– Humor er en sosial gave

Henriette Steenstrup. Foto: Jan Petter Lynau / VG

– Vi skal heie fram barn som prøver å utvikle humor, sier komiker Henriette Steenstrup. Men mener det kan være nødvendig å sette en tidsbegrensning.

– Vi må applaudere barn som ønsker å underholde, sier skuespiller og komiker Henriette Steenstrup (43), som snart er aktuell med forestillingen «Åpent forhold» sammen med komikerkollega John Brungot.

 

Blogg: Fem foreldretyper du møter i barnehagen

 

Tidlig underholdningstrang

Steenstrup, som er mor til Billy (6) og Ebba (10), merket tidlig behovet for å underholde. Kicket og gleden over den umiddelbare bekreftelsen det ga å få andre til å le, var en viktig pådriver.

 

– Det er en sosial gave på mange måter, det å få andre til å le. Jeg var veldig opptatt av å underholde som liten. Jeg har et lydopptak fra jula jeg var sju, hvor jeg fortalte minst 600 skottevitser. Ikke alle var like morsomme, men viljen til å underholde var der, sier Steenstrup.

 

– Foreldrene mine lot meg holde på, men søsteren min syntes kanskje det var slitsomt at jeg skulle spille klassisk gitar eller fortelle vitser i alle familieselskap, ler Henriette Steenstrup.

 

Les også: – Lær barna gleden ved å hjelpe andre

 

Balansegang er et stikkord, kommer Steenstrup fram til.

 

– Mange barn ser at de får kred for å opptre. Det betyr ikke at man i alle selskap der voksne og barn er til stede, skal gi barnet tre kvarter til å underholde. Men vi skal applaudere og heie fram barn som prøver å utvikle humor. Så kan man heller sette en tidsbegrensning, sier Steenstrup.

 


Indoktrinering

A post shared by henriettesteenstrup (@henriettesteenstrup) on

 

Arv og miljø

Sven Svebak (76), professor emeritus i medisin ved NTNU, har forsket på menneskers sans for humor i 50 år. Han forteller til Familieklubben at det er 35-40 prosent genetikk som avgjør i hvilken grad vi utvikler sansen for humor. Men også den kognitive utviklingen, familien og det å være på innsiden av et miljø, spiller inn.

 

Sven Svebak. Foto: Privat

– Det begynner med familien. I takt med at man får livserfaring man deler med andre, vil den felles forståelsen for hva som er morsomt bli større, sier Svebak.

 

– Mine barn – mener jeg, da – er veldig morsomme. Det er nok både arv og miljø, sier Henriette Steenstrup.

 

– I humor er det alltid en avsender og en mottaker. Jeg vet veldig godt hvordan jeg skal tulle med barna mine, fordi jeg kjenner referansene deres og fordi de er blitt «drillet» i å bli tøyset med. Når andre barn kommer på besøk må jeg være mer forsiktig. Det er ikke sikkert de forstår for eksempel ironi på samme måte som mine barn, fortsetter Steenstrup.

 

Latter i motgang

Men hvilke fordeler kan det gi å ha velutviklet sans for humor som barn og voksen?

 

– Verden møter deg på en annen måte hvis du er blid. Det er selvsagt ikke alle morsomme folk som samtidig er blide, men humor blir i hvert fall godt mottatt. Da barna mine var små og satt i barnevogna og smilte, merket de at de fikk respons, at de ble bekreftet og ble lagt merke til. Som voksen er humor en fin ting for å takle vanskelige situasjoner. Det hjelper å ha evnen til å tulle med seg selv, og se situasjoner utenfra, sier Steenstrup.

 

Les også: Barn med humor blir bedre likt

 

– Å kunne le når livet er som tråest, er en god egenskap. Humor er en overlevelsesstrategi for mange, det kan gjøre kjipe situasjoner lettere, konkluderer komikeren.

 

Livsmestring

Steemstrup har inntrykk av jenter i like stor grad som gutter får aksept for å være morsomme.

 

– Folk synes kanskje det er mer slitsomt med høylytte jenter, og at guttene får «lov» til å bråke mer uten å bli hysjet på. Jenter som er vittige og kjappe i replikken blir nok behandlet ganske likt som guttene. Humor er et felt der jenter kan hevde seg, de ligger jo litt frampå, sånn smarthetsmessig, sier Steenstrup.

 

Les også: Lek eller alvor - ser du forskjellen?

 

– Det viktigste i livet er ikke å være morsom. Det er viktigere å være snill. Men jeg tror humor kan bidra til god livsmestring.

 

Kan bli tvangstrøye

Kan det gi noen ulemper å være «den morsomme»?

 

– Det er aller mest fordeler med å ha sans for humor, men noen kan kanskje komme i en «klassens klovn»-rolle, der det alltid er forventet at du skal være gøyal. Da kan det å være morsom fungere som en slags tvangstrøye. I tillegg kan man ha en litt lenger vei å gå for å bli tatt på alvor. Det kan bli vanskelig å ha en dag der du føler for å være dritsur eller kverulant, sier Steenstrup.

 

Sosial ressurs

– På mange måter er humor barns måte å oppdage verden på, sier professor emeritus i førskolepedagogikk, Frode Søbstad. Han har forsket på barn og humor i nærmere 30 år.

 

Gjennom lek med ord og tanker, utforsker barn livet og verden rundt seg. Det overraskende, merkelige, ting som ikke passer sammen, kan ofte bli gjenstand for latter og glede hos barn.

Frode Søbstad. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

 

– Humor og kreativitet henger nøye sammen. Barn som er kreative, er ofte morsomme. Stort sett er de morsomme barna populære, og verdsettes av voksne og andre barn rundt seg. Humor er en stor sosial ressurs, sier Søbstad, som har skrevet flere fagbøker om temaet barn og humor.

 

Mindre fantasifull med årene

Humoren endrer seg når man blir eldre, og har større forskjeller knyttet til alder enn kjønn, mener Søbstad.

 

– Hvordan kan voksne legge til rette for at barn skal få utvikle sine humoristiske sider?

 

– I familien kan man gi rom for å leke med ord og tanker. Le med, og gi ros hvis barnet er kreativt, morsomt og får andre i godt humør.

 

– Er humoristiske barn mer tilbøyelige til å være humoristiske også som voksne?

 

– Tja. Blir vi gamle og sure, eller holder vi på humoren ...? Det er kanskje sånn at man er morsommere, kvikkere og mer kreativ som barn og ungdom. Man blir nok mindre fantasifull med årene. Mange vil gå over i stereotype tankespor, mens noen beholder en leken holdning til verden hele veien, sier Søbstad.

 

Har du lest denne artikkelen? «Klos», «plegging» og «spøkepølse»: Hva er din «familielekt»?

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale