Når er det greit at barna vil slutte med fritidsaktivitetene sine?
Den dagen kommer for de aller fleste foreldre, når barnet forteller at det ikke lenger vil være med i håndballaget, speideren, korpset eller hva det måtte være de går på. Noen foreldre opplever også at barna stadig slutter med én aktivitiet, for så å begynne på en ny.
Men hvordan bør man som forelder forholde seg til barn som vil kutte ut fritidsaktiviteten sin? Lar man bare barnet bestemme, eller skylder man tvert imot barna å forsøke andre løsninger først?
– Fritidsaktiviteter er, på sitt beste, en utrolig potent kilde til utvikling. Det er en arena hvor barn kan dyrke sine interesser i fellesskap med andre barn og voksne som liker de samme tingene, der vennskap kan knyttes eller styrkes, eller viktige relasjoner til voksne rollemodeller utenfor hjemmet kan oppstå, sier Tommy Sotkajærvi, psykolog ved familiebaserte tjenester i Røyken kommune.
Les også: Derfor styrker friluftsliv familiesamholdet
Arena for mestring
Aktivitetene kan hjelpe barnet å lære seg nyttige og viktige egenskaper, og ofte innebærer de sunn, fysisk aktivitet. Dessuten bringer barnas fritidsaktiviteter ofte sammen lokalsamfunn og foreldre, der nettverk, vennskap og fellesskap styrkes – noe som igjen er et gode for barna. Og kanskje viktigst: Fritidsaktiviteter en arena for mestring og glede.
Han legger til at fritidsaktiviteter også ofte innebærer å møte nederlag eller perioder der det er lenge mellom mestringsopplevelsene. Og at aktivitetene også kan være utfordrende hvis man opplever konflikter eller manglende følelse av tilhørighet med andre barn som deltar i samme klubb eller lag, eller hvis samspillet med ansvarlige voksenpersoner fungerer dårlig.
– Tidsaspektet er også en faktor. Mange aktiviteter som kræsjer med hverandre, eller som stiller krav som går på bekostning av for eksempel skolearbeid, kan skape stress for både voksne og barn. Og noen ganger kan hendelser i andre områder av barnets liv gjøre at det blir vanskelig for voksne eller barnet å opprettholde en fritidsaktivitet som det ellers nyter godt av.
Les også: Hvilken foreldretype er du?
Bør respekteres
Ann Jeanette Heitmann er familieterapeut, og står bak Samtaleverkstedet – et foredrags- og veiledningsforum for blant annet foreldre. Hun mener det er viktig å se på den totale situasjonen til hvert enkelt barn: Hvis barnet har venner, trives og utvikler seg som det skal, men ikke ønsker å være med på aktiviteter, så bør dette respekteres.
Les også: Bør man hjelpe bar med å få venner?
Hvis barnet har negative opplevelser knyttet til sosiale sammenhenger i barnehagen eller på skolen kan det ifølge familieterapeuten være skeptisk til å gå inn på nye arenaer. Da trenger det ekstra oppfølging, og at foreldrene er mer til stede, i hvert fall i begynnelsen.
– Det er ofte mer naturlig at foreldre deltar i sosiale aktiviteter enn i skolesammenheng. For mange er det også veldig verdifullt å ha et nettverk av venner utenfor skolen, sier hun.
Les også: 15 tips om grensesetting
Hva ligger bak?
Om barnet gir uttrykk for at det ikke ønsker å drive med fritidsaktiviteter, oppfordrer psykolog Tommy Sotkajærvi foreldre til å utforske hva som står i veien.
– Kanskje kan det være at barnet trenger litt ekstra god støtte, eller litt hjelp om det er engstelig for noe. Samtidig er fritidsaktiviteter så mangt: Om barnet hevder at det ikke ønsker å være med på fritidsaktiviteter, kan det rett og slett være at man ennå ikke har funnet den riktige aktiviteten, sier Sotkajærvi.
Han mener det alltid er lurt å lytte til hva barnet selv tenker og mener om ting som påvirker barnets liv. Ingen har godt av at barnet bruker mye av sin fritid på en aktivitet som ikke gir glede eller mestring.
– Når man lytter til barnet, kan man også hjelpe det med å utforske hva som ligger bak ønsket om å gi opp en aktivitet, påpeker Sotkajærvi, og sier det kan være lurt å stille følgende spørsmål: Er det noe forbigående som gjør at barnet ønsker å gi opp? Er det konflikter med andre barn eller voksenpersoner? Er det stagnering eller nedtur i resultater? Eller er det rett og slett kjedelig?
Les også: Dette vil barna huske deg for
Inngå kompromisser
Kanskje er det mer permanent, som at barnet rett og slett ikke liker, eller har mistet interessen for, aktiviteten. Kanskje vil barnet prioritere andre ting. Som forelder gir denne informasjonen godt grunnlag for hvordan man bør gå frem.
– Forbigående utfordringer kan man støtte barnet gjennom, eller hjelpe det med å løse, og kanskje kommer gleden og lysten tilbake da. Tenker man at det er mer permanent, bør man bli sikker før barnet får slutte.
Ofte er det lurt å søke etter kompromisser, mener psykolog Sotkajærvi.
– Kanskje man kan bli enige om at barnet gjennomfører en kursrekke man har betalt for, eller prøve en måned til før det gir opp. Å sette noen rammer for barnets deltagelse i fritidsaktiviteter er sunt og bra, og er noe man kan være tydelig på allerede når barnet vurderer å begynne på en fritidsaktivitet.
Han får støtte av famileterapeut Heitmann, som understreker at det er viktig å lytte til barnets ønsker, men samtidig lære barnet å balansere mellom egne og fellesskapets behov.
– Er barnet med i lagidrett eller teater som avhenger av hans eller hennes deltakelse, er det viktig at barnet forstår at det kan være nødvendig å stå løpet ut en periode. Men mistrives barnet på aktiviteten over tid, er det viktig at barnet ikke blir presset til å fortsette, men blir møtt med forståelse og får lov til å avslutte aktiviteten, råder hun.
Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no
