter det ikke å mimre om gamle dager og hvor mye du var ute og lekte, en avvenningsfase må til der du må starte en aktivitet som barnet selv innser er bra når dere kommer i gang.

Foto: Shutterstock/Scanpix

Hjelp til i avvenningsfasen
I denne avvenningsfasen må du rett og slett legge deg i selen og finne på hyggelige ting å gjøre med barnet, mener Gerhardsen.

– For eksempel gå i svømmehallen, og veldig gjerne ta med en kamerat av barnet. Eller ta dem med på baking, en aketur eller spille brettspill sammen – som er en helt annen sosial interaksjonsform enn digital spilling.

– Du må også se an barnet ditt. Når det sitter mye hjemme, kan det være et uttrykk for at barnet sliter sosialt, og da er det ikke sikkert at lagidrett er tingen. Det er heller ikke alltid lett å være nybegynner i en konkurranseorientert idrett. Har barnet blitt for eksempel ti år, vil de andre allerede være ganske gode, og det kan bli sosialt vanskelig og gi følelsen av nederlag, sier Elisabeth Gerhardsen.

Barnepsykologen foreslår at man da kan man prøve noe mer individorientert, som friidrett, racketsport, speideren, sjakk eller noe innenfor kultur, som kunstfag, teater, kurs i håndarbeid, sløyd eller kanskje noe innenfor Kulturskolen. Hun mener også at man bør ta barnets fysikk, evner og interesser med i betraktningen – og gjerne drøfte saken med barnets lærere.

– De har ofte et annet blikk for hvordan barnet fungerer sosialt i en gruppe, og dermed på hva barnet kan trives med, og mestre, enn du selv har.   

Les også: Bør man hjelpe barnet med å få venner?

Må presses
Det viktige er at du ikke gir deg, og det er flere grunner til at du skal presse barnet ditt, ifølge Gerhardsen.

– De vet ikke sitt eget beste, og de kommer ikke til å tro det blir gøy før de faktisk gjør det. Og det at du faktisk presser dem, viser at du vil ha med barnet. Hvis du gir deg for lett, sier du egentlig til barnet at det ikke er så om å gjøre å ha det med. Det å insistere, signaliserer interesse og omsorg, sier hun.

Det er også viktig at man ikke surmuler og akker seg over hvor mye barnet sitter foran skjermen. Man må ta grep, og et viktig første skritt er å avtale regler for begrensning av skjermtid. Halvannen time per dag bør være rikelig, mener Gerhardsen.

– Allier deg gjerne med vennenes foreldre, så dere kan dra lasset sammen. Ha som et minimum at de en dag i uka skal gjøre noe annet sammen.

Les også: Slik motiverer du barna til å gå tur

Bekymret for senskader
Barnepsykolog Willy Tore Mørch mener at det er viktig å begrense skjermtiden også på grunn av potensielle langtidskonsekvenser.

– At unger sitter veldig mye stille gjennom store deler av barndommen, påvirker kroppens utvikling. De kommer aldri ordentlig i form og lærer dårligere å håndtere fysiske utfordringer ­– i tillegg kan fedmeproblematikken komme inn i bildet. Samlet sett er det derfor avgjørende at foreldrene gjør sitt for å påvirke situasjonen, understreker Mørch.

Elisabeth Gerhardsen er enig, men er dessuten bekymret for andre typer «senskader» av all spillingen. Som psykolog har hun jobbet med ungdom og unge voksne som har spilt mye i oppveksten, og har med skrekkblandet fascinasjon sett hvordan dette har påvirket tankesettet deres.

– De kan ha både jobber og studier og små barn selv, men er seriøst frustrerte fordi de ikke har nok spilletid. Så det er kanskje greit å røske barna våre litt ut av spillboblen før det går så langt?

 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale