Har vurdert å flytte for å få mer hjelp: Tvillingmorens kommune scorer 2,17 av 5 poeng i UNICEF-rapport

GLADE SMÅROLLINGER: De premature tvillingene Jesper og Ada Hogstad vil trenge ekstra oppfølging og ressurser i varierende grad fordi de ble født i uke 23. Foto: Helge Mikalsen VG

Kommunerapporten 2018: Det er uakseptabelt at tjenester og tilbud til barna er avhengig av adresse og kommune, sier assisterende generalsekretær i UNICEF Norge.

Tidligere har Familieklubben skrevet om tvillingene Jesper og Ada, som ble født i uke 23. På grunn av tidlig fødsel, har treåringene fortsatt behov for utstrakt tjenestetilbud fra kommunen.

Men tilfeldigvis bor den lille familien i en storkommune som ligger langt nede på UNICEFS rangering

les også
– Jesper var halvannet år første gang jeg hørte stemmen hans

– Jeg synes det burde være likt tilbud uavhengig av hvilken kommune man bor i. Jeg har flere ganger vurdert og undersøkt muligheten for å flytte, selv om det er her jeg ønsker å bo og la ungene vokse opp, og sånn bør det ikke være, sier barnas mor, Trine Hogstad, til Familieklubben.

Hun får støtte av Kim N. Gabrielli, assisterende generalsekretær i UNICEF Norge:

– Det er grunnleggende uakseptabelt at tjenester og tilbud til barna er avhengig av på hvilken adresse og i hvilken kommune de bor, sier han i en pressemelding fra NTB.

Krav på hjelp

les også
Slik blir bilferien bra 

Siden 2014 UNICEF Norge årlig utført analysen der de ser på hvor mye penger hver enkelt kommune i Norge bruker per barn, og i hvilken grad de leverer de tjenestene barn har krav på. I 2017 er det fortsatt store forskjeller mellom kommunene.

– I tillegg går utviklingen i feil vei, forskjellene har nemlig økt mellom de beste og de dårligste kommunene i rangeringen siden 2014. Det skal være barnets behov som styrer hvilket tilbud den enkelte gutt og jente får, sier Gabrielli.

Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

– Nest etter familien er antagelig kommunen den viktigste arenaen for å innfri barns grunnleggende rettigheter. Barn har rett til et likeverdig tilbud ifølge Barnekonvensjonen, uavhengig av hvilken kommune de vokser opp i.

les også
Er dette deg i julen?

Les også: Alternativ julekalender: – Barna får en annen helt annen gledesfølelse

Store ulikheter

I årets kommuneanalyse er det både stor forskjell på kvalitet i tilbudet, og på hvor mye penger hver enkelt kommune bruker på barna. Det er også store forskjeller på hvilken type kommune et barn vokser opp i.

– For et barn som bor i en kraftkommune, eller i en liten kommune, er oddsen for å få et bedre tilbud klart bedre, enn hvis det samme barnet vokser opp i en av de store kommunene eller storbyene. Kraftkommuner og de små kommunene bruker også mer penger per barn, sier Gabrielli.

Det skiller fortsatt flere hundre tusen kroner mellom kommunene som bruker mest og minst per barn. De små kommunene bruker 50 prosent mer enn de største kommunene per barn.

les også
Barna har talt: Slik er drømmeferien vår

Les også: Hvorfor snakker vi forskjellig til gutter og jenter?

I FIN FORM: Men Jesper og Ada følges fortsatt av prematurteam i kommunen, prematurteam på det lokale sykehuset, psykologisk-pedagogisk tjeneste (PPT), barnelege på sykehuset, fastlege, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, ernæringsfysiolog, spiseteam lokalt, spiseteam på Rikshospitalet, magespesialist på Ullevål, oppfølging av trakeostomien på Rikshospitalet, øyelege og barnehage, i tillegg til å ha døgnassistanse i hjemmet. Foto: Helge Mikalsen / VG

Burde score likt

Kommunene som bruker mest penger per barn, leverer det beste tjenestetilbudet.

– Eksempelvis bruker Bykle, kommunen som scorer best i 2017, 226 000 kroner per barn i kommunen. Hornindal bruker 97 000 kroner per barn. Bykle scorer 4,5 av 5 mulige poeng i rangeringen vår, mens Hornindal scorer 2,2 poeng.

Det som skiller disse kommunene er 129 000 kroner per barn fra kommunen, og en biltur på 9 timer.

Jesper, Ada og Trine Hogstads kommune, Skien, scorer 2,17 av 5 mulige poeng.

les også
Slik snakker du med barna om skremmende nyheter

– Kommuner som har like rammebetingelser og inntektsstrømmer burde score likt. Slik er det nødvendigvis ikke. I 2017 finner vi små kommuner både på topp (Bykle og Nesseby), og på bunn (Sokndal) i rangeringen.

Et annet eksempel Gabrielli trekker frem, er hjemmebesøk i forbindelse med fødsel.

– Sarpsborg og Ullensaker har omtrent like utgifter til kommunehelsetjenesten, men 99 prosent av nyfødte barn får hjemmebesøk innen 2 uker i Sarpsborg. I Ullensaker er denne andelen helt ende på 39 prosent.

les også
Mindfulness for småbarnsforeldre

Familieklubben skrev i sommer om Oda Weider-Krog, som startet opplysningskampanjen for å få bedre oppfølging for gravide og nybakte mødre.

– Det er vanskelig å forstå og akseptere at kommuner som har like rammebetingelser og som ofte kun ligger et steinkast fra hverandre tilbyr så ulik kvalitet i tjenestene til barna, sier Gabrielli.

Les også: Slik takler du fødselsangst

TALLENES TALE: Forskjellene mellom de dårligste og de beste kommunene øker. Illustrasjon: UNICEF Norge

Forskjellene øker

Årets tall viser også at gapet fortsetter å øke for fjerde år på rad mellom kommunene som topper og de som kommer sist i rangeringen. 

les også
Hvilken foreldretype er du?

– Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at vi i Norge ikke klarer å utjevne forskjellen mellom de beste og dårligste kommunene. For fjerde år på rad øker forskjellene og barna i disse kommunene sakker akterut sammenlignet med barn på andre steder i Norge, sier Gabrielli.

Meningen med kommuneanalysen er å belyse de store geografiske ulikhetene i Kommune-Norge som FNs barnekomité påpekte allerede i 2010. 

Les også: Antall barn med senskader har økt

les også
Slik lærer du barna å konsentrere seg

– UNICEFs kommuneanalyse er ikke ment å henge ut enkeltkommuner. Tvert imot er den ment som et verktøy for å se hvor skoen trykker. Ved å ta resultatene på alvor, kan en kommune aktivt gå inn å styrke tjenestetilbudet. Vi ønsker å legge til rette for gode diskusjoner både på nasjonalt og lokalt nivå for å komme disse ulikhetene til livs, sier Gabrielli. 

Om undersøkelsen 

UNICEF Norges kommuneanalyse ser på kommunenes rapporteringer til Statistisk sentralbyrå innen barnevern, skole, barnehage, kommunehelsetjeneste og kulturtilbud. Kommunene rangeres i forhold til hverandre på en skala fra 1 til 5, hvor 5 er best.

De ti beste kommunene i 2017: 

Bykle, Unjárga/Nesseby, Bygland, Tinn, Rollag, Sunndal, Raarvihke/Røyrvik, Tokke, Karlsøy, Hemnes. 

De ti kommunene på bunn: 

Sokndal, Røyken, Selje, Vegårshei, Stranda, Nannestad, Nesodden, Frogn, Hareid, Giske.

I 2017 brukte norske kommuner mellom 19 % og 48 % av sine totale budsjett på tjenester til barn og unge.

les også
Veldedig jul skaper samhold mellom mor og datter

De små kommunene bruker 50 prosent mer per barn til tjenester enn de store kommunene (kr 108.000 vs. 160.000), viser tall fra UNICEF Norge Kommuneanalysen.

Les også: – Smertelig klar over hvor heldig jeg er

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Vis alle tilbudene

Til deg som medlem:

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale