Først ble de skilt. Så ble de naboer.

TETT PÅ: Espen og Beate er skilt, men bor i samme nabolag og har delt omsorg for Maia og Mathias. God dialog og raushet er viktig for å få det til å funke, mener de. Foto: Eva Kylland/VG

Hva bør man tenke på når man blir naboer etter skilsmissen? Økonomi kan være avgjørende for hvor man bosetter seg etter et brudd, ifølge forsker.

Da Beate Henriksen (38) og Espen Arntzen (39) fra Kristiansand bestemte seg for å gå fra hverandre for drøye tre år siden, ønsket de at barna Mathias (8) og Maia (6) skulle bo hos dem annenhver uke.
 
– Vi hadde jobbet med forholdet vårt i to år, gått i parterapi og tatt ulike grep for å få det til å fungere for oss begge, men innså til slutt at det ikke gikk lenger. Det var et rolig brudd uten krangling, forteller Beate.

Les også: Det du bør si til barn med to bosteder
 
Det første året leide de hver sin leilighet i nærheten av hverandre. Etter hvert kjøpte Espen et rekkehus. Beate er selv vokst opp i dette nabolaget, som er i nærheten av skolen hvor barna går. Hun fikk tilbud om å leie et rekkehus av en kollega.
 
– Først ville jeg høre med Espen om hva han tenkte om å få meg som nabo. Det var han heldigvis positiv til, sier Beate.

LAGARBEID: Det har vært viktig for Beate og Espen å vise barna at de samarbeider og er venner selv om de ikke lenger bor med hverandre. Foto: Eva Kylland/VG

Det bekrefter Espen. 
 
– Barna har sitt nettverk rundt seg uansett om de er hos meg eller Beate, de går den samme skoleveien hver dag og tar følge med de samme barna. For meg har det vært viktig å vise barna at vi som foreldre samarbeider og er venner selv om vi ikke bor sammen lenger, sier han.

Barna løp frem og tilbake

I starten tenkte Beate mye på om de ville klare å ha felles regler overfor barna, og om Mathias og Maia ville bli forvirret når foreldrene bodde så nærme hverandre. At de kanskje ville komme løpende mellom hjemmene.
 
– Jeg legger sosiale avtaler med venner til den uken barna er hos Espen. Vi ble enige om at de ikke skulle få overnatte hos meg når det er Espens uke, og omvendt. Dette krevde selvsagt en tilvenning for oss alle fire. I starten løp de litt frem og tilbake, og det var bare hyggelig.
 
Espen er enig.
 
– Det føles godt å vite at jeg kan se barna også den uken de ikke bor hos meg. På den måten blir ikke samværet så oppdelt. Vi har en del felles ting til barna, som sykler og akebrett, og det er praktisk å vite at dette aldri er langt unna. Beate og jeg er også rause med hverandre, og hjelper til med barnepass om det trengs, sier han. 

Les også: Huset er for lite den ene uka og for stort den neste

Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Traumatisk for barna

les også
Hva gjør du når barnet ditt stenger noen ute?

Beate legger ikke skjul på at det å gå gjennom et brudd oppleves traumatisk for alle parter, og aller mest for barna.
 
– Maia var såpass liten da vi gikk fra hverandre, så hun husker ikke lenger at Espen og jeg har vært kjærester. Mathias derimot, husker det veldig godt og han kommer nok alltid til å ha et ønske om at vi kan bli kjærester igjen. Ingen av oss er i nye forhold, men vi er enige om å informere hverandre dersom det skjer og ha en åpen kommunikasjon overfor barna.
 
Det at de hele tiden har valgt å sette barna i fokus, tror Beate er hovedgrunnen til at hun og Espen samarbeider så godt. 
 
– Vi har en god dialog, er rause mot hverandre, behandler hverandre med respekt og krangler aldri. Selvsagt har vi våre ting som alle andre skilte foreldre, og kan blant annet diskutere om hvor uteklærne er, men i all hovedsak fungerer det fint.

Les også: Hva når familien må flytte?
 
Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen har inntrykk av at mange foreldre ser verdien i å bo nær hverandre etter et brudd, men at økonomi, nettverk og jobbsituasjon har mye å si for hvor de faktisk bosetter seg.
 
– Minst en må flytte, og det er ikke alltid like lett å finne noe i nærheten til en overkommelig pris. Trives man godt i et nabolag fra før er nok tanken på å bli boende mer nærliggende, enn om man alltid har lengtet etter å flytte for eksempel til der man selv kommer fra.
 

Elisabeth Gerhardsen
Elisabeth Gerhardsen. Foto: Cappelen Damm
Hvor bevisst man klarer å være på barnas behov har nok mye å si også, for hvor mye innsats hver av foreldrene legger i å finne bolig nær hverandre, selv om det i blant kan oppleves som et umulig valg.
 
– Skyldes bruddet at den ene har funnet en annen, kan det føles ubehagelig å etablere seg med den nye i sitt gamle nabolag, og risikere å bli gjenstand for sladder eller fordømmelse. Det er heller ikke sikkert at den som føler seg bedratt og forlatt er så ivrig på å få eksens lykke gnidd inn daglig, forteller Gerhardsen.
 
Hun tror den største utfordringen ved å bo svært nær er at barna lettere vil komme og gå som de vil, og man kan føle at man må konkurrere med eksen for å få barna til å bli i huset.
 
– Kanskje snur barnet i døra om man serverer en upopulær middag, for å sjekke hva som står på menyen hos den andre. Ved små og store konflikter mellom voksne og barn vil barna nok lettere springe over til den andre forelderen. Det kan føles sårt å se at femåringen som har slått seg automatisk løper inn til mammaen for å få trøst, selv om det er deg han bor hos denne uken.

Sosiale fordeler

Gerhardsen påpeker at den store fordelen for barna er at det blir mye enklere sosialt. Jo yngre barn, jo mindre geografisk radius har de, slik at venner som befinner seg flere kilometer unna annenhver uke blir svært vanskelig å opprettholde kontakt med. Barnas venner slipper å prøve å holde rede på hvilke helger og uker de er tilgjengelige, og dermed er det større sjanse for at barnets sosiale liv ikke blir skadelidende av skilsmissen.

Les også: Fra kjernefamilie til stjernefamilie
 
– Det føles nok trygt for barn å ha begge foreldrene i nærheten, både for å kunne ha hyppig kontakt og slippe å savne den de til enhver tid ikke er hos. De slipper å leve så veldig i en koffert hele tiden, siden det er kort vei dersom det er noe utstyr eller et plagg de trenger, sier Gerhardsen, og legger til:
 
– Foreldre som bor nær hverandre vil lettere kunne følge opp barnas fritidsaktiviteter, og begge får like kort vei til konferansetimer og skoleavslutninger. Ikke minst kan foreldrene avlaste hverandre på en mer smidig måte enn om de bor langt fra hverandre.

Beate Henriksen og Espen Arntzen. Foto: Eva Kylland/VG

 
Skal man bo tett sammen vil noen utfordringer bli enklere å løse, som for eksempel at gjenglemte klær lettere kan hentes, samtidig vil du antagelig måtte samarbeide vel så tett med eksen din, siden det at barna gjerne springer i mellom gjør at dere vil ha hyppigere, og ikke minst mer uregelmessig kontakt.
 
– Jeg tror at jo mer rigid man er som voksen, jo mer kontroll man ønsker å ha på tidspunktene for samvær, og på barnas klær og utstyr, jo vanskeligere kan det være å bo svært tett, sier Gerhardsen.

Les også: Skilt og voksenblakk

Tips fra Beate Henriksen

  • Vær nøye med å avklare regler på forhånd; er det for eksempel ok at barna plutselig står på døra kl 10 en søndagsmorgen?
  • Vis raushet; fremsnakk hverandre foran barna, behandle hverandre med respekt, vær ærlige og samtidig snakk ordentlig til hverandre.
  • Noen ganger må man svelge mange kameler, men tenk at du gjør det for barnas skyld.
  • Å gå gjennom et brudd er noe av det mest traumatiske man kan oppleve. Man vil alltid være redd for ikke å strekke til, eller at barna skal foretrekke den ene fremfor den andre.
  • Vær trygg på at det du gjør er bra nok, og ikke vær redd for å søke profesjonell hjelp dersom du trenger det. Familiens hus eller helsestasjonen er et lavterskeltilbud du kan ta kontakt med dersom det er ting du lurer på eller trenger hjelp til.
  • Vær en tydelig forelder med forutsigbare grenser og regler, men overøs samtidig barna dine med kjærlighet.

 
 

  
 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Vis alle tilbudene

Til deg som medlem:

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale