Generasjonsbolig: – Et godt valg for mange

TRE GENERASJONER UNDER SAMME TAK: Silje Dahl Jacobsen og samboeren Daniel Schei bor sammen med datteren Emma i samme hus som Daniels foreldre, Jane og Tom. Annenhver uke flytter også Theodor og Mathea inn. Foto: Jeanette Bækkevold

I denne familien trives tre generasjoner under samme tak. Men det er flere ting du bør tenke på om du vurderer noe lignende.

På gårdsplassen utenfor en gedigen enebolig på Strømmen blir vi ønsket velkommen av Silje Dahl Jacobsen (25) og samboeren Daniel Schei (33). Her bor de sammen med sin halvannet år gamle datteren Emma – og Daniels foreldre Jane (60) og Tom (63). 

Annenhver uke flytter også Theodor (9) og Mathea (7) inn, og det blir enda mer liv og latter i det store huset.

les også
Søvn: - En uthvilt familie er en glad familie

– Huset ble bygget av min morfar og oldefar i 1950. Den lokale industribedriften Strømmen Stål delte ut tomter til sine ansatte, og min oldefar fikk denne. Her har det alltid bodd to generasjoner, forteller Daniel.

Han var fem år gammel da foreldrene tok over huset etter besteforeldrene. De pusset opp, bygget ut og flyttet inn i andre etasje, mens de eldre ble boende i etasjen under. I dag ser Daniel med glede tilbake på tiden han fikk tilbringe så tett sammen med storfamilien under oppveksten.

Blogg: Spørreskjema for potensielle besteforeldre

Ville beholde huset

Etter å ha bodd borte i noen år, flyttet Daniel for åtte år siden tilbake til barndomshjemmet. Begge besteforeldrene var da gått bort, og han visste at det store huset ville bli lagt ut for salg dersom han ikke selv overtok boligen. Selv om valget var relativt enkelt, legger han ikke skjul på at han hadde noen betenkeligheter rundt å skulle bo under samme tak som foreldrene i voksen alder.

Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

– Jeg var redd vi kanskje ville forstyrre hverandre mye, at det skulle bli mas om alt som måtte gjøres og at de ville forsøke å styre hverdagen min. Disse bekymringene viste seg heldigvis raskt å være ubegrunnet.

VED SAMME BORD: – Man kommer veldig nært innpå hverandre og blir godt kjent når man bor så tett som vi gjør, sier Silje Dahl Jacobsen, men understreker at alle er veldig bevisste på å respektere hverandres grenser. Foto: Jeanette Bækkevold

Da Silje flyttet inn for tre år siden var hun på mange måter forberedt på hva hun gikk til. Selv har hun vokst opp i Stavanger med besteforeldrene som nærmeste naboer. 

– Jeg var i grunnen utelukkende positiv til denne boformen, og synes det er flott at barna og besteforeldrene får et så nært forhold.

Les også: Hver generasjon gjør sin foreldretabbe

Bevisste på hverandres grenser

les også
Nå er det kult å kjøpe julegavene brukt

De voksne er skjønt enige om at alle har gjensidig glede av hverandre. Mens de eldste setter stor pris på at Daniel og Silje kan hjelpe til med å vedlikeholde det store huset, forteller de yngre på sin side at det er flott å ha noen som mer enn gjerne stiller opp som barnevakt for barnebarna.

– Man kommer veldig nært innpå hverandre og blir godt kjent når man bor så tett som vi gjør. Vi er flinke til å snakke sammen, avklare ønsker og forventninger og ta opp det som føles problematisk. Denne åpenheten tror jeg er avgjørende for at bofellesskapet fungerer så godt som det gjør, sier Silje, og legger til:

– Vi er veldig bevisste på å respektere hverandres grenser og at alle har rett til privatliv. Barna vet for eksempel at de skal banke på døren om de ønsker å besøke Mimmi og Bess. 

Les også: Dette vil barna huske deg for

På spørsmål om hva som er det beste ved å bo i samme hus som besteforeldrene, kommer det raskt fra Theodor og Mathea:

– Det beste er at vi kan møte dem ofte! Vi liker å leke, overnatte og bare ha dem rundt oss!

GIKK MOT STRØMMEN: Da samboerparet Silje og Daniel flyttet tilbake til generasjonsboligen på Strømmen der Daniel selv vokste opp, var det en mer uvanlig ting å gjøre enn for bare et par generasjoner siden. Foto: Jeanette Bækkevold

Gjensyn med gamle utfordringer

les også
Dette øker samholdet i familien

– Å bo i en generasjonsbolig kan for mange være et veldig godt valg. Mange har på denne måten fått muligheten til å kjøpe seg drømmehuset. Ved å bo slik kan man dele på kostnader til for eksempel vedlikehold, ha lett tilgang til barnevakt og muligheten til å hjelpe hverandre i en ofte travel hverdag, sier Lennart Lorås. Han er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet og underviser i blant annet familieterapi.

Lennart Lorås. Foto: Høgskulen på Vestlandet

Ved å bo i en generasjonsbolig ligger også mulighetene til rette for at barna kan få et bedre forhold til sine besteforeldre. En boform hvor alle kan være til gjensidig glede, nytte og hjelp for hverandre. 

Men med store fordeler følger likevel også en del utfordringer.

les også
Hva gjør du når barnet er skjermavhengig?

– Det er gjerne slik at det var en grunn til at du som voksen valgte å flytte hjemmefra: Muligheten til å endelig få bestemme selv, følge dine egne rutiner og lignende. Ved å bo i en generasjonsbolig har ofte de utfordringene som gjorde at du på et tidspunkt valgte å flytte hjemmefra, en tendens til å komme tilbake, påpeker Lorås, og utdyper:

– De fleste familier er organisert på en slik måte at det eksisterer tydelige uskrevne regler for hva vi velger å snakke om eller ikke, for på den måten å unngå konflikter. Å bo så tett sammen krever en åpen og god kommunikasjon hvor alle er villige til å lytte til hverandre.

Les også: Flyttet ut av byen – og tilbake igjen

Vurderer du en lignende boform?

I så fall er det viktig å ha snakket om disse tingene på forhånd:

* Hvilke tema er det vi i min familie velger å ikke snakke om? Hvilke av disse temaene kan bli aktualisert ved å bo i samme bolig?

* Hva forventer dere av hverandre dersom dere skal bo slik?

* Kan det være hensiktsmessig å ha noen regler for hva som er greit og ikke, for eksempel med tanke på besøk, hjelp til barnepass, lydnivå og lignende?

* Hvordan skal dere løse det økonomiske aspektet?

les også
Solberg: Nordmenn må få flere barn

* Hvordan vil eventuelle søsken forholde seg til en potensiell skjevfordeling av utgifter? For eksempel dersom den yngre generasjon skal betale en mindre del av kostnadene grunnet at de hjelper de eldre med pleie, handling eller andre gjøremål?

* Hva vil dere gjøre dersom en fra foreldregenerasjonen dør og den gjenlevende ikke lenger kan bo alene? Skal deres eierandel legges ut til takst, eller skal den yngre generasjon i den andre boenheten ha fortrinnsrett? I så fall, hvordan forholder eventuelle andre arvinger seg til dette?
Kilde: Lennart Lorås

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Vis alle tilbudene

Til deg som medlem:

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Du må eller for å se dette tilbudet.

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale